Hovedtemaer i årets barometer
- Hva er god ledelse? Vi har bedt Ledernes medlemmer om å beskrive hva de oppfatter som god ledelse. Vi sammenlikner Ledernes oppfatninger med noen antakelser som er knyttet til dominerende styrings- og ledelsesformer
- Tillitsvalgte og verneombudenes opplevelse av egen rolle i arbeidslivet
- Hvordan opplever Ledernes medlemmer omstillingsprosessene i arbeidslivet? Hvordan varierer dette fra bransje til bransje, mellom sektorer og etter stilling?
- Hvilken rolle spiller digitaliseringen av arbeid og arbeidsplasser, og hva er betingelsene for å gjennomføre digitaliseringsprosesser i arbeidslivet?
- Hva kjennetegner ledelse i kommunal sektor sammenliknet med andre sektorer?
- Konflikter, konflikthåndtering og varsling. Hvordan henger konflikthåndtering og graden av varsling sammen? Hvilken beredskap har virksomhetene for å håndtere konflikter og varslingssituasjoner?
- Ledelse og arbeidsinkludering – deltar Ledernes medlemmer i den såkalte «inkluderingsdugnaden»?
Les Ledelsesbarometeret 2019 i sin helhet her:
Kjennetegn på god ledelse
Kjennetegnene Ledernes medlemmer bruker til å beskrive god ledelse er i stor grad relasjonelle. Det er åpen og ærlig toveiskommunikasjon, tydelighet, tilgjengelighet, trygghet og tillit som pekes på som kjerneelementene i god ledelse.
Det handler om reelle dialoger og samarbeid, der innspill og ideer fra de som ledes blir tatt opp til vurdering og implementeres i beslutningsprosessene. Disse fem kjennetegnene henger tydelig sammen med hverandre og er beskrevet i mer detalj i kapittel 1 av rapporten.
Hvis man skiller mellom medvirkningsorienterte og kontrollorienterte ledelsesregimer, kan man i hovedtrekk si at Ledernes medlemmer oftere utfører sine roller innenfor medvirkningsorienterte, fremfor kontrollorienterte regimer.
Opplevelsen av hvilket regime som er mer eller mindre dominerende, varierer med sektor og stillingsnivå. Det er for eksempel flere i olje og gass enn i andre bransjer som erfarer at kontrollregimet er dominerende, og det er flere skift- og arbeidsledere som erfarer dette, enn daglige ledere og administrerende direktører.
I norsk samfunns- og arbeidsliv vil flere styrings- og ledelsesideal være virksomme på en og samme tid. Flere av Ledernes medlemmer oppgir at de jobber innenfor både medvirknings- og kontrollbaserte regimer.
Om Ledelsesbarometeret
Lederne har gjennomført Norsk Ledelsesbarometer hvert år siden 2008. Siden 2015 har Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet – storbyuniversitetet utført oppdraget. Et team av AFI-forskere lager en spørreundersøkelse som går ut til Ledernes medlemmer.
Hvem har svart?
Vi får i gjennomsnitt svar fra mellom 2000 og 3000 av de ca. 12 000 yrkesaktive medlemmene i Lederne hvert år. Det er altså ikke et representativt utvalg av alle ledere i Norge, men det er stemmene til mange, og Ledelsesbarometeret gir oss derfor en spennende pekepinn på hva norske ledere tenker.
Ledere har også ledere
Omtrent to av tre som svarer er ledere med personalansvar for andre. Et flertall av dem som svarer er med andre ord ledere. De vil altså i noen sammenhenger praktisere arbeidsgiveransvaret, men de aller fleste av dem er også ansatte arbeidstakere, og har egne interesser som ansatte.
Tilsynelatende like – men hva gjør de i praksis?
Arbeidslivet i de nordiske landene har utviklet regler, lover og avtaler som regulerer arbeidet, arbeidsvilkårene og arbeidslivet i større grad enn i mange andre land. De fleste europeiske landene har likevel arbeidsreguleringer som likner ganske mye på de nordiske.
Selv om arbeidsavtaler, hovedavtaler og arbeidslivets lovverk kan være ganske likt formulert i de nordiske landene og det ofte snakkes om en «nordisk ledelsesmodell», mener vi det avgjørende er hvordan regler, avtaler og lover praktiseres på arbeidsplassene.
Når vi analyserer resultatene av Ledelsesbarometeret har vi et klart arbeidsplass- og ledelsesperspektiv, til forskjell fra et rent arbeidsmarkedsperspektiv.