Fakultet for samfunnsvitenskap utdanner kandidater til en rekke profesjoner der juridisk kompetanse er en del av profesjonskompetansen. Juristene ved Handelshøyskolen, Institutt for sosialfag og Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag sikrer at våre studenter får den nødvendige rettslige kompetansen.
Juristene våre deltar i eksternt finansierte forskningsprosjekter, samarbeider med nordiske og europeiske kolleger på tvers av forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og bidrar i tverrfaglige grupper ved fakultetet.
Aktuelle forskningsområder
Den rettsvitenskapelige forskningen blant våre jurister tar for seg aktuelle rettslige temaer som:
- Transnasjonalt og internasjonalt samarbeid
- Digitalisering av rettsanvendelse
- Personvernrett
- Rettslig regulering av ny teknologi, herunder KI
- Velferdsstatens innretning
- Likestilling og ikke-diskriminering
- Samarbeid mellom det offentlige og private i levering av velferdstjenester
- Offentlige anskaffelser
- Statsrett
- EU / EØS-rett
- Arbeidsrett
- Barnerett
- Forvaltningsrett
- Menneskerettigheter
- Skatte- og avgiftsrett
- Selskapsrett
- Avtalerett
- Pengekravsrett
- Verdipapirhandelrett
Resultatene formidles i en rekke rettsvitenskapelige publikasjoner i anerkjente nasjonale og internasjonale tidsskrifter, samt i fagbøker, kommentarutgaver og lærebøker.
Forskningsprosjektene beveger seg i grenseland mellom private aktørers rettslige stilling og offentlige myndigheters regulering av rammevilkår, samt juridiske spørsmål knyttet til samarbeidet mellom disse.
Det forskes og publiseres dessuten omfattende innen kontrakts- og avtalerett og konkurranserett.
Velferdsrett
Velferdsrettsmiljøet forsker på en stor bredde av rettsvitenskapelige temaer innenfor sosial- og trygderett, barne- og barnevernsrett og familierett. Her diskuteres også problemstillinger om juridisk metode, straffeprosess, forvaltningsrett, likestillings- og diskrimineringsrett, folkerett og menneskerettigheter.
Digitalisering og konstitusjonelle temaer
For flere av våre jurister er digitalisering et sentralt forskningsområde, med fokus på rettslige problemstillinger i offentlig forvaltning og privat virksomhet – inkludert personvern.
En rekke publikasjoner handler også om konstitusjonelle temaer, enten avgrenset til nasjonalstaten eller rettet mot overnasjonale og internasjonale organisasjoner.
Jurister ved Institutt for sosialfag
Julia Köhler-Olsen
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap, med en ph.d. fra Universitetet i Oslo. Hennes forskning omhandler følgende temaer:
- Spørsmål knyttet til implementering av økonomiske og sosiale menneskerettigheter, herunder forholdet mellom juss og politikk
- Barns menneskerettigheter og rettsstilling i norsk rett
- Diskrimineringsrett og likebehandling
- Digitalisert offentlig forvaltning og rettssikkerhet.
Elisabeth Gording Stang
Professor Elisabeth Gording Stang er cand. jur. og doktor juris fra Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Hun forsker, underviser, veileder og driver ekstern formidling innen barnerett og barnevern, forvaltningsrett, utlendingsrett og menneskerettigheter.
Anniken Sørlie
Anniken Sørlie er førsteamanuensis i rettsvitenskap, med en doktorgrad i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Hennes forskning omhandler særlig LHBT-personers rettigheter i Norge, og spesielt transpersoners rettigheter.
I sin forskning er hun spesielt opptatt av hvordan lovverket virker for personer i sårbare livssituasjoner. Hun arbeider blant annet med spørsmål knyttet til retten til privatliv, vernet mot diskriminering og retten til helse. Hun arbeider også med rettslige spørsmål knyttet til blant annet voldserstatning for rammede etter ekstreme hendelser og andre velferdsytelser.
Helena Bärlund
Helena Bärlund er førsteamanuensis i rettsvitenskap. Hun har master- og doktorgrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Helsinki, og har blitt tildelt tittelen vicehäradshövding av Kouvola hovrett (ankedomstol) i Finland.
Hennes forskningsinteresser knytter seg til diskrimineringsrett, EØS-rett og menneskerettigheter. Hennes vitenskapelige publikasjoner i de siste årene har handlet om diskriminering på grunn av etnisitet, og om nasjonal gjennomføring av EU-direktiver som blant annet tar sikte på å sikre funksjonshemmedes tilgang til IKT-løsninger, varer og tjenester.
Hun forsker for tiden på temaer som knytter seg til håndheving av barns diskrimineringsvern og til funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Jakob Mykland Revheim
Jakob Mykland Revheim har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen og er ansatt som universitetslektor.
Mons Oppedal
Mons Oppedal er professor emeritus i rettsvitenskap og er Cand. jur og dr. juris. Han er særlig kjent for sitt arbeid innen barnerett og sosial lovgivning, og har vært en tydelig stemme i debatter om barns rettssikkerhet i barnevernet og rettssystemet.
Jurister ved Handelshøyskolen
Emily M. Weitzenböck
Emily M. Weitzenböck er professor i rettsvitenskap, med en doktorgrad i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av samspillet mellom jus og teknologi.
Hennes forskningsinteresser er innen personvern og rett til privatliv, kontraktsrett, eHandelsrett, og juridiske spørsmål knyttet til bruk ny teknologi, slik som KI i både privat og offentlig sektor.
Hun forsker også på hvordan ny teknologi reguleres gjennom ulike typer rettslige styringsmekanismer og -verktøy (governance mechanisms), slik som avtaler, ‘hard law’ og ‘soft law’, som favner både offentligrettslig og privatrettslig regulering på ulike nivåer, for eksempel nasjonalt og i EU/EØS.
Rebecca Schmidt
Rebecca Schmidt er førsteamanuensis i rettsvitenskap. Hun har doktorgrad fra European University Institute i Firenze og mastergrad (LL.M.) fra New York University School of Law.
Hennes forskningsinteresser knytter seg til samspillet mellom offentlig regulering av kunstig intelligens, særlig på EU-nivå, og privat utviklede reguleringsregimer, slik som internasjonale tekniske standarder, bransjekodekser og beste praksis.
Hun har bred erfaring innen både forskning og undervisning. Hennes monografi «Regulatory Integration across Borders» er utgitt på Cambridge University Press.
Trygve Harlem Losnedahl
Trygve Harlem Losnedahl er førsteamanuensis i rettsvitenskap med en doktorgrad fra Det juridiske fakultet ved UiO, innen rettsområdet offentlige anskaffelser. Han er også førsteamanuensis II innen arbeidsrett ved institutt for privatrett på UiO.
Losnedahl har bred erfaring fra advokatvirksomhet, domstolene, politikk og næringsliv, som er et resultat av at primærinteressen er spenningsfeltene mellom juss, politikk og marked. Dette gjenspeiler seg i forskningen, som ofte trekker på andre fagretninger som økonomi, statsvitenskap, historie og filosofi, og i publikasjoner innen statsrett, arbeidsrett, EØS-rett, rettshistorie og profesjonsetikk.
For tiden forsker han på arrangerte konkurranser (tevlinger), som offentlige anskaffelser, auksjoner og tildelingsprosedyrer, og EØS-rettens betydning for arbeidsrettslige oppsigelser.
Diego Praino
Diego Praino er førsteamanuensis i offentlig rett. Han har en doktorgrad i jus og økonomi (med hovedfokus på statsrett) fra Scuola Normale Superiore og Università di Napoli Federico II i Italia.
Forskningen hans fokuserer på innvandringslovgivning, den europeiske integrasjonsprosessen og styreformer.
Erik Friis Fæhn
Erik Friis Fæhn er førsteamanuensis i rettsvitenskap, med en doktorgrad i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Hans forskningsinteresser knytter seg til rettsvitenskapsteoretiske og skatterettslige emner, med vekt på rettens konstituering i skjæringspunktet mellom politiske interesser og økonomisk teori, herunder skatterettens utvikling i historisk perspektiv.
Han arbeider med selskaps- og forvaltningsrettslige problemstillinger i lys av utdanningsrettslige og kompetansepolitiske spørsmål. Metodisk problematiserer han personlig handlingsrom og rettslig legitimitet på et moralteoretisk grunnlag.
