Gruppebilde av norske partnere under pre kick-off for AI-Mind.

Bruker kunstig intelligens i arbeidet med tidlig diagnose av demens

Forskere fra OsloMet Artificial Intelligence Lab vil ha en sentral rolle i EU-prosjektet AI-Mind, som ved hjelp av kunstig intelligens kan korte ned tiden det tar å få en demensdiagnose fra flere år til én uke.

For tiden er det over 50 millioner mennesker som lever med demens i verden. Innen 2030 kan vi forvente at tallet vil nå 82 millioner. Nåværende behandlingsalternativer består av tidkrevende pasientundersøkelser og fokuserer på sen symptombehandling.

Effektiv diagnostikk med bruk av kunstig intelligens

Prosjektet AI-Mind har som mål å utvikle en screening metode drevet av kunstig intelligens for å adressere behovet for tidlig, og nøyaktig diagnose og prediksjon hos mennesker rammet av MCI.

MCI (mild cognitive impairment) er en lett svikt i kognitive funksjoner og en tilstand som ofte kan være et tidlig tegn på demens. For personer med MCI er risikoen for demens nesten 30 prosent høyere enn personer uten. Vi har derfor behov for effektive diagnostiske verktøy for tidlig demensrisikovurdering og oppfølging av personer med MCI.

Nye digitale verktøy

AI-Mind starter 1. mars 2021, vil gå over fem år, og er finansiert av European Union's Horizon 2020 research and innovation.

Prosjektet ledes av Oslo Universitetssykehus (OuS) og har totalt 15 partnere fra åtte europeiske land. Målet er å tilrettelegge for et paradigmeskifte i klinisk praksis, og i løpet av de fem årene skal det utvikles to nye digitale verktøy basert på kunstig intelligens.
 
AI-Mind Connector vil kunne identifisere dysfunksjonelle nettverk i hjernen, og AI-Mind Predictor vil vurdere risikoen for demens ved hjelp av data fra Connector, avanserte kognitive tester og genetiske biomarkører.

Disse to verktøyene vil bli integrert i en intelligent diagnostikkplattform for å identifisere forstyrrelser i hjernens nettverk og risikoen for demens, for så å skape personaliserte pasientrapporter.

OsloMet AI Lab og Aalto Universitetet har ansvaret for å utvikle maskinlæringsverktøy og dyp læring-modeller som skal bli implementert i AI-Mind Connector og Predictor. Anis Yazidi skal lede denne delen av prosjektet, hvor også Pedro Lind og Stefano Nichele har en rolle.
 
– Vi skal teste både klassiske maskinlæringsmetoder og moderne metoder for dyp læring. Vi tror at aktiviteten i hjernen er så kompleks at vi mennesker ikke evner å fange opp subtile endringer i signaler fra hjernen, sier professor Anis Yazidi.

– Disse signalene, som for eksempel kan oppdages gjennom elektroencefalografi (EEG) - en metode for registrering av hjernens elektriske aktivitet, kan være kritiske for diagnosering av kognitiv svikt. Kunstig intelligens er bedre egnet for å oppdage dette enn mennesket.

Reduserer tiden det tar å gi en diagnose

Den tilgjengelige teknologien gjør at mange pasienter får diagnosen først etter demensutbruddet. Med de nye AI-Mind-verktøyene kan man redusere tiden det tar å gi en diagnose fra flere år til kun én uke.

Dette gir leger og pasienter muligheter for forebyggende inngrep, terapier og rehabiliteringstiltak tidlig i løpet av sykdommen. Samtidig vil det bidra til å redusere de samlede medisinske og sosiale kostnadene for alle som er rammet av demens, og redusere trykket på forsikringsselskap og helsesystemer.

Besøk nettsiden til AI-Mind for mer informasjon (ai-mind.eu).

    Laster inn ...

    Toppbildet viser deltagere fra de norske samarbeidspartnerne i AI-Mind under pre kick-off møte. F.v. bakerste rad: Christoffer Hatlestad-Hall (OuS), Cathrine Faye (OuS), Pedro Lind (OsloMet), Randi Borgen (OuS), Vebjørn Andersson (OuS)
    F.v. fremste rad: Hariharan Michael Hallock (DNV GL), Anis Yazidi (OsloMet), Ira Haraldsen (OuS). Foto: OuS

    Publisert: 12.02.21 | Maria Storvig Normann