Elevane ønsker ei brei tilnærming til seksualitet
– Forsking viser gong på gong at elevane ikkje er fornøgde med undervisninga i skolen om seksualitet.
– Seinast i Nova-rapporten «Det handlar om å passe inn», av Rikke Tokle og Kari Stefansen og bestilt av Redd Barna, kjem det fram at undervisninga framleis handlar mest om anatomi og prevensjon. Ungdommane synest at dette er for smalt, fortel professor Åse Røthing.
– Dei ønsker meir om kjensler, kommunikasjon, skeiv seksualitet og kjønnsidentitet, om porno, press, grenser, lyst og ulike seksuelle praksisar.
– Kort sagt: meir relevant, relasjonell og inkluderande undervisning. Som ein elev kunne sagt det: «Vi treng å snakke om det som faktisk skjer i liva våre.»
Lærarkompetanse: Eit strukturelt problem
Kvifor er undervisninga framleis mangelfull?
– Det enkle svaret er at lærarars fagkompetanse om seksualitet framleis er mangelfull. Mange lærarar vil gjere ein god jobb, men rammevilkåra og utdanninga deira har ikkje gitt nok ballast til å undervise heilskapleg og trygt om desse tema.
I 2025 kom strategien «God seksuell helse – vårt felles ansvar».
– Strategien er eit ambisiøst, samla grep, signert av ni ministrar, for å styrke seksuell helse og rettar. Den vil sikre «en helhetlig og inkluderende tilnærming til seksuell helse».
– Eit sentralt mål er at barnehagelærarar, lærarar og tilsette i helse- og omsorgstenestene skal ha nødvendig kompetanse, fortset professoren.
Ulike læringskrav i forskrifter for utdanningane
– Utfordringa ligg i korleis dette ansvaret skal varetakast. Når kunnskap om seksuell helse ikkje er tydeleg inkludert i nasjonale retningslinjer for relevante utdanningar, blir strategien vanskeleg å realisere. Eit openbert grep er å forankre kunnskapskrav i forskriftene som styrer utdanningane.
– Ein gjennomgang viser at «seksuell helse» berre er eksplisitt brukt i forskrifta for psykologutdanninga.
– Der står det at studentane skal kunne kommunisere ope om kjønn, seksualitet og seksuell helse og bruke kunnskapen i yrkesutøvinga. Eg meiner tilsvarande formuleringar bør inn i fleire forskrifter – som for barnevern, helsesjukepleiar, sosionom og vernepleiar.
– La oss ta sjukepleiarutdanningane. I læringskravet for den samiske sjukepleiarutdanninga frå 1. august 2025 står det at studentane skal «kjenne til korleis sjukdom og behandling kan påverke menneskes seksualitet».
– Det er bra. Men dette læringskravet finst ikkje i den nasjonale sjukepleieutdanninga. Der er det stadfesta at studentane skal ha «kunnskap om kjønnsskilnader og betydninga av kjønnet for helse», men seksuell helse er ikkje nemnd.
Seksuell helse er meir enn fråvær av overgrep
– Kunnskap om seksuelle overgrep er heilt nødvendig, og dei fleste forskriftene har gode føresegner om dette. Men seksuell helse er meir enn fråvær av overgrep.
– Det handlar også om lyst, relasjonar, identitet, kommunikasjon og grenser.
– Når forskriftene berre vektlegg overgrep eller generelle formuleringar om ikkje-diskriminering, seier dei lite om korleis studentane faktisk skal tileigne seg kunnskapen som trengst for heilskaplege tenester og undervisning, understrekar Røthing.
Kva med lærarutdanningane?
– Verdas helseorganisasjon (WHO) ser seksualitetsundervisning som ein del av seksuell og reproduktiv helse og rettar (SRHR).
– Den norske strategiplanen understrekar det same. Likevel dekker ingen av dei norske rammeplanane for lærarutdanning eksplisitt kunnskap om seksuell helse/SRHR.
– Dei nemner rett nok barn og unge i vanskelege livssituasjonar, inkludert mobbing, vald og seksuelle overgrep.
– Men for å sikre heilskapleg seksualitetsundervisning i skolen trengst det breiare og meir presise kunnskapskrav, poengterer Røthing.
Polarisering og demokratisk robustheit
– Kjønn og seksualitet blir debattert sterkt, og vi lever i eit polarisert ordskifte.
– Evna til å legge til rette for samtaler om kjønn og seksualitet på måtar som både rommar meiningsmangfald og vernar utsette grupper, er ein test på den demokratiske robustheita vår.
– Derfor må utdanningane tilby forskingsbasert kunnskap som gjer profesjonsutøvarar i stand til å snakke ope, trygt og presist – og til å gi inkluderande, likeverdige tilbod, oppfordrar Røthing.
Forskinga fortel kva som manglar
– Oppsummert så treng vi å inkludere tydelege læringsutbytte om seksuell og reproduktive helse og rettar i nasjonale forskrifter for lærar-, helse- og sosialfagutdanningar.
– Men undervisninga i profesjonsutdanningane skal vere forskingsbasert og følgjeleg krevjast det at fleire tilsette utviklar relevant forskingskompetanse.
På OsloMet tilbyr vi fleire vidareutdanningar innan seksuell helse, blant anna ei vidareutdanning med tittelen «Seksuell helse i profesjon og samfunn».–
– Søkninga til emna våre har auka mykje den siste tida og eg trur det indikerer at mange profesjonsutøvarar opplever at dei ikkje fekk den kompetansen gjennom utdanninga si, som dei treng for å bidra til å fremme god seksuell helse.
– Strategien gir retning, og forskinga fortel oss kva som manglar. No handlar det om gjennomføring. Som eg har sagt før: «Det er avgjerande at utdanningane tilbyr forskingsbasert kunnskap om kjønn, seksualitet og seksuell helse.»
– Først når dette er på plass, kan vi forvente at helsetenester og norsk seksualitetsundervisning blir mykje betre, avsluttar professor Åse Røthing.
Kilder
- "Det handler om å passe inn": kjønns- og seksualitetsmangfold i ungdomskulturen. NOVA rapport (nva.sikt.no).
- Norsk seksualundervisning er for dårlig. Kronikk av Åse Røthing (dagbladet.no).
- God seksuell helse – et felles ansvar. Kronikk av Åse Røthing(dagensmedisin.no).
Intervjuet er basert på dei to kronikkane av Åse Røthing. Sikt KI er brukt for å samanfatte poenga i dei to kronikkane før teksten blei bearbeida av journalist og til slutt kvalitetssikra av Røthing.
