Retningslinjer for autorisasjonsprøven i tolking

Fastsatt av OsloMet – storbyuniversitetet, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering 28.4.2022.

1. Virkeområde

Retningslinjene gjelder for gjennomføring av autorisasjonsprøven i tolking ved OsloMet – storbyuniversitetet (heretter OsloMet). 

2. Påmelding og kriterier for å få tilgang til prøven

Språk til autorisasjonsprøven kunngjøres to ganger i året.

Det er normalt to prøverunder i året. Påmelding skjer digitalt på OsloMets nettside. 

Kandidatene må betale en prøveavgift for å melde seg på. Prøveavgiften er et administrasjonsgebyr som ikke blir refundert. 

Påmelding og betaling må skje innen fristene som er fastsatt på OsloMets nettsider i forbindelse med hver prøverunde.

Kandidatene kan melde seg på til ett språk per prøverunde.

Kandidatens identitet kontrolleres ved påmelding til prøven.

3. Kandidater med bachelorgrad i tolking i offentlig sektor

Kandidater med bachelorgrad i tolking i offentlig sektor som kan fritas fra silingsprøven, må dokumentere oppnådd grad ved påmelding til prøven. Graden må være i samme språk som autorisasjonsprøven. Kandidatene må melde seg til prøven og betale oppmeldingsgebyr innen de fastsatte fristene på lik linje med kandidater uten bachelorgrad. 

4. Dokumentasjon på norskkunnskaper

Kandidaten må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravet for generell studiekompetanse på en av disse måtene: 

Annet: 

Dokumentasjon på norskkunnskaper skal skje ved påmelding til prøven. 

5. Gjennomføring av prøven

5.1 Hjelpemidler

Bruk av hjelpemidler er ikke tillatt ved silingsprøven. 

Til den muntlige delen er det tillatt å bruke ordbøker og termlister i elektronisk form og papirform. Bruk av elektroniske oppslagsverk og internett er tillatt.

Bruk av oversettelsesprogrammer og kommunikasjon med andre ved hjelp av ethvert hjelpemiddel, elektronisk eller annet, er ikke tillatt og blir regnet som fusk og fører til bortvisning fra prøvelokalet og automatisk stryk på prøven.

5.2 Muntlig prøve

Som hovedregel avholdes den muntlige delen av tolkeprøven i semesteret som følger umiddelbart etter semesteret da silingsprøven ble avholdt. 

OsloMet tar lydopptak av kandidatens prestasjon til den muntlige prøven slik at sensorene skal kunne støtte seg på det i sensureringen og for å sikre at den språkfaglige bedømmingen av prøven er etterprøvbar ved en eventuell klage.

Den muntlige prøven er unntatt offentlighet. Dette fordi oppgavebanken til den muntlige prøven er begrenset, og for å sikre en mest mulig rettferdig prøve for alle kandidater.

Kandidatene har ikke lov til å ta lydopptak under den muntlige prøven. 

Kandidatene har ikke lov til å videreformidle innholdet i oppgavene til den muntlige prøven.

5.3 Prøvenemndas sammensetning

Prøvenemnda består av en leder, tre sensorer og to personer som spiller rollen som tolkebrukere. To sensorer skal ha relevant høyere utdanning samt kompetanse i norsk og det aktuelle tolkespråket. En tredje sensor med tolkefaglig kompetanse skal bedømme tolkeferdighetene.

Dersom ingen av sensorene har morsmålskompetanse i norsk, kan den som spiller rollen som norsk tolkebruker i tillegg oppnevnes som hjelpesensor. Dersom ingen av sensorene har morsmålskompetanse i det aktuelle tolkespråket, kan den som spiller minoritetsspråklig tolkebruker oppnevnes som hjelpesensor i det aktuelle språket. 

Dersom det ikke er mulig å oppnevne ny språkfaglig sensor ved forfall i forbindelse med muntlig del av tolkeprøven, kan muntlig prøve gjennomføres med kun én språkfaglig sensor og en hjelpesensor som innehar den kompetansen som er nødvendig for at den samlede kompetanse i prøvenemnda muliggjør en forsvarlig bedømming.

Den ene som spiller tolkebruker med morsmålskompetanse i norsk, skal ha rollen som norsktalende. Den andre som spiller tolkebruker med morsmålkompetanse i det aktuelle tolkespråket, skal ha rollen som minoritetsspråklig.

5.4 Innholdet i prøven

OsloMet fastsetter innholdet i tolkeprøven innenfor rammen som er gitt i lov og forskrift. 

OsloMet skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. 

Sensureringen skal sikre det faglige nivået ved autorisasjonsordningen for tolker. 

Silingsprøven er normalt en skriftlig prøve. I språk uten skrifttradisjon der det ikke er mulig å avholde en skriftlig silingsprøve, kan OsloMet legge til rette for at kandidatene avlegger silingsprøven muntlig. OsloMet utarbeider egen instruks for dette.

Den muntlige prøven skal vise om kandidaten ved å tolke konsekutivt kan overføre budskapet til begge språkene så fullverdig at det ikke forekommer feil av betydning for forståelsen, kan bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i stemmebruk, mimikk og gester i overføringen, har adekvat ordforråd og kjennskap til god tolkeskikk. 

Oppgavene til den muntlige prøven skal gjenspeile faktiske situasjoner, og en av oppgavene skal være fra enten jus eller helse. Forskjellige dialekter og stilnivåer kan forekomme.

6. Sykdom under prøven, trekk fra prøven og tilrettelegging av prøven

Reglene i § 6-7, 6-8 og 6-9 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet for sykdom gjelder, men kandidatene har ikke rett til ny prøve («konteeksamen») etter § 6-7. Kandidater som får resultatet ikke bestått, kan melde seg til prøven neste gang den tilbys i deres tolkespråk. 

Ved dokumentert gyldig fravær kan kandidaten få tilbud om utsatt prøve. Det arrangeres bare én utsatt prøve. Hvis kandidaten ikke møter til denne, uansett grunn, må kandidaten vente til neste gang prøven tilbys på kandidatens tolkespråk og melde seg til og betale for prøven på ordinær måte.

«Retningslinjer ved behandling av søknader om tilrettelegging av skriftlig eksamen ved OsloMet» følges i den utstrekning det er faglig forsvarlig for at ulike grupper funksjonshemmede kandidater kan avlegge autorisasjonsprøven. 

7. Bedømming, begrunnelse og klage

OsloMet innberetter til IMDi hvilke kandidater som har bestått prøven, slik at de kan søke om bevilling som statsautorisert tolk. 

Den språkfaglige bedømmingen ved den muntlige prestasjonen er etterprøvbar og kan påklages, siden OsloMet tar lydopptak av kandidatene under prøven. 

OsloMet tar ikke videoopptak av kandidatene under prøven. Den tolkefaglige bedømmingen ved den muntlige prestasjonen lar seg dermed ikke etterprøve og kan ikke påklages. 

Kandidater som har tilfredsstillende resultat på den skriftlige delen av prøven (silingsprøven), men ikke består den muntlige delen av prøven, må ta den skriftlige delen av prøven på nytt neste gang vedkommende melder seg til prøven. 

Kandidater som har tilfredsstillende resultat på en eller flere av delene av den muntlige prøven, men ikke fyller alle kravene for bestått resultat, må ta alle deler av den muntlige prøven på nytt neste gang vedkommende framstiller seg for prøven.

8. Andre forhold

Beslutninger om forhold ved tolkeprøven som ikke er omhandlet i tolkeloven (lovdata.no), tolkeforskriften (lovdata.no) eller retningslinjene til den, skal tas av fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering.

Som hovedregel skal forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet legges til grunn for beslutninger som tas av OsloMet om forhold ved tolkeprøven som ikke er omhandlet i lov, forskrift eller reglene som gjelder for tolkeprøven.

Personer som har vært involvert i autorisasjonsprøven som sensor, rollespiller, eller en annen rolle, kan ikke ta autorisasjonsprøven i samme prøverunde hvor en er involvert.  Det er obligatorisk å melde fra om du har vært involvert i autorisasjonsprøven før du melder deg til prøven ved en annen anledning. Prøven kan bli annullert hvis vi ikke får beskjed.