På bildet får digitaliseringsminister Nikolai Astrup orientering om den nye laben, og det som det jobbes med av kunstig intelligens, av forsker Gustavo Mello. Bak nestleder og strategikoordinator for laben, Stefano Nichele. Foto: Sonja Balci.

Nytt forskningssenter for kunstig intelligens

OsloMet har åpnet et nytt forskningssenter for kunstig intelligens som skal styrke forskningen på dette viktige teknologiske feltet.

Norsk næringsliv og offentlige tjenester må være med i utviklingen av kunstig intelligens for å ikke tape konkurransen med internasjonale aktører. – Hugo Hammer, leder av forskningssenteret

Nå tar OsloMet – storbyuniversitetet og Simula Metropolitan Center for Digital Engineering grep, og samler sine ressurser innen kunstig intelligens i et forskningssenter, OsloMet Artificial Intelligence Lab (AI Lab).

Hovedstad for kunstig intelligens

Målet er at Oslo skal bli hovedstaden for kunstig intelligens i Norge, og det nye senteret satser på en tverrfaglig tilnærming og utvikling av kunstig intelligens som tar hensyn til mennesker og samfunn.

AI Lab skal bidra til bedre koordinering av forskningen på kunstig intelligens. Det kan bli et utstillingsvindu for industrien, offentlige tjenester og media, og lette samarbeidet med andre miljøer som jobber med kunstig intelligens.

En teknologi med stort potensial

Det blir en viktig ressurs i å utdanne framtidens yrkesutøvere, for eksempel i OsloMets bachelor- og masterstudier, og utvikle nye og bedre tjenester. Fagmiljøet har allerede tett kontakt med helsetjenesten, skoler, sosiale tjenester og ingeniørbransjen.

– Potensialet for kunstig intelligens er stort og lite brukt i dagens samfunn og næringsliv, sier Hammer.

Kan effektivisere mange områder

Kunstig intelligens kan effektivisere mange områder, for eksempel jordbruk, luftfart, utdanning, handel, finans, tungindustri, medisinsk behandling, rekruttering, jobbsøking, markedsføring, musikk, nyhetsproduksjon, energiøkonomisering og transport.

Hugo Hammer trekker fram eksempler som å hjelpe leger å tolke medisinske bilder for å bli bedre til avsløre sykdommer, og bedre utdanningstilbud med smarte læringsredskaper, som personlige assistenter med kunstig intelligens som baserer seg på det studentene alt kan.

Viktig for Norge og Europa å bli med på utviklingen

Rektor Curt Rice pekte ved åpningen på at mye av utviklingen innen kunstig intelligens nå foregår i Kina og USA, og at det er viktig at også europeiske verdier er med på å forme den teknologiske utviklingen, med de løsningene vi har i våre samfunn.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup la vekt på at ny teknologi som kunstig intelligens ikke bare vil løse problemer på bedre måter, men også på helt nye måter. Regjeringen vil derfor satse på en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Men internasjonalt samarbeid vil også være nødvendig for et lite land som vårt.

AI Lab skal framover fokusere på robotsystemer, tingenes Internett, kunstig intelligens som beslutningsstøtte, for eksempel i helsetjenesten, eller personlig tilpassede løsninger basert på læring fra brukerne. Det skal også jobbes med maskinlæring.

På åpningen av presenterte forskerne fra OsloMet og SimulaMet en rekke prosjekter knyttet til kunstig intelligens, hvor den nye laben kan være nyttig.

På bildet øverst ser du digitaliseringsminister Nikolai Astrup, som får orientering om den nye laben, og det som det jobbes med av kunstig intelligens, av forsker Gustavo Mello. Bak nestleder og strategikoordinator for laben, Stefano Nichele. Foto: Sonja Balci.

Publisert: 29.04.2019 | Olav-Johan Øye