Sølve Selstø, Sergiy Denysov, André Brodtkorb, Gustavo Mello, Pedro Lind og Laurence Habib fra Fakultet for teknologi, kunst og design poserer med den første kvantedatamaskinen, SpinQ.

OsloMet avduker Norges første kvantedatamaskin

OsloMet innfører de to første kvantedatamaskinene til landet, setter i gang viktig forskning på området og har landets eneste utdanning med kvanteprogrammering.

En kvantedatamaskin kan løse komplekse problemer mye raskere enn en vanlig datamaskin.

Tenk deg at vi har et enormt datasett om en bestemt person med en kreftdiagnose. Det finnes mange ulike behandlinger, og for hver enkelt mange forskjellige mulige valg om rutiner, kosthold og medisiner.

– Med en «klassisk» datamaskin måtte vi ha testet alle disse mulighetene hver for seg, noe som ville tatt for lang tid, sier Pedro Lind, professor ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Med en kvantedatamaskin er ikke det nødvendig.

– En kvantedatamaskin kan i prinsippet utarbeide en algoritme som reduserer antall individuelle beregninger. Det vil ikke bare føre til kortere beregningstid, men også lavere kostnader, sier Lind.

Fakta om kvantedatamaskiner

  • En kvantedatamaskin utnytter kvantefysiske effekter til å håndtere komplekse problemer på en mer effektiv måte.
  • I stedet for å bruke «klassiske» bits, 0 eller 1, er informasjonshåndteringen basert på såkalte qubits. En qubit kan være en blanding av 0 og 1 – ikke nødvendigvis bare en av delene.
  • Når du setter flere qubits sammen, kan disse vikles inn i hverandre på en slik måte at de representerer mye mer informasjon enn tilsvarende antall «klassiske» bits.
  • Disse egenskapene, i kombinasjon med teknikker og algoritmer som for eksempel amplitudeforsterkning, gir kvantedatamaskiner sine unike beregningskrefter.

Sammen med kollegaene på OsloMet har Lind vært med på å skaffe de to første kvantedatamaskinene til Norge, og disse vil bli brukt av studenter og ansatte til utdanning og forskning.

– Studenter og forskere får en unik mulighet til å skaffe seg førstehåndsopplevelse med kvantedatamaskiner, og spesielt denne maskinen, Noisy Intermediate Scale Quantum (NISQ), som er svært forskjellig fra de som er beskrevet i lærebøkene, sier Sergiy Denisov, førsteamanuensis ved TKD.

Han mener etterspørselen etter programmerere som kan kvanteprogrammering allerede er stor, og bare vil øke i årene fremover. Dette støttes av kollega professor Sølve Selstø:

– Vi har all grunn til å tro at kvantecomputing kommer for fullt i fremtiden, og vi kan ikke ignorere de mulighetene dette gir til å påvirke fremtiden vår. Studentene våre blir derfor godt rustet for fremtidens jobbmarked og alle de spennende mulighetene som ligger der, sier Selstø.

Kickoff og lanseringsfest

OsloMet er i besittelse av de to første kvantedatamaskinene i Norge, og planlegger et lanseringsarrangement 18. november.

Publisert: 12.11.21 | Kari Anne Røysland