Bilde av Anis Yazidi og Tor Utheim ved kaffimaskinen

Samarbeid mellom toppforskere gir resultater

De to mest publiserende forskerne på OsloMet, Anis Yazidi og Tor Paaske Utheim gjør det godt i forskning på bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling av tørre øyne.

Sammen med andre forskere på AI Lab på OsloMet og SimulaMet tar de i bruk kunstig intelligens (AI) for å utvikle bedre diagnostikk og behandling.

Med seg har de også forskere fra Harvard Medical School og andre universiteter i Norge, og fagfolk fra norske sykehus.

– Samarbeidet på OsloMet har vært uvurderlig. Her har jeg fått samarbeide med noen av Europas fremste professorer innen kunstig intelligens, Anis Yazidi, Hugo L. Hammer, Michael A. Riegler og Pål Halvorsen, forteller øyelege Tor Paaske Utheim.

Utheim har forskning på tørre øyne som hovedfelt. Det er en av de mest utbredte sykdommene i verden.

Kunstig intelligens går gjennom store datamengder

Flere får tørre øyne på grunn av vår moderne livsstil med mye skjermbruk, air-condition, bruk av kontaktlinser og medisiner.

Tor Paaske Utheim og forskere han samarbeider med har skrevet en rekke artikler om risikofaktorer og behandling av tørre øyne, inkludert fire om sammenhengen mellom skjermbruk og tørre øyne.

Samarbeidet begynte for tre år siden, og det er publisert flere vitenskapelige artikler. Målet er å få samlet en større database av tørre øyne.

Sammen med forskerne på AI Lab og SimulaMet håper han på gode resultater av forskningen framover. Også AI Lab vil gjerne fortsette samarbeidet.

– Her bruker vi kunstig intelligens til å gå gjennom svært mange bilder av tørre øyne, i tillegg brukes øvrige data fra undersøkelsene, sier Anis Yazidi på AI Lab.

Ser nye sammenhenger med kunstig intelligens

– Nå kan vi se sammenhenger, både klinisk og biokjemisk, ved hjelp av kunstig intelligens, som vi ikke har vært i stand til å se tidligere, sier Tor Paaske Utheim.

– Kunstig intelligens gir oss muligheter til å gjøre analyser uten forutgående hypoteser.

Tor Paaske Utheim mener dette øker mulighetene for bedre diagnostikk og behandling. God diagnostikk er en forutsetning for god behandling. 

– Vi ønsker derfor etter beste evne å bidra i fagfeltet på begge fronter, sier han.

– Ved hjelp av kunstig intelligens er vi i stand til å analysere svært store datamengder på kort tid. Datamodellene blir også bedre over tid da de lærer av tilgjengelige data. 

– Dette er et meget spennende, og ikke minst viktig, felt i medisin. Jeg er svært takknemlig for muligheten vi alle i tørreøyneforskergruppen har fått til å lære av de mange dyktige professorer innen kunstig intelligens ved OsloMet og SimulaMet. Vi blir aldri utlært og håper på flere tiår med videre samarbeid.

Samarbeid nøkkelen til å lykkes

Forskerne jobber nå med å utvikle et nytt kunstig tåresubstitutt i samarbeid med andre forskere på Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus i Arendal, Sykehuset i Vestfold og Harvard Medical School.

Her skal fettstoffene i tårefilmen hos friske pasienter analyseres og sammenliknes med fettstoffene hos pasienter med tørre øyne. 

– Funnene håper vi kan brukes til å utvikle bedre kunstig tårevæske enn hva som er tilgjengelig i dag. 

– Flere farmasiselskap vil nå samarbeide med forskergruppen om å utvikle bedre kunstig tårevæske, fordi de mener vi har den største databasen med biokjemiske parametre innen tørre øyne og har tro på vår systematiske tilnærming.

– Samarbeid er nøkkelen til å lykkes med ny og bedre behandling. Om vi omsider lykkes, vil tiden vise, men jeg mener det blir galt å ikke forsøke. 

– Å vite at vi har gjort alt vi kan for å få til noe, er det viktigste for forskergruppen. Det er ikke flaut å mislykkes så lenge det ikke står på innsatsen. 

– Det er en fordel at alle er topp motivert i forskergruppen og ønsker det samme. Det er god lagånd med fine ballvekslinger i gruppen; det viktigste er ikke hvem som scorer, men at vi lærer av hverandre og ingen er redde for å feile. 

Fra null til 20 forskere på to år

I samarbeid med blant andre forskerne på OsloMet og SimulaMet jobber vi med å etablere et helseinnovasjonskonsortium innen tørre øyne som inkluderer flere offentlige institusjoner.

Tor Paaske Utheim og Anis Yazidi, som står i spissen for forskningen på OsloMet, er på 12. plass og 28. plass av de mest publiserende forskerne i Norge. 

Og samarbeidet mellom dem og de andre forskerne på OsloMet og SimulaMet har vært av stor betydning for at de har fått topplassering hvert eneste år siden 2018 blant ca. 30000 forskerne i Norge fra alle fagfelt. 

Og de har fått mange forskere med seg. Bare på OsloMet har fem professorer, tre førsteamanuenser, en postdoktor, ni ph.d.-kandidater, og en masterstudent vært med. Dessuten er det ansatt en ny professor som skal forske på tørre øyne. Det har gått fra null til 20 forskere på to år.

En forskningsgruppe, Øyeinnovasjon, ved Oslo universitetssykehus, står også sentralt i dette. Tor Paaske Utheim er med i denne.

Bildet øverst i artikkelen viser toppforskerne Anis Yazidi og Tor Utheim ved kaffemaskinen på OsloMet. Der møtes de gjerne for å diskutere.

Vitenskapelige artikler

Et utvalg vitenskaplige artikler:

Mer om forskning på kunstig intelligens

Flere er plaget av tørre øyne: Nå jakter forskere på bedre behandling

Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.

Jente sitter foran pc og tar seg for øynene.
Anis Yazidi og Frode Eika Sandnes på publiseringstoppen i 2021

Begge er forskere ved Institutt for informasjonsteknologi og har lenge vært de to forskerne ved OsloMet som publiserer mest.

Professor Frode Eika Sandnes og professor Anis Yazidi. Foto: Olav-Johan Øye
Storløyving til forskning på autonome søk

OsloMet-forskere fått 11,84 millioner til forskning på maskinlæring inspirert av øynenes søk etter visuell informasjon.

Bilde av kvinne som ser ut over et byområde med fjell i bakgrunnen. Skyer bakerst og fjord nedenfor fjellet der kvinnen står.
Slik kan biologien inspirere kunstig intelligens

Mennesker løser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strøm. Kan kunstig intelligens lære av biologien?

Bilde av tre smilende unge menesker ved et bord i samarbeid om en kreativ oppgave.
Publisert: 25.05.2023 | Olav-Johan Øye