Æresdoktorar ved OsloMet

Den svensk-samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba mottar æresdoktorgraden for sin betydningsfulle og lange kunstnariske innsats. Gjennom det kunstnariske arbeidet sitt som tekstilkunstnar, målar og grafikar er ho ein av Sapmis mest internasjonalt anerkjende og sentrale kunstnarar.  

Kunsten hennar formidlar samisk kvardag og historie, med ein bodskap om at vi må ta vare på naturressursane. Ho er medgrunnleggar av Mázejoavku (Masi-gruppa) og Samisk Kunstnarforbund, og har på bakgrunn av virket sitt blitt tildelt ei rekke høgthengande utmerkingar.  

Med utnemninga av Marakatt-Labba som æresdoktor løfter OsloMet fram betydninga av det kunstnariske arbeidet med særleg vekt på samisk kunst og kultur, og kunsten si rolle i miljøkampen. Tildelinga støttar opp om OsloMet sitt mål om ei berekraftig utvikling.

Dr. Tedros er generaldirektør i Verdas helseorganisasjon (WHO). Han mottar æresdoktorgraden for sitt livslange arbeid for folkehelsa i ulike rollar, sist som generaldirektør i Verdas helseorganisasjon.

Særleg er Dr. Tedros kjend for innsatsen sin under Covid-pandemien, men også innsatsen mot aids, mor-barn-helse, familieplanlegging og generelt for folkehelse med vekt på vilkåra for dei fattigaste og mest sårbare.  

Dr. Tedros sitt bidrag til global helse og folkehelsa, i tillegg til dedikasjon hans til bruk av kunnskap og forsking, har stor innverknad både på helsevesenet og helsevitskapen. OsloMet ønsker å hedre arbeidet hans ved å utnemne han til æresdoktor.

Den filippinske journalisten Maria Ressa er grunnleggaren av nyheitstenesta Rappler. Ressa mottar æresdoktorgraden for sin kamp for ytringsfridom og mot falske nyheiter og manipulasjon av det offentlege ordskiftet. Gjennom arbeidet sitt har ho vist stort mot og har halde fram arbeidet sitt til tross for at det har sett henne i personleg fare.  

For arbeidet sitt for å beskytta ytringsfridomen har ho mottatt ei rekke utmerkingar og prisar, mellom anna Nobels fredspris i 2021. Ressa er professor of professional practice ved Columbia University.

Tildelinga til Ressa for hennar kamp for ytringsfridom og demokrati er knytt til OsloMets mål om eit velfungerande demokrati og kompetanse for ei uforutsigbar verd.

Charles Catania (fødd 1936) er utnemnd til æresdoktor ved OsloMet for det omfattande arbeidet sitt innan åtferdsanalyse.

Catania tok doktorgrada si ved Harvard University, og er professor emeritus ved University of Maryland, der han gjennomførte brorparten av sitt yrkesaktive liv.

Catania var gjennom sin postdok-periode knytt til laboratoriet til den anerkjende åtferdspsykologen B.F. Skinner ved Harvard; ein vitskapleg årestad med svært stor betydning for utviklinga av internasjonal åtferdsanalyse som fagfelt.

Aller mest kjent er Catania sannsynlegvis for læreboka «Learning» som svært mange studentar har brukt sidan første utgåve kom i 1979. Boka er eit døme på pedagogikk på høgt nivå, kopla med fagleg tyngd. Læreboka, i siste utgåve, blir framleis brukt ved Institutt for åtferdsvitskap.

Dr. Catania har besøkt Noreg ved fleire høve, og har gjennom karrieren sin hatt tett kontakt med norske fagmiljø på feltet. 

Marit Vogt-Svendsen (fødd 1949) er utnemnd til æresdoktor ved OsloMet for innsatsen sin og engasjementet sitt for norsk teiknspråk.

Vogt-Svendsen blir rekna som ein pioner innanfor norsk teiknspråkforsking, og har gjennom forskinga bidrege til å auke medvitet og kunnskapen om teiknspråk og minoritetserfaringane til døve i både skuleverket og samfunnet elles. Ho avla den første doktorgradsavhandlinga om norsk teiknspråk i 1991, og var den første i landet som argumenterte for at norsk teiknspråk er eit sjølvstendig språksystem på linje med andre språksystem.

Arbeidet og erfaringane til Vogt-Svendsen var heilt avgjerande i prosessen som leidde fram til at norsk teiknspråk vart anerkjent som eit fullverdig offisielt språk i 1997. Arbeidet hennar har vidare bidrege til framveksten av sterke fagmiljø og teiknspråk- og tolkeutdanningar ved fleire høgare utdannings- og forskingsinstitusjonar i Noreg.

Vogt-Svendsen vart i 2007 tildelt Norges Døveforbunds menneskerettspris, og ho fekk også Språkrådets første teiknspråkpris.  

Gøsta Esping-Andersen (fødd 1947) er utnemnd til æresdoktor ved OsloMet for arbeidet sitt som ein verdsleiande teoretikar og empirisk forskar på tema knytt til velferdsstat og sosialpolitikk.

Esping-Andersen er professor i sosiologi ved Universitat Pompeu Fabra i Barcelona, og har doktorgrada si frå University of Wisconsin-Madison. Hans kanskje mest innverknadsrike vitskaplege arbeid er boka «The Three Worlds of Welfare Capitalism», der han identifiserer tre erketypar av velferdsstatar, basert på felles særdrag og historisk utvikling.

Esping-Andersens vitskaplege arbeid har hatt noko å seie langt utanfor sitt eige fagområde, og han har spelt ei vesentleg rolle i utviklinga av forsking og undervisning innanfor fleire vitskaplege disiplinar.

Robin Teigland (fødd 1964) er utnemnd til æresdoktor ved OsloMet på bakgrunn av rolla si som ein av Nordens leiande forskarar på digitaliseringsfeltet, og erfaringa si frå innovativ entreprenørskap.

Teigland er professor i leiing og digitalisering ved Chalmers University of Technology i Gøteborg, og har doktorgrada si frå Stockholm School of Economics. I perioden 2019 til 2023 var ho direktør for Ocean Data Factory; Sveriges første nasjonale havlaboratorium.