OsloMet samler kunnskap om IA-avtalen

Illistrasjonsbilde: bioingeniørstudenter prøver en protese på en pasient

Dyrt sykefravær

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv som det formelt heter, kom på plass i 2001 og var blant annet et forsøk på å få ned det som ble oppfattet å være et særnorsk høyt sykefravær på slutten av 90-tallet.

Ifølge NHO koster sykelønnen i Norge rundt 60 milliarder kroner årlig. Det totale sykefraværet i Norge i tredje kvartal 2018 var på 6,2 prosent ifølge SSB, hvorav det egenmeldte var på litt under 1 prosentpoeng, mens det legemeldte sykefraværet var på litt over 5 prosentpoeng. Det egenmeldte sykefraværet har ligget stabilt over tid på rundt 1 prosentpoeng. Selv små reduksjoner i sykefraværet kan gi samfunnet store besparelser.

Kort om IA-avtalen

IA-avtalen er et virkemiddel for å nå målsettingen om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen ble nylig fornyet for en ny fireårsperiode. Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet fikk i oppdrag å oppsummere nyere kunnskap knyttet til avtalen.

 

Effektene av IA-avtalen

- Det gode trepartssamarbeidet fortsetter gjennom en IA-avtale, som nå vil gjelde hele arbeidslivet og med virkemidler som treffer alle, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da den nye IA-avtalen ble presentert, 18. desember 2018.

Oppdraget med å sammenstille nyere kunnskap om IA-avtalen ble gitt til Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet i begynnelsen av 2018 og arbeidet ble ledet av Kjetil Frøyland, som er forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på OsloMet. Med seg hadde han forsker Tanja Haraldsdottir Nordberg og vitenskapelig assistent Oda Nedregård.

- Mens den gamle IA-avtalen hadde tre delmål knyttet til å redusere sykefraværet, øke sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne og øke gjennomsnittlig avgangsalder, er hovedfokuset i den nye avtalen å redusere sykefravær og å redusere frafallet, forklarer Kjetil Frøyland.

- Målet om inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne er tatt ut av den nye avtalen, og ser i stedet ut til å skulle dekkes gjennom inkluderingsdugnaden som regjeringen har igangsatt. Økt avgangsalder (delmål tre i den forrige perioden) var det eneste delmålet man faktisk nådde gjennom IA-arbeidet. Man kom omtrent halvveis når det gjelder å redusere sykefraværet (delmål 1), og enda kortere når det gjelder arbeidsinkludering av personer med nedsatt funksjonsevne (delmål 2), sier Frøyland.

Fragmentert kunnskap

I løpet av ett år har Frøyland og forskergruppen, i samarbeid med biblioteket ved OsloMet, vurdert nesten 3000 studier på leting etter ny kunnskap med relevans for IA-avtalen. Prosjektet endte opp med å ta et dypdykk i 85 studier som direkte eller indirekte sa noe om viktige tiltak for å nå IA-avtalens mål eller for få til et godt IA-arbeid.

- Vi opplever at nyere kunnskapsproduksjon med relevans for IA-avtalen er fragmentert og preget av avgrensede studier som hver for seg behandler underordnete temaer. Selv om partene bak IA-avtalen understreket nødvendigheten av å se de ulike delmålene i sammenheng for å nå hovedmålet om et mest mulig inkluderende arbeidsliv, er et hovedfunn at ingen nyere studier behandler helheten knyttet til IA-avtalen.

Et annet hovedfunn er at forholdsvis få effektstudier som er gjennomført har klar og direkte anvendbarhet for aktørene i feltet, og at det er utfordringer knyttet til å gjennomføre gode effektmålinger på dette feltet. ASD var spesielt opptatt av arbeidsplassens rolle som viktig arena for å skape et inkluderende arbeidsliv, men forholdsvis få studier belyser de prosesser som skjer på arbeidsplassen. Mens et praksis- og arbeidsplassnært fokus ofte er til stede i masteroppgaver og i artikler fra aktører som Idébanken (1) og lignende, så er det et klart inntrykk at det praksisnære fokuset på arbeidsplassen minsker i takt med økende akademisk status på publikasjonene.

- De studier som omhandler arbeidsplassnivået viser flere eksempler på godt IA-arbeid på arbeidsplasser der partene sammen jobber godt med arbeidsmiljøet, og har en aktiv og engasjert ledelse, sier prosjektlederen.

Frøyland påpeker også at flere studier framhever NAV Arbeidslivssenter som et av de viktigste virkemidlene i IA-arbeidet, men viser også at sentret ikke har prioritert arbeid med å øke sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne og øke avgangsalder (delmål 2 og 3). Det er særlig utfordringer knyttet til hvordan sentret og NAV-kontorene bedre kan kombinere system- og arbeidsplassrettet og individrettet bistand. Mens sentret har jobbet mest på systemnivå mot arbeidsplassene, har NAV ansvaret for å følge opp individene dette gjelder.

- Av spesielt interessante tiltak som belyses i de studiene vi har gjennomgått peker vi på etableringen av saksdrøftingsverksteder internt i NAV for håndtering av aktivitetskravet knyttet til sykefravær, samt en effektstudie som påviser klar virkning av dialogmøter på reduksjon i tid før tilbakekomst til arbeid etter langvarig sykefravær. Flere studier dokumenterer gode effekter av arbeidsinkludering gjennom tilnærmingen supported employment, men denne kunnskapen har i liten grad blitt tatt inn i IA-sammenheng.

Hvordan redusere sykefraværet og samtidig oppnå et mest mulig inkluderende arbeidsliv?

Dilemmaet politikerne står overfor er hvordan redusere sykefraværet uten å ramme de som virkelig er syke. Sykelønn er imidlertid fredet i den neste fireårsperioden, hvor regjeringen har forpliktet seg til å ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen, med mindre partene blir enige om noe annet. Men det presiseres i avtalen at partene likevel kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.

Frøyland mener at den nye avtalens vektlegging av arbeidsplassens betydning er et godt utgangspunkt.

- Det å løfte arbeidsplassen og dens rolle er bra. Men mange faktorer er av betydning for et inkluderende arbeidsliv. Selv om man ved å ta ut delmål 2 og 3 av avtaleteksten kanskje håper å unngå noe av målkonfliktene, vil likevel disse kryssende hensynene gjøre seg gjeldende i praksis ute i virksomhetene. Samtidig som virksomhetene skal redusere sykefraværet blir de eksponert for ønsker om å inkludere blant annet gjennom regjeringens inkluderingsdugnad.

Frøyland mener at man må se på de ulike områdene innen inkluderende arbeidsliv under ett for å lykkes.

- Ideelt sett mener jeg det ville være en fordel om man ser alle oppgavene i sammenheng for bedre å kunne utvikle kunnskap om hvordan sykefravær og inkludering av seniorer og personer med nedsatt arbeidsevne kan virke sammen for et mest mulig inkluderende arbeidsliv. Hva slags nivå på sykefravær i ulike bransjer og for ulike grupper bidrar best mulig til den totale inkluderingen? Det har vi etter 18 år med IA-satsing ingen kunnskap om, avslutter Frøyland.

(1) Idébanken er en informasjonstjeneste om inkluderende arbeidsliv. Vi deler ideer og kunnskap om sykefravær, arbeidsmiljø, seniorpolitikk og inkludering