Sensorveiledning for statsautorisasjonsprøven i tolking

Statsautorisasjonsprøven i tolking tester tolkens praktiske ferdigheter i å tolke innen offentlig sektor. Den tester at tolken med høyt presisjonsnivå ivaretar og formidler begge parters ytringer likeverdig ved hjelp av adekvat språkbruk og ved å vise god tolkeskikk, profesjonskunnskap og samfunnskunnskap.

Statsautorisasjonsprøven består av en silingsprøve, en praktisk tolkeprøve og en eksaminasjon i tolkeetikk og tolketeknikk. 

Kandidatene må tilfredsstille kravene på alle deler av prøven for å bestå.  

Silingsprøvens innhold og vurderingskriterier

Silingsprøven er en flervalgsprøve som rettes automatisk. Prøven skal teste om kandidaten har det nødvendige språklige og kunnskapsmessige nivået for å gå videre til den praktiske prøven. Prøven tester språkkunnskap, kontekstkunnskap og samfunnskunnskap.

Silingsprøven har fem oppgaver:

1. En lytteprøve der to personer snakker sammen på det andre tolkespråket (L2). Dialogen er filmet, og filmen vises i sekvenser som er ca. 1,5 minutt lange. Du blir stilt to flervalgsspørsmål på norsk etter hver filmsekvens. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Totalt har oppgaven ti spørsmål.
2. En leseprøve der du får en tekst på det andre tolkespråket (L2). Teksten tilsvarer ca. 2 000 ord på norsk. Teksten har ti tilhørende spørsmål som stilles på norsk. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig.
3. En lytteprøve der to personer snakker sammen på norsk. Dialogen er filmet, og filmen vises i sekvenser som er ca. 1,5 minutt lange. Du blir stilt to flervalgsspørsmål på norsk etter hver filmsekvens. Det er fem svaralternativer. Kun ett av svarene er riktig. Totalt har oppgaven ti spørsmål.
4. En leseprøve der du får en tekst på norsk. Teksten er på 2200–2500 ord. Teksten har ti tilhørende spørsmål. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig.
5. 20 flervalgsspørsmål om norske samfunnsforhold, offentlig forvaltning, fagbegreper og tolkeetikk. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig.

Kandidaten må ha 80 prosent riktig totalt for å bestå silingsprøven.

Vurderingskriterier til silingsprøven

Språk:

1. Kandidaten forstår idiomatisk språkbruk og faste uttrykk og deres betydning. Testes i deloppgave 1, 2, 3 og 4.
2. Kandidaten kjenner til relevant fagterminologi på de ulike språkene. Testes i alle deloppgavene.
3. Kandidaten gjenkjenner implisitte språkhandlinger (underforstått mening). Testes i deloppgave 1 og 3.
4. Kandidaten forstår sammenhengen mellom ulike ytringer og større deler av teksten. Testes i deloppgave 1, 2, 3 og 4.

Formidling:

1. Kandidaten forstår sammenhengen mellom ulike ytringer og større deler av teksten. Testes i deloppgave 1, 2, 3 og 4.

Profesjons- og samfunnskunnskap:

1. Kandidaten har god forståelse av strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor. Testes i deloppgave 3, 4 og 5.
2. Kandidaten kjenner til tolkelovens og tolkeforskriftens bestemmelser. Testes i deloppgave 5.

Lytteprøvene i L2 og norsk (deloppgave 1 og 3) tester om kandidaten oppfatter innholdet i en samtale mellom to parter. Kandidaten får spilt av en film fra en samtale mellom to personer som samtaler på allmennspråk ispedd relevant terminologi hentet fra norsk offentlig sektor. Det er lov å notere underveis. Filmen spilles av i kortere deler med to påfølgende spørsmål til hver del. Kandidaten har ikke mulighet til å spole fram eller tilbake eller å justere tempoet på filmen. 

Leseprøvene i L2 og norsk (deloppgave 2 og 4) tester kandidaten i leseforståelse av fagspråklige tekster. Prøven simulerer forberedelse til et tolkeoppdrag. Kandidaten får presentert en fagspråklig tekst innenfor området helse, juss eller sosialforvaltning. Teksten er tilgjengelig under besvarelsen av 10 spørsmål som stilles på norsk. Det testes i om kandidaten:

• forstår omfattende, komplekse tekster i detalj
• har et stort ordforråd for lesing  
• raskt skumleser lange og komplekse tekster og finner relevante detaljer  
• raskt får tak i innholdet i og betydningen av saker i artikler og rapporter om et vidt spekter av faglige emner  
• evner å sette seg inn i kontekstspesifikke tekster med relevant terminologi på L2 og norsk

Prøven i samfunnskunnskap (deloppgave 5) består av spørsmål om det norske samfunnet. I tillegg er det spørsmål relatert til tolkeloven og tolkeforskriften. Oppgaven tester kandidatens kjennskap til norsk offentlig sektor og norsk forvaltningspraksis. Spørsmålene er knyttet til de foregående områdenes domene, men svarene er ikke å finne i de tidligere gitte tekstene. Denne delen tester:

• kandidatens forståelse av strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor
• kandidatens kjennskap til relevante fagbegreper i norsk offentlig sektor
• kandidatens kjennskap til tolkelovens og tolkeforskriftens bestemmelser

Vurdering av den praktiske prøven  

Vurderingskriteriene skal bidra til å sikre likhet i bedømmingen av kandidater med ulike tolkespråk. De skal gi sensorene retningslinjer for hva de skal legge vekt på når de sensurerer kandidatene.  

Statsautorisasjonsprøven i tolking er hjemlet i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) og i forskrift til tolkeloven (tolkeforskriften). Tolkeloven og tolkeforskriften stiller krav til hvordan tolker skal utøve yrket sitt.  

Prøvenemnda

Prøvenemnda til den praktiske delen av prøven består av tre sensorer, to rollespillere og en prøveleder. Sensorene skal samlet ha en høy kompetanse i begge tolkespråkene, dvs. i norsk og i det andre tolkespråket, og i tolking. Med dette menes enten førstespråkskompetanse eller dokumentert akademisk nivå i språket. I prøvenemnda må også inngå minst én person med kompetanse som tilsvarer kompetansen til statsautorisert tolk. Prøven ledes av prøvelederen, som sikrer enhetlig vurdering på tvers av prøvene.

I prøven inngår dialog og monolog i en helhetlig sammenheng. Kandidatene i talespråk testes også i tolking fra skrift til tale (prima vista). Kandidatene testes i to samtaler/møter som består av dialog- og monologtolking. Oppgavene skal gjenspeile faktiske situasjoner med temaer hentet fra norsk offentlig forvaltning. Minst én av oppgavene skal være fra enten juss eller helse. Forskjellige dialekter og stilnivåer kan forekomme. Tolking fra skrift til tale er en del av en av dialogene. Teksten er skrevet på norsk og skal tolkes til L2.  

Kandidatene vurderes ut fra en helhetsprestasjon. Prøvedelene er ment å skulle gi kandidatene en mulighet til å prestere på samme måte som på et reelt oppdrag og å gi sensorene et helhetlig inntrykk av kandidatens ferdigheter. I eksaminasjonsdelen eksamineres kandidaten i etikk og lovverk.

Prøvematerialet er samtaler hentet fra situasjoner innen offentlig sektor. De institusjonelle samtalene er preget av at «fagpersonen i samtalen opptrer på vegne av sin profesjon og representerer en institusjon ...» (Skaaden, 2013, s. 103). Oppgavene er hentet fra områdene helse, juss eller sosial sektor (politi, rettsvesen, grunnskole, velferdsforvaltning, barnevern m.m.). Samtalen er en dialog, men inneholder også en eller flere lengre sekvenser som kan karakteriseres som monolog.

I eksaminasjonsdelen skal kandidaten reflektere rundt egen praksis og profesjonsutøvelse og besvare spørsmål om tolkeetikk og tolketeknikk.

Bedømming av den praktiske prøven

Den praktiske prøven bedømmes med bestått eller ikke bestått. Sensorene skal vurdere om innholdet i samtalen blir overført korrekt og i sin helhet. I tillegg følger sensorene med på flyten i tolkingen, noterer seg kontrollspørsmål, observerer stemmebruk og tolkens plassering i forhold til deltakerne i kommunikasjonssituasjonen. Til slutt bedømmer sensorene om kandidatens svar på eksaminasjonen er tilfredsstillende.

Helhetlig vurdering

Bedømmingen av en kandidats prestasjon i den praktiske delen av prøven vil nødvendigvis være basert på både objektive og subjektive kriterier for vurdering. Målet er likevel å redusere subjektiviteten i de vurderingene som gjøres og å få en mest mulig lik sensurpraksis på tvers av språk. Sensorveiledningen skal bidra til dette.  

Sensorene skal gi en helhetsvurdering av kandidatens tolking av rollespillene. Vurderingen skal ivareta både språkfaglige og tolkefaglige kriterier:

• språkbruk og språkføring
• kunnskaper i fagspråk og terminologi
• nøyaktighet i informasjonsoverføringen  
• tolketeknikk
• det allmenne inntrykket av kandidatens profesjonelle framtreden

Krav til bestått praktisk prøve  

Kandidatene vurderes etter til sammen 32 kriterier. (Ett kriterium, nr. 20, er kun for tegnspråk, og et annet, nr. 31, kun for talespråk.) De faglige standardene for hvert av kriteriene er beskrevet i denne veiledningen og et skjema som brukes under vurderingen.

I tillegg til de 32 kriteriene kommer eksaminasjon i tolkeetiske og tolketekniske spørsmål.

Kandidatens ferdigheter vurderes gjennom hele rollespillet som tilfredsstillende (+) eller ikke tilfredsstillende (-). Det brukes ett skjema for hver kandidat. Hver kandidat gjennomfører to rollespill. Merknader kan legges i kommentarfeltet.

Til slutt gjøres en helhetlig vurdering av prestasjonen som tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende.

Kriteriene i vurderingsskjemaet er delt i tre kategorier. Inndelingen skal være en støtte for sensorene i en samlet vurdering som ligger til grunn for det endelige resultatet.  

1. Først i hver vurderingskategori er det oppført kriterier som regnes som grunnleggende. De er kalt "Obligatoriske kriterier" og er totalt 17 i antall. Alle de obligatoriske kriteriene må være vurdert som tilfredsstillende (+) for at statsautorisasjonsprøven skal være bestått.  
2. De resterende 15 kriteriene regnes også som nødvendige, men anses som områder som kan videreutvikles dersom kandidaten har vist tilfredsstillende prestasjon med hensyn til de grunnleggende kriteriene. Disse kriteriene er kalt «Andre viktige kriterier». Av dem må kandidaten oppnå tilfredsstillende vurdering av 10 kriterier. Det vil si at i denne kategorien kan kandidaten ha maksimalt 5 vurderinger som ikke er tilfredsstillende (–) og allikevel bestå prøven.
3. Eksaminasjonen i tolkeetikk og tolketeknikk vurderes til slutt. Svarene kan justere sensorenes tidligere vurderinger på enkelte kriterier, der det har hersket tvil.

Ved vurdering råder konsensusprinsippet, hvilket innebærer at sensorene er likeverdige medlemmer av prøvenemnda og må oppnå enighet om utfallet.  

Kriterier for vurdering av kommunikasjon

Kommunikasjon vurderes med hensyn til språkkunnskaper i både norsk og i det andre tolkespråket, og med hensyn til formidling av informasjon.

Språk

Sensorene skal vurdere om kandidaten behersker begge tolkespråk på et høyt nivå og har et bredt vokabular innen den konteksten som kandidaten testes i (juss, helse eller sosialforvaltning). Videre skal sensorene vurdere om kandidaten ivaretar sammenheng mellom ytringer og deler av samtalen, om kandidaten har kompetanse i sjanger- og stilmarkører og formidler disse på en hensiktsmessig måte til samtalepartneren, og om kandidaten behersker kompleks språkbruk innenfor ulike situasjoner.

Kriteriene for vurdering av språkkunnskaper gjelder både for vurdering av norsk og det andre tolkespråket. Fem av kriteriene, 1–5, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.

Obligatoriske kriterier:

1. Flyt  
Kandidaten uttrykker seg språklig flytende og tilnærmet uanstrengt.  

2. Idiomatisk språkføring  
Kandidatens språkbruk er idiomatisk med lite interferens fra originalspråket.

3. Grammatikk 
Eventuelle grammatiske feil virker ikke forstyrrende på kommunikasjonen.

4. Uttale 
Kandidatens uttale, både enkeltlyder, trykk og intonasjon, bidrar til nyansert, presis og effektiv kommunikasjon. Uttalen er så god at det ikke er anstrengende å forstå kandidaten.

5. Fagspråk og vokabular 
Kandidaten behersker bruken av relevante termer og fraser.

Andre viktige kriterier:

6. Stil og register
Stilnivået og språkregistret følger talerens stil og register.

7. Implisitte språkhandlinger
Kandidaten ivaretar implisitte språkhandlinger, dvs. underforståtte meninger i ytringer.

8. Språkvariasjoner
Kandidaten behersker språklige variasjoner, dvs. sosiale og geografiske varianter, og anvender passende språkvariant i tolkingen.

Kriteriene med tilhørende faglige standarder for det andre tolkespråket er like, men er nummerert fra 9-16.

Formidling

Kandidaten tolker samtalen effektivt og likeverdig med hensyn til samtalepartnere. Fremføringen er koherent, og kandidaten organiserer tolkingen og replikklengdene slik at begge parters rett til å uttrykke seg blir ivaretatt. Kandidaten tar ansvar for å reparere/korrigere effektivt i tolkingen, og kommer ikke i veien for kommunikasjonen partene imellom.

Vurdering av formidling. To kriterier, 17 og 18, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.

Obligatoriske kriterier:

17. Sammenheng og mening 
Kandidatens tolkede ytringer henger sammen på tilsvarende måte som i originalen, og kan enkelt forstås i sammenheng med samtalens helhet.

18. Reparering og spørreteknikk 
Kandidaten korrigerer eventuelle feil eller mangler ved egen tolking effektivt. Kontrollspørsmålene er presise og forstyrrer ikke kommunikasjonen.

Andre viktige kriterier:

19. Ikke-verbale ressurser 
Ikke-verbale signaler som styrker eller svekker ytringer, blir formidlet. Kandidaten tilpasser seg kommunikative behov og bruker et spekter av strategier og ressurser som stemme, mimikk, gester, pek og avbildning.

20. Partenes turtakingssignaler (kun for tegnspråk)
Kandidaten formidler samtalepartenes turtakingssignaler effektivt og idiomatisk på begge språk.  

Kriterier for vurdering av tolking

Tolking

Kandidaten tolker ytringer nøyaktig, koherent og i sin helhet med kontekstrelevant og adekvat språkbruk. I talespråk organiserer kandidaten samtalen slik at begge parters rett til å ytre seg blir ivaretatt og begges ytringer tolkes nøyaktig.

Tre kriterier, 21, 22 og 23, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.

Obligatoriske kriterier:

21. Nøyaktighet i overføringen 
Kandidaten tolker ytringene nøyaktig og nyansert. Tall og navn gjengis korrekt. Utelatelser eller unødvendige tillegg forekommer ikke.

22. Fungerende oversettelser 
Kandidaten anvender hensiktsmessige oversettelsesstrategier og tar gode oversettelsesvalg når ikke ekvivalente begrep finnes.

23. Hensiktsmessig turtaking 
Turtakingen sikrer samtalens flyt, kandidatens kapasitet og partenes behov for å uttrykke seg sammenhengende. Kandidaten avbryter ikke unødig den som taler, men utnytter naturlige pauser, slik at replikkenes lengde blir som i en normal samtale.  

Andre viktige kriterier:

24. Speiling 
Kandidatens taletempo, kroppsspråk og innlevelse speiler talerens.

25. Tolking av lengre sekvenser 
Kandidaten viser god nok kapasitet til å kunne tolke lengre sekvenser.

Talespråk: Kandidaten har en hensiktsmessig notatteknikk, notatene understøtter kandidatens hukommelse og fremmer kommunikasjonen.

26. Kulturelle normer i begge språkenes kulturer 
Kandidaten behersker kulturelle normer, som f.eks. formalitet i tiltale.

God tolkeskikk

Kandidaten framtrer profesjonelt under tolking og løser utfordrende situasjoner effektivt. Kandidaten viser profesjonell rolleforståelse og opptrer respektfullt og upartisk overfor partene.

To av kriteriene, 27 og 28, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.

Obligatoriske kriterier:

27. Viser respekt og upartiskhet 
Kandidaten opptrer respektfullt og upartisk overfor partene. Kandidaten trekker ikke oppmerksomhet til seg eller framstår som dominerende eller som for passiv.

28. Utviser rolleforståelse 
Kandidaten utviser rolleforståelse i interaksjon mellom partene. Kandidaten viser ikke egne reaksjoner til innholdet, men skal heller ikke virke likegyldig.

Andre viktige kriterier:

29. Ivaretar sine profesjonelle behov 
Kandidaten informerer om profesjonelle behov på en hensiktsmessig, forståelig og respektfull måte. Bruken av hjelpemidler er smidig, og den forstyrrer ikke flyten i kommunikasjonen.

30. Behersker belastning og stress 
Kandidaten behersker belastning og stress.

31. Tolkens rolle (kun for talespråk) 
Kandidaten orienterer om sin rolle og funksjon på begge språk, på en smidig måte og tilpasset situasjonen.

Kriterier for vurdering av profesjonskunnskap

Samfunns- og kontekstkunnskap

Kandidaten viser kjennskap til norsk offentlig sektor, norsk forvaltningspraksis og forskjeller mellom disse og strukturene i det andre tolkespråkets område. Kandidaten formidler forskjeller i samfunnsstrukturene på en smidig måte i tolkingen.

Viktige kriterier:

32. Kjennskap til norsk offentlig sektor 
Kandidaten viser kjennskap til strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor i forhold til tolkespråkets område.

33. Profesjonell og kontekstrelevant oppførsel 
Kandidaten viser kontekstrelevant oppførsel og fremstår profesjonell.

Eksaminasjon i tolkeetikk og tolketeknikk  

Når kandidaten er ferdig med tolkeoppgavene, skal kandidaten svare på to spørsmål om tolkeetikk og tolketeknikk. Spørsmålene tar utgangspunkt i tolkelovens og tolkeforskriftens krav til hvordan tolker skal utøve yrket sitt og har en utfyllende funksjon i prøven. Det første spørsmålet skal ha en sammenheng med kandidatens prestasjon, slik at kandidaten får mulighet til å reflektere rundt prestasjonen.  

Dersom kandidatens svar på spørsmålene er gode og reflekterte, kan de justere sensorenes tidligere vurderinger på enkelte kriterier der det har hersket tvil.

Profesjonell innsikt

Kandidaten kan reflektere over egne valg og avgjørelser i tolkingen. Kandidaten kan drøfte utfordringer ut fra et profesjonelt standpunkt.

1. Vurdering av egen profesjonsutøvelse 
Kandidaten vurderer og analyserer egen profesjonsutøvelse på bakgrunn av blant annet sentrale bestemmelser i tolkeloven og tolkeforskriften og sin egen prestasjon.

2. Refleksjoner rundt tolkeetiske valg og konsekvenser av disse 
Kandidaten reflekterer (i tråd med tolkeloven og tolkeforskriften) over egne tolkeetiske valg og konsekvenser av disse.  

Kandidaten skiller mellom egne og andre profesjonsutøveres ansvarsområder.

Tilbakemelding til kandidaten etter endt prøve

Etter endt prøve får kandidaten beskjed om statsautorisasjonsprøven er bestått eller ikke bestått.

Dersom kandidaten ønsker det, får hen en begrunnelse fra sensorene om prestasjonen. Hensikten med begrunnelsen er å gi kandidaten innsikt i hva som er årsaken til resultatet, og gjøre hen oppmerksom på hvor hen har forbedringspotensial. Begrunnelsen fra sensorene gjelder både for de som består og de som ikke består. Begrunnelsen er muntlig og gis ikke skriftlig i etterkant.