I Rammeplan for barnehager fra 2017 løftes digitale verktøy fram som en arbeidsmåte for barnehagene. Mens arbeid med digitale verktøy ble omtalt som noe man «bør» i forrige rammeplan fra 2011, påpeker formuleringene i dagens rammeplan at dette er noe barnehagen skal.
– Det er imidlertid ikke klart for alle hva dette innebærer, og dette er bakgrunnen for at vi skriver denne boka, sier redaktørene av antologien Digitale barnehagepraksiser – Teknologi, medier og muligheter, professor Margareth Sandvik og førstelektor Henriette Jæger fra OsloMet og dosent Ann Hege Lorvik Waterhouse ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Gjennom å bruke det digitale verktøyet kan vi ta vare på de gylne øyeblikkene i barnehagehverdagen og jobbe litt grundigere med det barna er interessert i, og kanskje blir de interessert i noe nytt også, sier Sandvik.
– Vi opplever mye usikkerhet ute i mange barnehager, og dette kan handle om både manglende erfaringer og ulike holdninger, og at aktiviteten oppleves som arbeidskrevende. Det kan dermed bli en viss motsetning mellom hva rammeplanen pålegger og hva barnehagenes praksis er. Et viktig mål med boka er derfor å konkretisere påleggene i rammeplanen. Vi ønsker å vise potensialet i disse verktøyene, samtidig som vi peker på utfordringer og begrensninger i bruken.
– Bruk av nettbrett kan føre til nye arbeidsmåter som kan være meningsfulle i barnehagen, sier Sandvik. – Digitale verktøy tilfører noe ekstra. De kan motivere barna, gjøre dem til medskapere og ikke bare digitale konsumenter.
I tillegg til nettbrett kan digitale verktøy være prosjektorer som kan vise store bilder på skjerm for alle, interaktiv tavle, hodekameraer eller et digitalt mikroskop.
Naturlig arbeidsmåte
Barnehagens rammeplan omtaler digitale verktøy som en arbeidsmåte i barnehagen. I den digitale praksisen skal barns lek, kreativitet og læring stå i sentrum. De som jobber i barnehagen skal sammen med barna bruke verktøyet kreativt, produktivt og utforskende. Det handler om læring, språkutvikling, utforskning, lek og samarbeid.
– Vi ønsker å ta den nye rammeplanenes ambisjoner på alvor gjennom å presentere og diskutere ulike eksempler på bruk av digitale verktøy i barnehagen, sier Jæger. – Bruk av digitale verktøy åpner for komplekse etiske og faglige problemstillinger, og dette er dermed også et viktig poeng i boka.
Førsteamanuensis Tove Lafton (t.v.), professor Margareth Sandvik og førstelektor Henriette Jæger. Foto: Kari Aamli
– Ved å bruke digitale verktøy i barnehagen, kan barna gjøre flere kreative aktiviteter sammen. Det kan være at flerkulturelle barn får høre eventyr på sitt morsmål, eller at en pedagog forteller en historie som kan inspirere barna til å tegne, dekorere, ta bilder eller fortelle en egen historie som de senere kan lytte til, sier Sandvik.
Barna er på tur i skogen og har med seg nettbrett. De tar bilder av blomster og småkryp, blader og trær. Når de er tilbake i barnehagen, ser de på bildene sammen og snakker om turen. Dette kan bidra til språkstimulering.
Deltakere i det digitale samfunnet
– Det er viktig at lederne legger til rette for bevisst bruk av digitale verktøy i barnehagen, sier førsteamanuensis Tove Lafton ved Institutt for barnehagelærerutdanning, som har skrevet et kapittel i boka. – Alle er vi deltakere i det digitale samfunnet. Også barna bruker teknologien. Ved å benytte nettbrett og annet i barnehagen, kan vi kople teknologien sammen med leken og pedagogikken.
Barnehagelærerutdannerne ser at det digitale er en del av barnas hverdag og understreker barnehagens ansvar for å bygge bro mellom hjem og institusjon. Hjemme spiller de gjerne alene på nettbrettet. I barnehagen prøver de å bruke nettbrettet til fellesaktiviteter.
Alle tre er enige om at det trengs mer forskning på bruk av digitale verktøy i barnehagen. Det kan blant annet handle om hvordan digitale spill kan være en del av leken, digitale rollespill eller andre fantasiprosjekter.
– Boka er en stemme inn i en nokså polarisert debatt, og vi mener at digitale verktøy skal ha en plass i barnehagen, sier Sandvik. – Vi ønsker å vise hvordan pedagogikken på en faglig og gjennomtenkt måte kan engasjere alle barn i aktiviteter, der verktøyene gir en merverdi. Barnehagelærerne skal kunne møte foreldre som er kritiske til bruken og argumentere faglig for merverdien.
– Barna skal på sikt utvikle kritisk kompetanse som setter dem i stand til å ta gode valg for seg selv, sier Jæger. – De må derfor få relevante og meningsfulle erfaringer, som gir dem innsikt i hva verktøyene kan og ikke kan brukes til. De skal kunne forstå hva verktøyet kan brukes til og hva det ikke skal brukes til.
Eksempler fra mange områder
Bokas kapitler forsøker å ramme inn barnehagens digitale univers, gjennom blant annet å diskutere ledelse av digitale danningsprosesser i barnehagen og implementering av nettbrett for digital praksis, gjennom konkrete eksempler på hva digitale verktøy kan og ikke kan brukes til i barnehagen og i utdanningen, og gjennom diskusjoner av digital dømmekraft og etiske refleksjoner. Problemstillingene er belyst fra ulike kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen.
Referanse
Henriette Jæger, Margareth Sandvik og Ann-Hege Lorvik Waterhouse (red.): Digitale barnehagepraksiser – Teknologier, medier og muligheter, Cappelen Damm Akademisk, 2019
Kontakt
Illustrasjonsfoto: Hal Gatewood, Unsplash
