Nenad Pavel er ei av to forskingsgruppeleiarar. Gruppa samlar internasjonale forskarar frå Singapore, Brasil og Finland, og dessutan medlemmer knytt til Norske helseinstitusjonar som Ahus og Sunnaas og helsetenestebedrifter i Norden.
Helsepilot midlar frå norsk forskingsråd
Kva er det største forskingsstorhendinga i forskingsgruppa, viktig funn/publikasjon dei siste åra?
– Så lenge har gruppa fått helsepilot midlar frå norsk forskingsråd og interne utviklingsmidlar frå OsloMet, fortel forskingsgruppeleiar Nenad Pavel
Forskingsgruppa er i prosess med å tilsetja tre doktorgradsstudentar og ein postdoktor.
Helsepilot prosjekt utforskar utvikling av løysingar for barn med sjeldne muskel- og skjelettsjukdommar.
– To av doktorgradsstudentane våre skal jobbe med utviklinga av smart skoliosevest systemet for meir skreddarsydd behandling av barn med skoliose, fortel Pavel
Interne utviklingsmidlar er brukte for utforsking av moglegheiter ved VR teknologi i hjerneslag rehabilitering.
Ein av doktorgradsstudentane skal jobbe med utvikling av VR løysinga for rehabilitering av barn etter ulykke.
Gruppa har involvert lokale helseorganisasjonar og firma som driv med utvikling av helsetenester for å auke innovasjonspotensialet ved forskinga.
Gruppa jobbar med utvikling av masterprogram design for helse på institutt for produktdesign.
Innovasjon og forsking
Korleis jobbar de som gruppe?
– Gruppa er eit nettverk av forskarar, organisasjonar og næringslivet som legg til rette nye idear og samarbeid. Vi jobbar med å knyte kompetanse av fakultet for helsevitskap og fakultet teknologi, kunst og design for utvikling av brukarsentrert teknologi, fortel Pavel
Resultatet er at gruppa jobbar med både innovasjon og forsking og har breitt utval av publiseringskanalar.
Korleis kan de gjere ein forskjell?
– Helsetenester er i ein prosess av endring både på grunn av befolkningsaldring og økonomisk press på velferdsinstitusjonar. Teknologiske løysingar og sjukdomsførebygging er sett som løysing på desse utfordringane, fortel Pavel.
– For enkeltpersonar betyr dette ofte ein lang periode med før- og etterbehandlingsfasar der dei treng å takle restitusjonen åleine heime. Vi er opptekne av at teknologi som blir brukt i helsetenester skal gi meining til både pasientar og klinikarar og at han opplevast som nyttig og brukarvennleg, fortset Pavel.
Forskingsgruppa kan gjere ein forskjell ved å utvikle kunnskap om innovasjon i helsetenester og gi pasientane meir handlefridom.
Auka fokus på feltet
Forskingsgruppa ønskjer å auke fokuset på feltet ved å bidra på fleire plan:
- Forskingskunnskap om brukarens (til dømes individuelle og ekspertteam) behov og oppfatningar om helseteknologi i situasjonar der personen har spesifikke risikoar, spesiell tilstand eller sjukdom.
- Forskingskunnskap om eksisterande produkt, tenester og assisterande teknologiar og effektiviteten deira når det gjeld brukarvennlegheit, akseptabilitet og livskvalitet
- Forsking som resulterer i konkrete evidensbaserte digitale tenester og assisterande teknologiar.
- Holistisk forståing av utfordringar og løysingar rundt menneske – teknologiintegrasjon og forskingsevidensbasert, og dessutan samskapning og berekraftig bruk av teknologi i helsetenester.
- Forsking om verknaden, effektiviteten og forbetringskravet til produkta, tenestene og assisterande teknologiar.
- Etablering av masterprogram i design for helse ved institutt for produktdesign
