Elin Borg, Selma Therese Lyng og Knut Fossestøl står foran et tre med grønt løv og ser glade ut.

Stort skoleprosjekt til Arbeidsforskningsinstituttet AFI

En stor satsing på en ny kompetansemodell iverksettes nå i norsk skole og yrkesopplæring. AFI har fått i oppdrag å evaluere tre av ordningene i modellen.

Med Stortingsmelding 21  «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» (2016-2017) ble det lansert en ny modell for kompetanseutvikling i skole og yrkesfag, basert på tre hovedutfordringer: Tidligere nasjonale satsinger på kompetanseutvikling har i for liten grad vært lokalt tilpasset og forankret, har ikke tatt hensyn til at det tar tid å gjennomføre tiltak, og i liten grad ført til varig endring i måten kommuner, skoler og lærere jobber på.

Evalueringen forskergruppen skal utføre omfatter ordningene for desentralisert kompetanseutvikling i skole og yrkesfag, samt oppfølgingsordningen, en ordning ment å løfte kommuner som over tid ligger under en nedre grense når det gjelder læringsmiljø og/eller læringsutbytte.

Prosjektet starter opp høsten 2019 og vil gå over seks år, fram til og med høsten 2025. Budsjettet er 20 millioner kroner eksklusive moms.

Målet er mer treffsikker kompetanseutvikling

Formålet med en desentralisert kompetansemodell, der lokale aktører og Universitets- og høyskole-sektoren (UH-sektoren) etablerer langsiktige og forutsigbare partnerskap, er å bidra til mer treffsikker kompetanseutvikling, ifølge prosjektleder Selma Therese Lyng.

Målet er at skoler og skoleeiere skal settes i stand til å bruke kunnskap fra egne erfaringer og relevant forskning til arbeid med kvalitetsutvikling i profesjonsfellesskap, som kan omsette kunnskapen til ny undervisningspraksis, utdyper Lyng.

Det er utrolig spennende og meningsfylt å få arbeide så tett og over så lang tid med en så stor og viktig satsing innenfor utdanningsfeltet.

Underveis skal forskergruppen også hjelpe myndigheter og andre aktører med å forstå om de er på rett vei, peke på utfordringer de må løse og gi forslag til hvordan man kan arbeide videre med dem, utdyper forskeren.

- Implementering av desentraliserte former for styring er dessuten et tema vi på Arbeidsforskningsinstituttet har forsket mye på, og det gir oss fruktbare innfallsvinkler til å undersøke desentralisering på tvers av sektorer.  Vi begynner arbeidet med dette prosjektet med å kartlegge riggingen av ordningene, og på hvilke måter de forskjellige aktørene involveres og forstår sine roller og oppgaver, sier Lyng.

Godt rustet til å identifisere suksessfaktorer

Det overordnede formålet med evalueringen er å gi kunnskap om styrker og svakheter ved praktiseringen av disse tre ordningene. Et viktig mål på tvers av ordningene er å identifisere suksessfaktorer som styrker det langsiktige kvalitetsutviklingsarbeidet hos skoler og skoleeiere.

Helt sentrale forskningsspørsmål knytter seg til forholdet mellom nasjonalt og regionalt nivå, fylkesmannens og fylkeskommunens rolle i tilrettelegging og oppfølging av ordningene, lokal forankring og involvering i kompetanseutviklingstiltakene, de ulike samarbeidspartnernes roller og strukturelle trekk ved kommunene som kan påvirke iverksettingen av ordningene.

- Vi skal samle inn omfattende informasjon fra alle relevante aktører, fra lærere og skoleledere, skoleeiere, UH-sektoren og andre tilbydere , til fylkesmenn, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter. Både gjennom spørreskjemaer og statistikk, og gjennom intervjuer og observasjoner på møter og samlinger hvor det foregår viktige diskusjoner knyttet til fordeling av midler, samt organisering og valg av utviklingstiltak, forklarer Lyng.

AFI-forskerne Elin Borg og Knut Fossestøl inngår også i prosjektlederteamet, og evalueringsprosjektet gjennomføres i samarbeid med forskere fra Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Norsk institutt for by- og regionsforskning og Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.

Forskergruppen utfyller hverandre når det gjelder spesialkompetanse som er særlig relevant for denne evalueringen:

- Flere av forskerne har betydelig erfaring fra skolefeltet, andre har spesialkompetanse om politikk, styring og implementering, samt omfattende kunnskap om norsk forvaltning og administrasjon generelt og innenfor andre sektorer, avslutter Lyng.

Les mer om prosjektet og deltakerne her.

 

Publisert: 05.12.19 | Nina Alnes Haslie