Tavle med krittegning av figur som klatrer opp stige mot en lyspære.

Skoleutvikling krever samhandling

Utvikling av skoler krever stor grad av samhandling mellom ledere og lærere. For å få til endring i skolen må skoleleder ha oppmerksomhet mot kompetanseutvikling og kollektive læringsprosesser blant de ansatte.

Det viser en ny kunnskapsoppsummering om skoleledelse og skolelederprogrammer gjennomført av OsloMet på oppdrag av Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsoversikten utgjør delrapport 1 et større forskningsprosjekt kalt Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen, hvor målsetningen er å frembringe et bedre kunnskapsgrunnlag for utvikling av skolelederutdanningene.

Les hele rapporten: Kunnskapsoversikt om skoleledelse og skolelederprogram (udir.no).

Hovedfunn i rapporten:

Ledelse av skoleutvikling innebærer stor grad av samhandling

Et fellestrekk i forskningslitteraturen om skoleledelse er at utvikling av skoler krever stor grad av samhandling ledere imellom og mellom ledere og lærere. For å få til endring i skolen må skoleleder ha oppmerksomhet mot kompetanseutvikling og kollektive læringsprosesser blant de ansatte.

Oppgavene til skoleleder krever mange ulike kompetanseområder

Lederoppgavene som følger av en samhandlende ledelse, krever at opplæring i mange ulike kunnskapsområder. Dette omfatter blant annet organisasjonsteori, ledelse av lærings- og læreplanarbeid, kollektive læringsprosesser, utdanning og demokrati, og løse koblinger og meningsskaping i utdanningssystemet.

I tillegg er forståelse for og utvikling av egen lederrolle og maktposisjon sentralt. Dette innebærer blant annet å få økt bevissthet om hvilke verdier som ligger til grunn for egen ledelsespraksis, og å øke bevisstheten om hvordan motstand påvirker egen ledelsespraksis.

Skolelederprogrammer opprettes som respons på samfunnsutviklingen 

Kunnskapsoversikten viser at skolelederprogrammer ofte utvikles som en respons på samfunnsutviklingen, for eksempel statlige reguleringer og nye læreplanverk. Et fellestrekk i artiklene er at de viser hvordan skolelederprogrammer antas å ha betydning for skoleledernes bruk av erfaring fra praksis i kombinasjon med forskningsbasert kunnskap.  

Det er utfordrende å måle effekten av skolelederprogrammer

En utfordring i skolelederprogrammer er at det er utforende å måle i hvilken grad opplæringen gir avtrykk i praksis i form av nye ledelsespraksiser som kan bidra til å forbedre elevenes læring. Et sentralt spørsmål er hvordan det kan skapes sammenheng mellom teoretisk, forskningsbasert kunnskap og det som skjer i lederens faktiske praksis. 

Utprøving og refleksjon som metode for å utvikle lederrollen

Utprøving av ny ledelsespraksis fremstår som en ny læringskomponent der erfaringer fra utprøvingen kan bearbeides innenfor rammen av gruppelæring. Videre er utviklingen av refleksiv kompetanse sentralt for å kunne lede den kollektive utforskningen som skal skje i det profesjonelle læringsfellesskapet. Den refleksive kompetansen skal bidra til å granske og kritisere for å konstruere ny kunnskap. I utvikling av lederrollen og lederpraksisen skal refleksive metoder bidra til å gi økt innsikt i egen lederrolle og utvikling av en lederidentitet. 

  • Fakta om rapporten

    • Tittel: Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen
    • Forfattere: Marit Aas, Fred Carlo Andersen, Kirsten Foshaug Vennebo, Erlend Dehlin    
    • Utgiver: OsloMet    
    • År: 2021    

    Rapporten er en kunnskapsoversikt over norsk og internasjonal forskning om kjennetegn ved skoleledelse- og skolelederprogrammer som fremmer utvikling av skoler. Det er søkt i journaler etter fagfellevurderte artikler publisert i årene 2010–2020. Etter en grundig kvalitets- og relevansvurdering ble henholdsvis 45 artikler om kjennetegn ved ledelse i utvikling av skoler og 44 artikler om kjennetegn ved skolelederprogrammer som fremmer ledelse av skoleutvikling, inkludert i kunnskapsoversikten. Studiene er gjennomført i 16 land. 

    Kunnskapsoversikten utgjør delrapport 1 et større forskningsprosjekt kalt Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen, hvor målsetningen er å frembringe et bedre kunnskapsgrunnlag for utvikling av skolelederutdanningene. Prosjektet skal blant annet undersøke hva som karakteriserer den nasjonale skolelederutdanningen og se nærmere på sammenhengen mellom deltakelse på utdanningen og ledelsesutøvelse i praksis.

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 16.12.21 | Kirsten Foshaug Vennebo | Siv Tonje S. Håkensen