Dette var utgangspunktet då Intelligent helse og Sunnaas sjukehus inviterte til samtala «Når innovasjon skal verke: Saman om utvikling, implementering og bruk» under Arendalsveka, leidd av kommunikasjonsdirektør Anita Moe Larsen ved Sunnaas sjukehus.
Frå intensjon til praksis
Deltakarane var tydelege på at hovudutfordringa ikkje handlar om mangel på innovasjon. Noreg har sterke forskingsmiljø, høg teknologisk kompetanse og mange gode initiativ. Likevel blir mange løysingar verande i prosjektstadiet eller i avgrensande pilotprosjekt.
Deltakarane indikerte fleire årsaker til dette. Kompleksiteten ved implementering blir ofte undervurdert, leiingsforankringa kan vere for svak, og både organisatoriske, regulatoriske og økonomiske barrierar gjer innføringa krevjande. I tillegg blir det ofte brukt store ressursar på å utvikle nye løysingar, framfor å vidareutvikle og skalere det som allereie fungerer.
Implementering må derfor planleggast frå starten av, ikkje komme som ein avsluttande fase etter at teknologien er utvikla.
Teknologi krev organisasjonsutvikling
Hilde Myhren, konstituert administrerande direktør ved Sørlandet sjukehus, understreka at produktiviteten til tenesta må auke samtidig som kvaliteten blir oppretthalden. Christen Krogh, rektor ved OsloMet, trekte fram at teknologi gir store moglegheiter, men presiserte at han sjeldan kan innførast isolert.
– Når nye løysingar blir tatte i bruk, påverkar dei arbeidsprosessar, organisering og samhandling på tvers av profesjonar og verksemder.
Framtidas helsepersonell treng derfor ikkje berre teknologiforståing, men også kompetanse innan endringsleiing, implementering og tenesteorganisering.
Forsking og praksis må utviklast saman
Eit gjennomgåande tema i debatten var behovet for tettare samspel mellom forsking, tenesteutvikling og næringsliv. Vibeke Telle-Hansen, fagleg ansvarleg for Intelligent helse ved OsloMet, viste korleis satsinga jobbar for å styrke forskningsdriven innovasjon gjennom samarbeid på tvers av sektorar.
– For at forsking skal bidra til betre helsetenester, må forsking, praksis og innovasjon utviklast saman, ikkje kvar for seg, sa Telle-Hansen.
Ho trekte fram at viktig kunnskap finst både i akademia, helsetenestene og i næringslivet.
Kommunane må få større handlingsrom
Stian Rugsveen Engen, fagsjef for e-helse i KS, beskreiv korleis KS arbeider for å koordinere teknologiinnføring i kommunesektoren og styrke samspelet mellom kommunar og forskingsmiljø. Kommunane vil vere aktive samarbeidspartnarar i utviklinga av nye løysingar, ikkje berre «bli forska på».
Betre finansieringsmodellar og sterkare bestillarkompetanse er nødvendig for å sikre at kommunane har både kapasitet og handlingsrom til å prioritere utviklingsarbeid av nye løysingar, samtidig som forskingsmiljøa må bli betre til å forstå behovet til tenestene.
Samarbeid på tvers blir avgjerande
Anne Catrine T. Martinsen, forskingsdirektør ved Sunnaas sjukehus, løfta fram betydninga av samhandlingsarenaer der forskarar, helsepersonell, kommunar, brukarar og næringsliv kan møtast. Helse- og teknologimiljø snakkar ofte ulike språk, og gjensidig forståing er ein føresetnad for vellykka innovasjon.
Panelet var samstemt om at ingen sektor kan løyse utfordringane aleine. Både brukarar og private aktørar må involverast tidlegare dersom løysingane skal bli relevante, skalerbare og berekraftige over tid. Fleire etterlyste også ein kultur for meir tverrfagleg samarbeid, større ambisjonar og auka vilje til å dele kunnskap og erfaringar på tvers av organisasjonar og sektorar.
Innovasjon handlar om å skape endring
Eit gjennomgåande bodskap frå debatten var at innovasjon ikkje først og fremst handlar om å utvikle nye idear, men om endring som blir tatt i bruk og skaper verdi for pasientar og tilsette.
Skal helse- og omsorgstenestene lykkast med omstillinga som ventar, må implementering tenkast inn frå starten av og forsking, praksis, brukarar og næringsliv utvikle løysingane saman. Då aukar sjansen for at gode idear blir løysingar som faktisk verkar.
