– Laben er ein del av OsloMet sin strategi for å styrkje det grøne energiskiftet i Oslo-regionen, sa Carl Christian Thodesen, prorektor for samfunnsforbetringar og samarbeid, under opninga 15. mai 2025.
– Framtida sitt energisystem er meir samansett og gjev komplekse utfordringar. Å finne løysingane krev fagkunnskap, praktisk kompetanse og gjerne samarbeid på tvers. Det skal vi førebu studentane våre på.
Astrid Oust Janbu, instituttleiar for Institutt for maskin, elektronikk og kjemi (MEK), framheva samspelet mellom ulike disiplinar, som teknologi og samfunnsvitskap, og inviterte til samarbeid:
– Laben tek utgangspunkt i dei sterke teknologimiljøa våre, men for å lukkast treng vi fleire perspektiv, og vi må arbeide tverrfagleg. Her er det berre å ta kontakt, her er det berre å definere seg inn!
«Green Energy Lab»: Grøn energiteknologi i sentrum
Opninga samla partnarar og leiande kompetansemiljø i Pilestredet 35.
Miguel Chang, forskar ved Institutt for energiteknologi (IFE), tok pulsen på energiomstillinga i Europa og Noreg. Han peika på behovet for raske kutt i klimagassutslepp og auka elektrifisering, og at det er naudsynt med både teknologiske og sosiale endringar.
Professor Arvind Keprate og førsteamanuensis Yasha Parvini frå MEK presenterte «Green Energy Lab», som skal bli eit knutepunkt for energiforskingsfelleskapet i Oslo sentrum:
– Satsingsområda i dag inkluderer energiproduksjon, energilagring og sirkulær økonomi, og vi ser eit stort potensial for å utvide. Vi arbeider med å etablere ein «Virtual Reality Lab», som mellom anna vil hjelpe oss å utdanne vindturbinteknikarar her, midt i byen.
Fluiddynamikklaben og energilagringslaben
Gjestene fekk ei omvising i dei nyetablerte laboratoria.
– «Fluiddynamikklaben» har no fått ein subsonisk vindtunnel, som kan levere hastigheiter på opp mot 130 kilometer i timen, opplyste professor Ramis Örlü.
– Tunnelen er allereie ettertrakta, og ikkje berre av studentane våre, sa han og viste til studentgruppene som presenterer prosjekta sine for publikum.
– Teknologiar for energilagring er nøkkelen til å auke delen sol- og vindenergi, og elektrifisering av alle transportformer, sa Yasha Parvini på vegne av «energilagringslaben», medan masterstudent Ådne Iversen presenterte si forsking på energieffektiv karakterisering av brukte battericeller for å gje dei eit nytt liv.
– Sirkularitet og smart gjenbruk er eit vekstområde, og vi skal støtte opp under denne utviklinga.
Førsteamanuensis Yasha Parvini og masterstudent Ådne Iversen diskuterer prosjektet sitt innan energieffektiv karakterisering av brukte battericeller. Foto: Magdalena Hestholm.
Forskingsbasert og industrirelevant utdanning
Senioringeniør Rune Orderløkken, som presenterte «Laben for avanserte material», var samd.
– Utvikling av batterikompetanse står sentralt. Vi er allereie i gang med ph.d.-prosjekt som nyttar elektrospinning-anlegget, sa han.
Denne maskinen mogleggjer forsking på batterimaterial i nanoskala, som kan gjere neste generasjon batteri tryggare og meir effektive. Han understrekar kor mykje denne typen infrastruktur har å seie, som gjev ei forskingsbasert utdanning – og eit springbrett for å kople seg til industri, og eit breiare forskingsøkosystem.
– Eg er glad i dette sitatet, om at vi ikkje arvar jorda frå foreldra våre, men låner ho frå borna våre.
Og det er ikkje prat, det er ei forplikting. Vårt oppdrag er å gje studentane reiskapane for å medverke til ei betre verd, seier Carl Christian Thodesen.
Prodekan for forsking og utvikling, Kristin Bergaust, var samd:
– Vi skal gje studentane den nyaste kunnskapen, utvikla i takt med leiande forsking og grøn industri.
Den grøne energiomstillinga er i gang, med alle sine utfordringar, men ho byr på moglegheiter for dei som veit å gripe dei.
Hanne Flåten Andersen, direktør for det nye åtteårige forskingssenteret for miljøvennleg energi, FME Battery, viste til det planlagde samarbeidet med over 30 industripartnarar langs heile verdikjeda.
Theodor Skaufel frå Lillestrøm-selskapet Nordic Booster AS delte erfaringar frå å elektrifisere byggjeplassane i Oslo med batteridriven ladeteknologi. Han ser på oppgåva som teknologisk løyst:
– Framover er visjonen vår å sørgje for at batteri kan spele fleire roller i å optimere energisystem – såkalla «value stacking».
Signe Riemer Sørensen, forskingsleiar i SINTEF Digital, presenterte den nylanserte «WindAI»-konkurransen, som utfordrar deltakarane til å byggje modellar som prognostiserer vindkraftproduksjon ved bruk av offentlege data.
Konkurransen er open for studentar, forskarar og fagfolk og involverer mellom anna Statnett, NORA – «Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium» og OsloMet.
André Brodtkorb, leiar for Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet, framheva på si side eit vesentleg samarbeidspotensial internt på OsloMet, om fleire datadrivne løysingar og bruk av kunstig intelligens til energiføremål.
Jian Dai, førsteamanuensis på Institutt for bygg- og energiteknikk, viste til eit allereie pågåande samarbeid om forsking på flytande solenergianlegg i utsette marine forhold.
Det grøne energiskiftet blir bygd gjennom samarbeid
Opninga markerer ei stor investering i kunnskap, løysingar og kompetanse som trengst i framtida sitt energisystem. Astrid Oust Janbu gratulerte universitetet:
– «Green Energy Lab» styrkjer OsloMet sin respons på klima- og naturkrisa og behovet for ei rettferdig, inkluderande og demokratisk samfunnsomstilling. I Oslo-regionen ligg heldigvis mykje til rette for å klare transformasjonen. Dette er viktig for studentane våre, og vi skal gje dei verktøya for å kunne delta.
Ho fekk støtte av koordinator for laben, rådgjevar Stefan Erbs:
– Green Energy Lab er i ei tidleg fase, men vi ser stor interesse for han. Det motiverer å sjå forskarar, studentar og industri kople seg på. Det er då det vi ønskjer: Løfte samarbeidet om den grøne energiforskinga.
Professor Arvind Keprate presenterte «Virtual Reality Lab» som vert etablert som ein del av «Green Energy Lab» sin nye infrastruktur. Foto: Magdalena Hestholm.
– Mange miljø på OsloMet leverer allereie ettertrakta bidrag innan energiforsking, innovasjon og utdanning, så vi skal ikkje finne opp hjulet på nytt, sa Arvind Keprate, professor på Institutt for maskin, elektronikk og kjemi, og ein av initiativtakarane bak Green Energy Lab.
– Green Energy Lab skal styrke vårt forskingsfellesskap og tilby ein plattform for dei som arbeider med grøn energiteknologi. Det å samle og fokusere innsatsen kan gje oss eit heilt anna gjennomslag. Så om du sit inne med ein prosjektidé – ta kontakt!
På biletet øvst i artikkelen ser du Professor Ramis Örlü og masterstudentar som har tatt i bruk vindtunnelen.
