For at offentlege tenester skal vere tilgjengelege og likeverdige for alle, oppstår det jamleg situasjonar der ein treng å bruke tolk. Brukaren av tenesta kan ha eit anna talespråk enn norsk, eller ha eit teiknspråk som morsmål.
– Dei som tilbyr offentlege tenester, har eit særleg ansvar for god kommunikasjon med innbyggarane. Dette er nedfelt i grunnlova og i kommunikasjonspolitikken til staten, seier professor Arnfinn Muruvik Vonen.
Mange yrkesgrupper kan ha behov for tolking. Legar, helsesjukepleiar, jordmødrer, lærarar, barnehagelærar, dommarar, politi og rettleiarar i Nav er blant desse.
Men er bruk av tolk ein garanti for at kommunikasjonen blir god?
– Kommunikasjon via tolk er ein eigen kompetanse
– Vi ser at tolking ofte blir redusert til ein administrativ rutine som berre handlar om språk. Men kommunikasjon via tolk er ein eigen kompetanse. Dette kjem i liten grad fram i retningslinjer for tolking, seier førsteamanuensis Randi Havnen.
Ho meiner kompetanse om kommunikasjon via tolk ikkje sest på som ein integrert del av ulike institusjonars drift.
– Dette gjer det unødvendig utfordrande for dei som treng tolk for å kunne utøve yrket sitt, og sjølvsagt også for tenestemottakarane deira.
Mangel på kunnskap og forståing
Professor Hilde Haualand har blant anna forska på teiknspråktolking som sosial institusjon. Ho har kritisert ideen om at det at teiknspråktolkar takast i bruk er einstydande med at døve menneske har likeverdig tilgang på offentlege tenester.
– Både i utdanningssystemet og i helsevesenet, ser vi ein mangel på kunnskap om forståing for tolkar og tolking, seier Haualand.
– I praksis kan bruk av teiknspråktolk derfor vere med på å skape ein illusjon av inkludering, og bidra til å skjule generelle kommunikasjonsbarrierar.
Språk til besvær - arrangement under Arendalsveka 2025
Under Arendalsveka utforskar desse tre OsloMet-forskarane denne tematikken nærmare saman med Patrick Kermit, professor ved NTNU, Annbjørg Horgar, representant for SV i Trondheim bystyre, og Tanja Storsul, prorektor for forsking og utvikling ved OsloMet.
Les meir om arrangementet: Språk til besvær: språkbarrierer i offentlige tjenester (arendalsuka.no).
Sjå også arrangementet på Facebook: Språk til besvær: språkbarrierer i offentlige tjenester (facebook.com).
For deg som vil lese meir om tematikken
Vil du lese forsking om denne tematikken? Her er nokre utvalde artiklar:
- De Meulder, M. & Haualand, H. (2021). Sign language interpreting services
A quick fix for inclusion? (jbe-platform.com). I Translation and Interpreting Studies. The Journal of the American Translation and Interpreting Studies Association. - Hauland, H., De Meulder, M. & Napier, J. (2022). Unpacking sign language interpreting as a social institution. The missing macro perspective? (jbe-platform.com). I Translation and Interpreting Studies. The Journal of the American Translation and Interpreting Studies Association.
- Havnen, R. & Hitching, T.R. (2025). Risiko i tolkemediert interaksjon – tolken tolker (ikke) alt (ntnu.no). I Nordisk tidsskrift for oversettelses- og tolkeforskning (NTOT).
- Urdal, G. H. S. & Johnsen, Å. Utfordringer i tolkemarkedet. Nyutdannede tolkers erfaringer (ntnu.no). I Nordisk tidsskrift for oversettelses- og tolkeforskning (NTOT)
- Kermit, P., Mjøen, O. M. & Olsen, T. (2011). Safe in the hands of the interpreter? A qualitative study investigating the legal protection of Deaf people facing the criminal justice system in Norway (dsq-sds.org). I Disability Studies Quarterly.
