30 millioner kroner ble nylig hasteutlyst til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet. 78 fagmiljøer leverte søknad til Forskningsrådet. 30 prosjekter får nå finansiering, og pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI leder ett av dem.
- Jeg er veldig glad for at vi har fått tilslag på dette prosjektet. Vi hev oss rundt på få dager for å svare på denne hasteutlysningen som har gått i to steg. For meg personlig følte jeg også et visst prestasjonspress ettersom utlysningen er på forskningsfeltet som jeg har vært på i 25 år, sier seniorforsker og prosjektleder Mamelund
Prosjektet “Early COVID-19 wave in Norway: Social inequality in morbidity, compliance to nonpharmaceutical interventions and labour marked consequences” skal drives hovedsakelig av forskere på AFI, men også forskere på SIFO og FHI. Nasjonale og internasjonale kapasiteter på smittevern sitter i prosjektgruppens rådgivende styre.
Skal finne ut hvem som er hardest rammet
- For myndighetene er det svært viktig å finne ut av hvilke grupper som er hardest rammet av pandemien, og om og i hvilken grad de ulike tiltakene henger sammen med redusert sykelighet. Myndighetene trenger også kunnskap om hvem som har blitt permitterte slik at man også kan sette inn økonomiske tiltak for disse, sier Mamelund.
Forskergruppen har allerede innhentet spørreskjema-data fra YS Arbeidslivsbarometeret. Delresultater fra denne forundersøkelsen ble publisert tidligere i vår.
Foreløpige resultater viser stor ulikhet
Nå skal forskerne analysere om det er sosial ulikhet i 1) selvrapportert sykelighet, 2) etterlevelse av myndighetenes smittevernråd, 3) om det er en sammenheng mellom smittevernrådene og sykelighet og 4) hvem som har blitt permittert.
-Vi har allerede gjort foreløpige analyser, og vi finner at arbeidstakere med kort utdanning og lav inntekt har mer problemer med å etterfølge myndighetenes smittevernråd og har også i større grad blitt permitterte enn dem med lang utdanning og høy inntekt er. Vår forskning er også omtalt i en rekke norske medier og i flere utenlandske, for eksempel The Guardian, sier prosjektlederen.
Hektet på spanskesyken
Mamelund skrev en rapport om den generelle dødelighetsutviklingen i Norge som vitenskapelig assistent i SSB sommeren 1995.
- Da ble jeg svært fasinert av den høye dødeligheten i 1918 og lærte at sykdommen som tok liv av 15,000 nordmenn het spanskesyken. Siden har jeg vært hektet på historiske pandemier og spanskesyken spesielt og har gjort både masteroppgave, doktorgrad og post-doktorperiode på spanskesyken.
