Ikke bare et kurs – men et utviklingsprosjekt for hele barnehagen.
Regional ordning skal bidra til økt kompetanseutvikling gjennom barnehagebaserte kurs, prosjekter og utviklingsarbeid som involverer hele personalet i barnehagen.
Regional ordning er et samarbeid mellom universitet- og høyskolesektoren og barnehageeier, barnehageledere og ansatte i barnehagen. Samarbeidet skal ta utgangspunkt i barnehagens behov for kompetanseutvikling. Universitet og høgskoler bidrar med forskningsbasert kunnskap, som i møte med praksisfeltet skal bidra til bedre praksis i barnehagen og til å utvikle barnehagelærerutdanningen.
Kompetanseutvikling i barnehagen er basert på gjensidige partnerskap mellom ansatte i barnehagene og faglærere fra barnehagelærerutdanningen. Partnerskapene bygger på likeverdige dialoger og forankring i barnehagen. Det betyr at vi planlegger utviklingsarbeidene i tett dialog med barnehageeier, barnehagelærer og ansatte i barnehagen.
Partnerskap er også en forutsetning for tildeling av tiltak. OsloMet har lang erfaring med utviklingsarbeid i barnehagefeltet og har også gjennomført en rekke lokale kompetanseutviklingstiltak siden oppstarten høsten 2018. Dersom du som eier ønsker å samarbeide med OsloMet om kompetanseheving i barnehagen, ta kontakt med oss!
Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen bygger på strategien Kompetanse for fremtidens barnehage (regjeringen.no). Utvikling av kvalitet i barnehagen er avhengig av at de ansatte får mulighet til å heve sin kompetanse, både individuelt og i et faglig fellesskap. For å skape en kultur for felles læring og kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage må eier og ledelse iverksette og lede kollektive utviklings- og endringsprosesser. I regional kompetanseordning får barnehageeier støtte av universitet og høyskole i dette arbeidet.
Vår erfaring er at barnehagen lykkes med kompetansetiltakene når de ansatte involveres i prosessen. Derfor bør barnehageeier informere og inkludere de ansatte om beslutningen om å søke og at temaet som velges, er godt forankret i barnehagens øvrige planverk. Når det er laget en prosjektplan for samarbeidet anbefaler vi at denne er tilgjengelig for ansatte.
OsloMet og Institutt for barnehagelærerutdanning er landets største barnehagefaglige miljø. Vi har fagseksjoner med ansatte som både forsker og underviser på ulike fagfelt med barnehagen som omdreiningspunkt. Vi har også lederutdanning for barnehagestyrere, og en egen masterutdanning i barnehagekunnskap. Instituttet er organiserte i flere fagseksjoner; pedagogikk, samfunnsfag, matematikk, norsk, musikk, drama, forming, naturfag, fysisk fostring og religion, livssyn og etikk. Felles for alle seksjonene er faget sett i barnehagefaglig perspektiv.
Vi vet av erfaring at kompetansetiltak som går over tid gir de beste resultatene. Våre faglig ansatte kan veilede og bistå utviklingsprosjekter ute i den enkelte barnehage. Vi har også mulighet til å bidra med faglig fordypning innenfor alle Rammeplanens fagområder og fokusområder. Flere av våre medarbeidere har erfaring fra aksjonsforskningsprosjekter, som er arbeidsmetode som kan være nyttig for å se og utvikle egen praksis.
Det er vår anbefaling at kompetanseutviklingen sees i sammenheng med årsplaner og strategiske planer, og Rammeplan for barnehager. Det er anbefalt at det forut for søknaden om kompetanseutvikling gjøres en ståstedsanalyse, hvor barnehagens ressurser og utviklingsmuligheter kommer frem.
Det er alltid nyttig å tenke igjennom hvor barnehagen ønsker være når prosjektet med kompetanseutvikling er fullført. Målrettet kompetanseutvikling er viktig for at alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud. Å lage seg en fremdriftsplan både for utviklingsprosjektet, og for hvordan de ulike ansatte grupper skal involveres og delta i kompetansehevingen er vesentlig.
Vi ser at forankring er et nøkkelord i å lykkes med kompetanseutvikling. Det er barnehageeier som står for søknaden og Vi forutsetter at kompetanseutviklingen er godt forankret på eiernivå, men det er også viktig at daglig leder er aktiv deltager gjennom hele prosjektperioden. For de fleste utviklingsprosjekt bør styrer/daglig leder ta rollen som prosjektleder. Pedagogiske ledere er også en viktig for å sikre at utviklingsarbeidet involverer alle ansatte.
God implementering avhenger av at alle ansattgruppene i barnehagen involveres. Det kan være at obligatorisk deltagelse i de ulike tiltakene kan være nødvendig. Det bør også være en tydelig tidsramme rundt tiltaket slik at det er avklart når en starter og når en forventer å avslutte. I de fleste tiltakene vil det være nyttig å utarbeide en prosjekt skisse. Denne bør være tilgjengelig for alle ansatte gjennom hele perioden utviklingsarbeidet pågår.
Barnehageeiere, nettverk, universitet- og høgskolemiljøer skal årlig rapportere til fylkesmannen om bruk av midler som er tildelt eier/nettverket. En evaluering vil gi en kunnskapsbase for denne tilbakemeldingen. Et utviklingsarbeid er å sammenligne med en prosess. Evaluering av prosesser hjelper deltakerne å vurdere hva i prosessen som har fungert bra og bidratt til kunnskap, engasjement og motivasjon, samt hva som kunne fungert bedre. Evaluering kan både skje underveis og etter utviklingsarbeidet er gjennomført. En underveisevaluering gir mulighet til å gjøre justeringer underveis, og å evaluere selve prosessen, og de elementene i prosessen som oppleves viktig. En annen måte er å lage seg en form for status ved starten av utviklingsarbeidet, og så sammenligne med status ved avsluttet utviklingsarbeid. OsloMet sine ansatte bidrar gjerne i dette arbeidet.
Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet har landets største barnehagefaglige miljø.
Instituttet tilbyr barnehagelærerutdanning, master- og videreutdanninger, og har en stor etterutdanningsvirksomhet rettet mot barnehagefeltet. Vi tilbyr også lederutdanning for styrer i barnehagen, og har ledet flere større forskningsprosjekt for barnehagesektoren.
Instituttet har til sammen 120 ansatte organisert i flere fagseksjoner som alle har spisskompetanse på barnehagefeltet. Alle våre ansatte har avsatt tid til forskning og utviklingsarbeid, og er organisert i forskningsgrupper med ulikt fokus.
Strategien Kompetanse for fremtidens barnehage (PDF på regjeringen.no) har fire tematiske satsingsområder som gir overordnede føringer for kompetanseutviklingen i barnehagesektoren. Satsingsområdene er forankret i formålsparagrafen i barnehageloven og skal støtte implementeringen av rammeplanen.
Satsingsområdene er:
Arbeid innenfor dette område handler om barnehagens pedagogiske praksis og ledelse av utviklings- og endringsprosesser.
Vi kan bistå innenfor følgende temaer:
Arbeidet med satsingsområdet skal styrke de ansattes kompetanse i å forebygge, avdekke, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre og fremme et godt og trygt barnehagemiljø.
Vi kan bistå innenfor følgende temaer:
Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Barna skal få møte og være del av et rikt og variert språkmiljø som omfatter både fysiske, estetiske og verbale uttrykk. Språklig og kommunikativ kompetanse er avgjørende for å kunne kommunisere med andre og for å kunne delta i lek (Kompetansestrategien for barnehage_2018_2022 (regjeringen.no).
Vi kan bistå innenfor følgende temaer:
Satsingsområdet skal bidra til felles forståelse av hvordan verdiene kan omsettes til pedagogisk praksis i det daglige arbeidet, og sikre at alle barn får ta del i og medvirke i fellesskapet. Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.
Vi kan bistå innenfor følgende temaer:
Institutt for barnehagelærerutdanning har vært og er en aktiv nasjonal aktør i flere større forskningsarbeid; som Blikk for barn og GoBaN. Instituttet er også involvert i andre satsinger og innovasjonsprosjekt som Storbybarn, TRALL og Utdanningsbarnehager (uni.oslomet.no).
Instituttet tilbyr barnehagelærerutdanning, master- og videreutdanninger.
