Hvem utformer egentlig skattepolitikken – er det politikere eller jurister?

Paris sett fra oven.

Skatt var et sentralt tema i vår valgkamp i høst, og i flere andre europeiske land. Den folkelige opprørsbevegelsen «De gule vestene» (les "Gilets jaunes"), som startet protestaksjonene i Frankrike 17. november 2018, begynte som en protest mot økte miljøskatter og dyrere drivstoff. 

For at skattepolitikken skal fungere, er det viktig at den oppfattes som legitim av befolkningen. Skatt som et middel til å sikre velferdsstaten, til omfordeling mellom ulike grupper i befolkningen, eller som verktøy i miljøpolitikken, kommer til å være viktige politiske saker framover. 

Hvor mye makt har ekspertene egentlig over utformingen av skattepolitikken? – Prosjektleder Marte Mangset, førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

Det lønner økonomisk seg å jobbe privat

Ekspertene er opptatt av andre hensyn enn politikerne når de utformer skattesystemet, og i dette prosjektet skal Mangset og hennes medarbeidere undersøke nettopp hva som er de skattejuridiske ekspertenes fokus i sitt arbeid. 

Og hva er det skattejurister egentlig lærer om hva som er et godt skattesystem i løpet av utdanningen? For tiden er advokater fra private firmaer ifølge Mangset sentrale i undervisningen på jusstudiet.

Jeg lurer på hva de da lærer bort – er det noe annet enn det de lærte på studiet? Er idealene om hva som er et godt skattesystem svært ulike avhengig av om man jobber i det private eller i offentlig sektor?  – Marte Mangset

Det påstås videre ofte, både i media og av forskere, at det er mye samrøre mellom offentlig og privat sektor, og at folk som har jobbet i det offentlige og bygget seg opp adressebøker og kompetanse der, så går over til det private og tjener store penger der, fortsetter Mangset.

– Dette har vi lite empirisk basert kunnskap om fra skattefeltet, og det er mulig det slett ikke stemmer. Vi ønsker å få en bedre forståelse av forholdet mellom privat og offentlig sektor på dette feltet, sier forskeren.

Det pågår store endringer i jusfaget

Skattepolitikk er både faglig og politisk, og det griper inn i både juss og økonomi, utdyper hun. Samtidig pågår det store endringer i jusfaget som feminisering, digitalisering, og internasjonalisering. Advokatfirmaene blir stadig større og spredt over mange land.  

Disse endringene kan føre til endringer i skattejuristers kompetanse, syn på skatt, og hvordan de forstår sin rolle, forklarer Mangset. Tidligere forskning har vist hvordan internasjonale trender i økonomifaget har påvirket skattepolitikken, også i Norge. 

– Det finnes langt mindre forskning på betydningen av jusfaget, et fag som er mindre internasjonalt enn økonomi, men hvor vi samtidig vet lite om hvordan fagets egne former for internasjonalisering virker inn, både når det gjelder selve jusen og fagets rolle for politikkutforming. 

Hvor går skillet mellom offentlige og private råd?

Norske og franske forskere skal de neste fire årene blant annet undersøke hva som karakteriserer juridisk ekspertise i Norge og Frankrike, og hvordan institusjonene de jobber for – offentlige eller private – påvirker deres definisjoner av ekspertise og autoritet.  

Juristers utforming og bruk av juss på disse fire områdene interesserer forskerne spesielt: Offentlige ansatte jurister i finansdepartementene, skattejurister i private firmaer, de som underviser på universitetene, og de som jobber med skattejus i rettssaker. 

– Har de samme forståelse og faget, og av skillelinjene mellom fag og politikk? Hva tas for gitt i de to landene, og hvorfor? Og hva slags lovforståelse har vanlige folk?  – Marte Mangset

Mangset er også interessert i forholdet mellom ekspertise og makt. Hva slags ekspertise blir verdsatt og gir makt?
Det er for eksempel ikke nødvendigvis slik at økt lønn automatisk gir mer prestisje. Mangset har snakket med toppbyråkrater om forholdet mellom arbeidet i det private og det offentlige. Flere i byråkratiet sier at skiftejurister ofte går til det private, men at mange kommer tilbake igjen.

– De sier at det jo tross alt er en forskjell mellom de som lager lovene, og de som følger dem. Og det første gir mer prestisje i fagkretser. 

Faglige idealer – kan de rokkes ved?

Et annet område Mangset vil utforske er de såkalte faglige idealene innen juss. Hvor kommer de fra, hvor fast ligger de, og finnes det forskjeller mellom Norge og Frankrike? 

Det er en motsetning her, som forskeren finner interessant. Juss er gammelt og tungt fag med lange tradisjoner, men samtidig finnes det ulike faglige syn. 

– Jeg er interessert i sammenhengen mellom hvordan jussen tolkes av forskjellige samfunnsinstitusjoner, og på hvilke måter jussen forstås og undervises på universitetene.

Hun har erfart at politikere kommer med forslag til nye lover, som avfeies av juridiske byråkrater fordi de strider mot forskjellige faglige idealer. Hva de består i, er ikke alltid like klart. Og er det da riktig at de skal stoppe ny politikk?

– Med dette prosjektet ønsker vi blant annet å sammenligne disse faglige idealene i Norge og Frankrike, og finne ut av i hvilken grad de er hugget i stein. Og er det slik at økonomisk orienterte jurister nå fungerer som en motmakt og en felles front mot ny politikk?

Unik mulighet til å sammenlikne to land

Forskerne er godt i gang med å bygge opp en database over skattejuristers utdannings- og profesjonsløp i Norge og Frankrike, og med å intervjue folk som jobber med skattejus i finansdepartementene i Norge og Frankrike.

Det er krevende med et slikt internasjonalt prosjekt med flere medarbeidere og mye organisering, men at det er sjeldent å få data som samles inn etter felles retningslinjer og av en felles gruppe på tvers av land, sier Mangset fra Frankrike.

– Denne internasjonale sammenligningen vil bli et nyttig analytisk verktøy for å stille spørsmål ved hvorfor ting er organisert som det er, avslutter Mangset.

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 14.02.22 | Nina Alnes Haslie