Mange musikere bidrar til Trall

Jo Asgeir Lie spiller trekkspill og Berit Opheim synger i et musikkstudio

– Alle sier ja når vi spør dem om å være med, sier førstelektor Siri Haukenes som er med i Trall-redaksjonen. Sammen med fire kollegaer i musikk ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, skal hun bestemme hvilke 150 sanger som blir en del av appen Trall når den lanseres i 2021.

– Innspillingene skjer i NRK-studioer og vi satser på kvalitet i alle ledd. Appen skal også vise et musikalsk mangfold av barnesanger, ulike sjangre er representert og lytterne skal møte noe nytt og bli utfordret gjennom ulike stemmer, uttrykk, språk og dialekter.

Trall blir ingen vanlig spilleliste, men vil være et verktøy for å lytte til ulike instrumenter og stemmer, som kan dempes eller forsterkes, man kan søke og favorittmerke, lage egne spillelister og finne ut mer om sangene. De utvalgte sangene skal fungere for en gruppe, og appen vil også kunne vise tekst, besifring og noter. I tillegg vil appen legge til rette for kreativitet og samhandling om musikken, både i grupper og en-og-en. Til nå er 60 sanger spilt inn med 50 musikere, og til våren blir nye 30-40 sanger spilt inn, blant annet 20 med Kringkastingsorkesteret.

– Vi håper at appen Trall skal gjøre at disse sangene blir allemannseie, sier Haukenes.

Artistene har som et ledd i prosjektet blitt spurt om hvorfor de bidrar på appen og sitt forhold til barnesanger.

Intervju med Aasmund Nordstoga

Har du noen tanker om prosjektet vårt?

– Veldig god ide, synes jeg, det var jo derfor vi svarte ja! Det å få presentere ting i skole og barnehage er noe vi etterlyser hele tida. Og så er det veldig lurt å gjøre det på nye måter, for formidlingsmåten forandrer seg. 

– Det finns jo opptak av stort sett alt sammen, men nå gjør vi det med tanke på de som skal høre på det, og på ei plattform som er veldig lett for dem å bruke. Det er ikke så lett å springe rundt med CD- eller kassettspiller lenger for det vet ikke folk hva er. Og hver generasjon må læres opp i dette stoffet, for det er ikke selvsagt at det er barnelærdom for alle. 

Hvis det er en ting som prosjektet kan bidra til, hva ville det være? 

– Jeg synes det er veldig bra at vi holder den såkalte sangskatten vedlike, for disse historiene som blir fortalt må forfriskes. Man får et nytt perspektiv på det hvis det blir arrangert på en litt annen måte. Musikk blir en slags ferskvare – hvis dere får til det, så er det bra!

– Og så er det gamle tekster, men de inneholder noe universelt som fremdeles har gyldighet. Man bruker kanskje et litt annet språk, men det er samme budskap.

Har du noe spesielt forhold til en av de sangene du har spilt inn?

– Ja, det er Blåmann for jeg vokst opp med Blåmann. Jeg er vokst opp, og bor fremdeles på den gården, der Åsmund Olavsson Vinje vokste opp, og der Blåmann var en av bukkekjeene som sprang rundt på den gården. Så jeg har et veldig sterkt forhold, ikke bare til visa Blåmann, men til hele forfatterskapet til Vinje.

Intervju med Øyvind Gravdal

Hva tenker du om Trall-prosjektet? 

– Et stort og viktig prosjekt som er et stort bidrag til barn og barnehagene for å bevare sangtradisjonen, og et viktig bidrag til både kvalitetsmusikk og variert utvalg.

Hva tenker du om det å fornye og bevare Sangskatten – hva betyr dette for deg?

– Som utøver og med 50 -100 konserter i året i barnehagene betyr det mye for oss at barnehagene har kultur både for å synge, oppleve konserter og at de har blitt utsatt for stor variasjon i sangtilbudet.

Hvis du skulle ønske deg én ting som appen vår kunne gjøre eller bidra til – hva skulle dette være?

– Kanskje det at man kan loope visse partier av sangen.

Kan du fortelle noe om ditt forhold til en av de sangene du synger/spiller inn for Trall?

– Sjokolade - den sangen har vi sunget over tusen ganger i skoler og barnehager. Vi ser at ungene begynner å smile og le, ofte begynner de å danse. De liker en god rockelåt. Ofte har de øvd på sangen på forhånd, de jubler og synger med når vi starter på den. Den betyr noe ekstra for meg da jeg har skrevet låta. Det er et barn fra Eikeli skole i Bærum som skrev teksten.

Intervju med Javid Asfari Rad

Hva tenker du om Trall-prosjektet? 

– Et fleksibel, dynamisk og langvarig musikkprosjekt for barn og unge.

Hva tenker du om det å fornye og bevare Sangskatten – hva betyr dette for deg?

– Det er et viktig arbeid.

Hvis du skulle ønske deg én ting som appen vår kunne gjøre eller bidra til – hva skulle dette være?

–  Bidra til at sangene oversettes på flere språk og dermed bidra til at sangene blir en viktig kulturell eksportvare for Norge.

Kan du fortelle noe om ditt forhold til en av de sangene du synger/spiller inn for Trall?

– Jeg har valgt to norske sanger – blant annet Per spellemann. Per spellemann handler om alle musikere i verden som velger å leve etter sine drømmer. Jeg tror det er mange som kan identifisere seg med denne sangen og den er en god barnesang.

Intervju med Berit Opheim

Hva tenker du om Trall-prosjektet? 

– Eg syns Trallprosjektet virkar som ein storarta idé og må verta eit rikt tilfang til barnesonglitteraturen. Å tilrettelegga musikken for born på ein god og lettvint måte, med god kvalitet, til brukarar er strålande. Gå i møte med den digitale verda. 

Hva tenker du om det å fornye og bevare Sangskatten – hva betyr dette for deg?

– Å fornya og bevara songskatten er rett i hjarte av det eg er opptatt av, all musikk er samtidsmusikk, me brukar den her og no. Å læra noko av lydhistorien vår er med på å skapa identitet i tillegg til å læra og oppleva god musikk. Å laga nytt er alltid viktig. 

Hvis du skulle ønske deg én ting som appen vår kunne gjøre eller bidra til – hva skulle dette være?

– At fleire born rundt i landet får kjennskap til sin eigen musikk, den som har levd i landet i mange generasjonar, og som dei arvar. 

Kan du fortelle noe om ditt forhold til en av de sangene du synger/spiller inn for Trall?

– Sole mi sæla, Tøven sat i sete  og Sette meg i huskestong lærde eg hjå Olav Fletre som levde frå 1895-1995, og eg kjende han frå han var 95 til 100 år. Han hadde opplevd unionsoppløysinga og to verdskrigar og hadde uendeleg mykje å fortelja. Å koma på besøk til Olav var som å stiga inn i ei annan tid, ei tid som er tilbakelagt. Songane hadde han lært av bestefar sin og dei blei mykje brukte når borna skulle sova. Rytmiske og voggande og underhaldande. 

Intervju med Jo Asgeir Lie

Hva tenker du om Trall-prosjektet?

– I ei tid der kulturell åndsfattigdom går heilt til topps i samfunnet (politisk leiing), er det viktigare enn nokon gong at det blir laga eit prosjekt som Trall. Vi har misst den felles songen, noko vi merkar til dagleg på OBA. Vi har ikkje eit felles repertoar lenger, og vi utdannar lærarar som ikkje har sett vesletåa i musikk og andre praktisk-estetiske fag, men som ofte må undervise i dei likevel. Difor er det viktig å ha kvalitativt gode hjelpemiddel som kan stimulere til (litt) sang i skulen...

Hva tenker du om det å fornye og bevare Sangskatten – hva betyr dette for deg?

– Sangskatten er ikkje ein absolutt. Den har alltid vore i endring, og skal alltid vere i endring. Noko kjem til, og noko fell frå. Samstundes er det viktig at vi har ein del melodiar som er «eit felles» repertoar.

Hvis du skulle ønske deg én ting som appen vår kunne gjøre eller bidra til – hva skulle dette være?

– Motverke dumskap hjå politikarar som ønskjer sangen ut av norskfaget… Frå eit flåsete svar- eg håpar appen kan brukast til å stimulere sangglede, og at vi faktisk greier å redde ein felles sang i skulen, og i samfunnet ellers.

Kan du fortelle noe om ditt forhold til en av de sangene du synger/spiller inn for Trall?

– Minka spela eg som kulturskuleelev i eit arrangement. Så har den vore der i bakhovudet mitt i alle desse åra. Det var fint å kunne hente den fram att, og gjere den på min måte. Kjerringa med staven er ein sang eg har hatt med meg heilt frå barnehagen og fram til i dag. Eg veit vel ikkje kor mange gonger (og på kor mange måtar) eg har spela denne!

– Folkefrelasar er ein av dei vakraste salmane vi har. Uansett religiøst standpunkt er det viktig å erkjenne kor viktig salmesangen var. Det gav tilhøyrigheit, fellesskap, trøyst, glede, tryggheit i gode og vonde dagar. Salmesangen var også ein del av arbeidet for å gjere Norge sjølvstendig. Å kunne synge på eige språk gav identitet. I tillegg er melodiane så utruleg sterke! Dei er slipt, pussa og foredla gjennom mange generasjonar. Difor blir dei opplevd som sterke også for born og unge i dag.

Intervju med Pål Moddi Knutsen

Hva er dine tanker om Trall-prosjektet? 

– Jeg er superspent på å se – og ikke minst høre – mottakelsen! Selv har jeg lært meg musikk gjennom å bare synge med, og håper Trall kan bli en inspirasjon for andre til å gjøre det samme, uten å bry seg for mye med noter eller akkompagnement.

Hva tenker du rundt det «å fornye og bevare Sangskatten» – hva betyr det for deg?

– Sanger lever bare dersom de blir sunget. Derfor er det både fint og ikke minst viktig at Trall inneholder sanger som hører hjemme i den nasjonale musikkskattekista.

Hvis du skulle ønske deg én ting som appen vår kunne gjøre eller bidra til – hva skulle dette være?

– Jeg håper at Trall kan lære barn og unge sanger som de kanskje ellers ikke ville ha sunget.

Kan du fortelle noe om ditt forhold til en av de sangene du synger/spiller inn for Trall?

– "Det bor et troll i Senja" er en barnesang vi pleide å synge mye da jeg var liten, og det var faktisk onkelungene mine på fem og syv år som ønsket seg at vi skulle spille den inn. Derfor var det ekstra gøy å spille inn akkurat den, i en tid da mesteparten av musikken de hører kommer gjennom YouTube og Disney Channel.

Mer om Trall