Høstsemesteret 2021 skal professor Edmund Henden ved Senter for profesjonsstudier og professor Trine B. Haugen fra Fakultet for Helsevitenskap, OsloMet, planlegge et forskningsetisk løft for hele universitetet fra 2022.
– Målet med det forskningsetiske løftet er å utvikle et oppdatert og tilpasset kurstilbud i forskningsetikk for hele OsloMet, i tråd med lovens forpliktelser, sier professor Henden.
Ifølge forskningsetikklovens §5 har alle forskningsinstitusjoner i Norge et ansvar for nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i forskningsetikk.
En viktig del av arbeidet nå er å kartlegge status når det gjelder kurstilbud i forskningsetikk og på OsloMet og kompetanse i forskningsetikk blant de ansatte.
– I den anledning sender vi i disse dager ut et spørreskjema, som vi håper så mange som mulig tar seg tid til å svare på, sier Henden.
Handler forskningsetikk om forskeres moral?
På sett og vis gjør det, sier professoren.
– Begrepet om «moral» bruker vi om holdninger eller handlinger som vi kan beskrive med såkalte verditermer som «riktig» eller «uriktig», «gode» eller «dårlig». Så når vi bruker begrepet om «moral» om forskning og forskere, så referer vi til forskeres holdninger og handlinger og lurer på om de er riktige eller uriktige, gode eller dårlige.
Men hva er så egentlig «forskningsetikk»?
Begrepet «etikk» brukes ifølge Henden gjerne i betydningen «læren om moralen». Etikk er en akademisk disiplin, hvor målet er en mer systematisk refleksjon og analyse av våre moralske holdninger, handlinger og valg, utdyper han.
Det er en forskjell på normativ og anvendt etikk
I den delen av etikk som kalles «normativ etikk» er forskere opptatt av å definere og formulere prinsipper som kan forklare og begrunne hvorfor våre moralske holdninger og handlinger er enten riktige eller gale, gode eller dårlige, forklarer Henden.
Forskningsetikk er derimot en del av det som kalles «anvendt etikk». I anvendt etikk anvendes etiske teorier og argumenter for å analysere og diskutere konkrete etiske problemstillinger som oppstår på bestemte praktiske områder.
Forskningsetikk er ett slikt område, hvor målet å forklare og begrunne hva som er riktig, uriktig, god eller dårlig, vitenskapelig praksis.
Er det for eksempel god vitenskapelig praksis å tilby høy økonomisk godtgjørelse til deltakerne i en forsknings studie? Svaret er at det er det ikke, fordi resultatet kan bli at deltakerne føler seg presset til å delta av økonomiske grunner, sier professoren. Det som begrunner hvorfor dette er galt er prinsippet om å respektere selvbestemmelse: Ingen skal unødig påvirkes eller tvinges til å delta i forskning.
Hvorfor er forskningsetikk viktig?
Forskningsprosessen innebærer en rekke valg, forklarer Henden. Det dreier seg for eksempel om valg av metode, design på studier, måter å rekruttere forsøkspersoner og innhente informasjon på.
– Mange av disse valgene har konsekvenser for velferden til mange mennesker, både de som på ulike måter deltar i forskningen, som for eksempel informanter eller forsøkspersoner, men også brukere av forskningen, som for eksempel pasienter eller samfunnet som helhet, sier professor Henden.
Dersom disse valgene ikke er riktige, eller ikke er gode, vil mange mennesker kunne påføres alvorlige skader. Det finnes mange eksempler på at dette har skjedd.
Ett historisk eksempel som ofte trekkes frem er det beryktede Tuskegee eksperimentet utført i regi av amerikanske helsemyndigheter på 1950-tallet, hvor man unnlot å gi fattige afro-amerikanske menn med syfilis helsehjelp for å studere langtidsvirkningene av sykdommen.
– Avsløringen av slike grove brudd på menneskerettigheter i vitenskapens navn bidro til krav om etiske retningslinjer i forskning og etableringen av forskningsetikk som et eget fagfelt, sier Henden.
Er forskningsetikk det samme som å ha kunnskap om loven?
Denne loven består av normer og retningslinjer som definerer god forskningspraksis. Brudd på disse normene regnes som uredelighet og vil kunne møtes med ulike former for sanksjoner.
Innføring i dette regelverket er en viktig del av undervisning og opplæring i forskningsetikk.
Men forskningsetikk handler om mye mer enn å lære seg et regelverk. Et viktig mål med kurs i forskningsetikk er å lære opp forskere til selv å kunne gjenkjenne og analysere etiske problemer i forskningsprosessen, utdyper professoren.
– I slike kurs får man gjerne en innføring i etisk argumentasjon og begrunnelse, samt trening på å reflektere rundt ulike konkrete etiske dilemmaer man vil kunne støte på som forsker, avslutter Henden.
Fakta - hva er forskningsetikk?
Veldig generelt handler forskningsetikk om å begrunne og anvende etiske prinsipper og verdier på forskningsprosessen for å bestemme hva som kreves for å gjøre riktige og gode valg i denne prosessen.
I dag er mange av disse prinsippene og verdiene lovfestet i forskningsetikkloven. For eksempel er det krav om å innhente informert samtykke fra forskningsdeltakere for å ivareta prinsippet om å respektere selvbestemmelse.
