Bilde av professor på OsloMet, Frode Eika Sandnes.

På Stanfords toppliste over forskere

Frode Eika Sandnes er en av tre med hovedstilling på OsloMet på Stanfords verdensranking av toppforskere. Hva må til for å komme på en slik liste, og hva har det å si?

Det er selvfølgelig artig å havne på lista over de to prosent mest siterte forskerne som selveste Stanford University har utarbeidet. 

– Det gir meg en opplevelse av at langsiktig innsats har gitt resultater, sier Frode Eika Sandnes, som er professor på Institutt for informasjonsteknologi.

– Det er også fint å få en objektiv "utenfra"-bekreftelse på at man faktisk er med i et "verdensmesterskap" i forskning. Og ja, jeg har putta det på CV-en. 

–  Samtidig er jeg fullstendig klar over at "det gode selskap" er like stort som en middels stor norsk by. 

– Jeg er ikke engang i nærheten av å være på verdenstoppen, jeg er på 3000. plass på mitt fagfelt, og det er fortsatt mye ugjort. 

 – Jeg må også erkjenne at slike rangeringslister egentlig ikke er så viktige i den store sammenhengen. Vi mennesker har en uimotståelig fasinasjon med veiing, måling og rangering av ting. 

Ikke så godt samsvar med OsloMets fagområder

– Hvorfor tror du det er såpass få fra OsloMet, det er i alt 946 forskere fra norske institusjoner på listen? 
 
– En viktig årsak er nok at flere av OsloMets fagområder ikke samsvarer med fagområdene som er benyttet til å lage listen. For eksempel inneholder listen ingen kategori for profesjonsstudier der OsloMet har flere sterke forskere. 

Kort forskningstradisjon på OsloMet

– Men, jeg mistenker at den viktigste årsaken er at forskningen ved OsloMet generelt ikke er god nok enda. OsloMet har en relativt kort tradisjon for forskning. 

– Allikevel er det litt overraskende og bekymringsverdig at vi ikke har noen på lista innen fagområder vi er store, for eksempel sykepleie, utdanning, mediefag/journalistikk, og områder der vi var tidlig ute med ph.d.-utdanninger som adferdsanalyse og sosialt arbeid.

– Alle disse, unntatt sosialarbeid, har forskere fra norske institusjoner med på lista. 

OsloMet har stort potensial 

– Hva må til for å få flere fra OsloMet og Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) på listen? 
 
– Jeg tror OsloMet og TKD har et stort potensial, og at mange av våre forskere har gode utsikter til å komme inn på listen i "neste runde". 

– For å få til det, tror jeg vi må bli enda flinkere til å jobbe taktisk og strategisk, og bli mer bevisste på hva vi gjør. 

– Som relativt ung forskningsinstitusjon med mange unge forskere som jobber intenst med å få professoropprykk har mye av fokuset vært på å publisere i prestisjetunge kanaler og om få publisert på nivå 2. 

–  Egentlig handler vellykket publisering om å beherske "forskningshåndverket".

Bildet viser professor Frode Eika Sandnes og professor Anis Yazidi i midten av bildet, Sandnes til venstre av de to. Prodekan for forskning og utvikling Tale Skjølsvik står helt til venstre, og dekan Carl Christian Thodesen helt til høyre. Alle ser opp og fram til høyre. I bakgrunnen Pilestredet i Oslo, og Pilestredet 35 der fakultetet holder til.

Professor Frode Eika Sandnes og professor Anis Yazidi (i midten) var blant de femti forskerne som publiserte mest i Norge i 2015 til 2018. Her ser de opp og fram sammen med prodekan for forskning og utvikling, Tale Skjølsvik, og dekan Carl Christian Thodesen. Foto: Olav-Johan Øye

Nyttig og relevant forskning blir sitert

– Men nå må vi videre! Vi bør i større grad tenke på forskningens liv etter publisering, nemlig hvordan våre forskningsbidrag er nyttige, relevante og kan brukes av andre. 

– Dersom arbeidene er nyttige og relevante, blir de også sitert. Hvordan vi kan få vår forskning bedre koblet til de pågående og mest aktuelle forskningsdiskursene? 

– Et konkret grep er å lage datasett, verktøy og ny metodikk som er lett tilgjengelige, og dermed lett for andre å anvende, bygge videre på og sitere. Når OsloMets ferske professorer får litt tid til å modne seg, vil nok mye av dette gå av seg selv. 
 
– Jeg tenker at vi ikke bare må sikte oss inn mot denne lista, men jobbe langsiktig med kvalitet i forskning generelt, da vil vi komme godt ut på forskjellige type lister og evalueringer, uansett innretning. 

Rangeringer gir inntrykk av høyt faglig nivå

– Hva slags status og tillit mener du rangeringen til Stanford har? 
 
– Det at listen kobles til prestisjetunge Stanford University høres tiltalende ut. Noe som gir tillit er at de har tatt utgangspunkt i 18 millioner forskere på verdensbasis. Jeg ser at listen har fått en del oppmerksomhet rundt i verden. 

Jeg tror mange av våre forskere har gode utsikter til å komme inn på listen i neste runde. – Frode Eika Sandnes

Frode kjenner ikke til fremgangsmåten som er benyttet for å lage listen, men han regner med at de har basert den på data tilgjengelig i siteringsdatabaser som Web of Science, Scopus, Google Scholar, eller andre. 

–  Det er velkjent at slike databaser er ufullstendige og inneholder mange feil. Derfor tenker jeg også at listen må tas med en klype salt. Det er nok lite som skiller dem som har kommet med på listen og dem som havnet rett under "streken". 

Kan være til inspirasjon

Frode mener likevel at slike lister kan være nyttige spesielt i søknadssammenhenger, der vi må rettferdiggjøre at vi ligger på et "høyt faglig nivå". 

– For eksempel, OsloMet har en satsning på sentre for fremragende forskning – jeg tenker at disse initiativene ville vært styrket dersom noen av hovedpersonene var med på slike lister. 

– Forhåpentligvis kan slike lister inspirere og motivere til at OsloMet-forskere strekker seg. Her er det bare å brette opp ermene! 

Flerfaglig tilnærming kan ha gitt avkastning

Frode er hovedsakelig tilknyttet et fagfelt innen IT som ikke er med på listen, interaksjon og brukergrensesnitt, men han er listet under "artificial intelligence and image processing". 

– Riktignok har jeg publisert en rekke arbeider innen dette feltet, men jeg ser på meg selv som flerfaglig med hovedidentitet er innen design, interaksjon og brukergrensesnitt. 

– Det jeg har gjort innen kunstig intelligens kan hovedsakelig betraktes som anvendelser for å løse problemstillinger knyttet til brukergrensesnitt. 

– Resultatet kan tyde på at min flerfaglige tilnærming til forskning har gitt avkastning. Jeg håper i alle fall det er slik, avslutter Frode Eika Sandnes.

I tillegg til Frode Eika Sandnes er også professor II Andrea Arcuri på Institutt for informasjonsteknologi og Magne Jørgensen fra Simula Research Laboratory med på listen.

Du kan lese mer om rangeringen på Stanford University sin liste i Khrono.

Foto øverst: Sonja Balci, OsloMet.

Kontakt

Laster inn ...
Institutt for informasjonsteknologi på publiseringstoppen

Frode Eika Sandnes og Anis Yazidi er blant de femti forskerne som publiserte mest i Norge i 2015 til...

Bilde av Tale Skjølsvik, Frode Eika Sandnes, Anis Yazidi og Carl Christian Thodesen.
Publisert: 18.03.21 | Olav-Johan Øye