Denne strategien etterfølger instituttstrategi for 2018-2024. Den er forankret i OsloMets strategi frem mot 2050, som har den overordnede ambisjonen ‘OsloMet utvikler kunnskap som løser samfunnets utfordringer’, med de fire strategiske satsingene varige velferdsløsninger, et velfungerende demokrati, bærekraftig utvikling og kompetanse for en uforutsigbar verden.
Den er også en oppfølging av Strategisk handlingsplan for Fakultet for samfunnsvitenskap 2025-2030. Denne har også fire overordnede satsingsområder: Utdannings- og forskningskvalitet i omstillingstider, Internasjonalt samarbeid og vern av akademisk frihet og ytringsfrihet, Kunstig intelligens og teknologiutvikling, samt Barn og unges livsbetingelser.
Vi har i denne instituttstrategien som ambisjon å konkretisere satsinger som spiller opp til OsloMets og fakultetets overordnede strategi. Vi har særlig fokusert på områder der instituttet har gode forutsetninger for å bidra til å løse samfunnsutfordringer og fremme kunnskapsutvikling. Vi har også lagt vekt på at strategien skal være handlingsrettet og konkret Strategien skal ikke bare si noe om HVA vi ønsker å oppnå, men også HVORDAN vi skal oppnå det.
Med dette som utgangspunkt har institutt for sosialfag valgt å ha fem tematiske satsingsområder
- Barn, unge og familier
- KI og sosialt arbeid
- Sosial bærekraft og velferdsstaten
- Eldre
- Internasjonal solidaritet og akademisk frihet.
I tillegg har instituttet to tverrgående målsetninger som er relevante på tvers av de tematiske satsingsområdene
- Formidling og samfunnsdeltakelse
- Å bidra aktivt til fakultetets arbeid med å utvikle utdannings- og forskningskvalitet i en tid preget av omstilling.
To av de tematiske satsingsområdene er overlappende med fakultetets satsinger. Den tredje svarer direkte på OsloMets overordnede strategier velfungerende demokrati, bærekraftig utvikling og kompetanse for en uforutsigbar verden.Den fjerde knytter an til den overordnede strategien om varige velferdsløsninger, og den femte er direkte knyttet til fakultetsstrategien.
Barn, unge og familier
Barn og unge er sentrale satsningsområder for OsloMet og Fakultet for samfunnsvitenskap. Med vår plassering midt i Oslo, preger store og økende sosiale forskjeller, boligsegregering og nabolagseffekter vårt faglige fokus. Et sentralt mål for satsningen er å utvikle kunnskap og tjenester som bidrar til like muligheter for alle, spesielt for barn og unge.
Ved institutt for sosialfag har vi bred kunnskap om barn, oppvekst og familieliv. I tillegg har vi spesialisert kunnskap om utsatte livssituasjoner for barn og unge. Vår forskning og undervisning tar for seg oppvekst og familieliv i utsatte livssituasjoner med perspektiver som spenner fra mikro til makronivå, og omhandler ulike former for strev i familiene og aktuelle former for endringsarbeid.
Derfor vil Institutt for sosialfag ta et særlig ansvar for å produsere kunnskap om hvordan barn og unges liv preges av sosioøkonomiske og kulturelle forhold og om hvordan tjenestenes tilbud treffer.
Samtidig som barn og unge i utsatte livssituasjoner («noen barn») er vårt hovedfokus, kan også arenaer der "alle barn" deltar, som barnehage og skole, både motvirke, skape og opprettholde sårbarhet hos barn og unge. Det tilsier at Institutt for sosialfag bør samarbeide med andre relevante fagmiljøer utenfor og på institutter/fakulteter/forskningsmiljøer ved OsloMet.
Konkret vil instituttet
- Utvikle og lede et forskningssenter om utsatte barn og unge, i samarbeid med andre institutter og fakulteter på OsloMet.
- Fortsette arbeidet med den nyetablerte databasen for registerdata barnevern/levekår/helse og gjøre den til en integrert del av sentersatsingen.
- Lyse ut en stipendiatstilling om oppvekst i fattige familier
- Løfte tematikken Barn, unge og familier gjennom instituttets seminarserie
Kunstig intelligens og sosialt arbeid/barnevern
Kunstig intelligens (KI) og teknologiutvikling representerer en av de mest gjennomgripende samfunnsendringene i vår tid. Som en respons på dette vil instituttet, på tvers av alle faggrupper og tematiske satsingsområder, integrere kunnskap og kritisk refleksjon om hvordan kunstig intelligens kan påvirke sosialfag og velferdstjenester – med særlig vekt på de grunnleggende og langsiktige konsekvensene.
Instituttets mål er ikke bare å utvikle spesifikk ekspertise innen KI og sosialt arbeid, men å sikre at alle ansatte og studenter oppnår grunnleggende forståelse av hvordan KI endrer rammene for sosialfaglige praksiser, utfordrer etiske rammer, og skaper nye muligheter for kunnskapsutvikling og tjenesteinnovasjon. En sentral ambisjon er å fremme kunnskap og kritisk refleksjon som bidrar til at digitale teknologier kan styrke, snarere enn undergrave, sosial rettferdighet og menneskeverd.
Denne faglige utviklingen setter instituttet i en unik posisjon når det gjelder å utvikle kunnskap om hvordan KI kan brukes til å forbedre velferdstjenestene, støtte fagpersoner og komme innbyggerne til gode.
Vi vil aktivt utforske hvordan prediktive modeller kan identifisere risikofaktorer tidligere, hvordan KI-assistert beslutningsstøtte kan styrke profesjonell praksis, og hvordan stordata kan avsløre mønstre og systematiske skjevheter i velferdssystemene. Samtidig vil vi være en kritisk røst som problematiserer teknologisk determinisme og sikrer at grunnleggende verdier som menneskeverd og rettferdighet forblir sentrale i teknologiutviklingen.
I strategiperioden vil instituttet styrke og utvide sin forskning og undervisning innen KI og sosialfag for å etablere seg som et ledende nasjonalt og nordisk kompetansemiljø. Vi vil bygge et tverrfaglig forskningsmiljø som kombinerer sosialfaglig kompetanse med teknologisk innsikt for å utforske hvordan KI kan forbedre velferdstjenester samtidig som grunnleggende sosiale verdier ivaretas.
Instituttet vil utvikle og ta i bruk innovative læringsverktøy der KI-baserte teknologier, som virtuell virkelighet (VR) og simulering.
Instituttet vil også etablere en "KI-lab for sosial innovasjon" hvor studenter, forskere og praksisfeltet kan samskape og teste KI-løsninger rettet mot sosiale utfordringer.
Instituttets ambisjon er å etablere oss som en foregangsmodell for hvordan sosialfag kan utnytte og forme teknologisk utvikling.
Konkret vil instituttet
- Sende NFR-søknad om KI-senter for velferdsinnovasjon og sosial rettferdighet
- Etablere en "KI-lab for sosial innovasjon" som kobler forskere, studenter og praksisfelt i utvikling og utprøving av etisk forsvarlige KI-løsninger rettet mo sosiale utfordringer
- Utvikle et tverrfaglig masterprogram i "Digital velferd og sosial innovasjon" i samarbeid med relevante tekniske fagmiljøer
- Organisere en årlig nordisk konferanse om KI, velferd og sosial rettferdighet
- Tilby grunnleggende undervisning om KI og sosialt arbeid/barnevern på bachelor i sosialt arbeid og barnevern, samt avanserte emner på masternivå
- Utvikle pedagogiske strategier for etisk forsvarlig integrering av generativ AI i undervisning og forskning
- Lyse ut to stipendiatstillinger i sosialt arbeid/barnevern og KI, med fokus på henholdsvis etiske implikasjoner og praksisinnovasjon
- Etablere et internasjonalt forskningsnettverk for KI og sosialfag med partnere i Europa, Nord-Amerika og globale sør
- Utvikle et forskningsbasert EVU-tilbud om KI for velferdsprofesjoner
- Etablere tverrfaglige forskningsgrupper som systematisk utforsker skjæringspunktet mellom KI og de øvrige satsingsområdene: KI-drevet risikokartlegging for utsatte barn og unge, KI verktøy som understøtter sosial trening/mestring hos utsatte barn og unge, KI-støttet eldrevelferd og sosiale roboter, samt algoritmisk rettferdighet og demokratisk styring i en digital velferdsstat
Sosial bærekraft og velferdsstaten
Sosial bærekraft handler om å opprettholde og videreutvikle sosiale relasjoner, institusjoner og praksiser som sikrer befolkningens tillit til velferdsstatens ordninger. Dette innebærer å utvikle kunnskap og løsninger som gjør samfunnet robust mot systemiske stressfaktorer som demografiske endringer, økende migrasjon og digital omstilling. Det er viktig at omfordeling av ressurser, sosiale rettigheter og demokratisk deltakelse oppleves som rettferdige og inkluderende.
Den norske velferdsstaten, basert på rettferdig fordeling, tillit og solidaritet, står overfor flere samtidige utfordringer. En aldrende befolkning øker presset på helse- og omsorgssektoren, mens synkende fødselstall truer pensjonssystemets økonomiske bærekraft. Migrasjon og digitalisering utvider horisonten for sosialt arbeid/barnevern og sosialpolitikk, men kompliserer også forutsetningene for universelle velferdsordninger.
For sosialt arbeid, barnevern og sosialpolitikk er det viktig å forstå samfunnsprosesser som påvirker sårbare grupper og sikre sosial integrasjon og høy livskvalitet. Manglende sosial bærekraft kan føre til økt polarisering, fattigdom og sosial eksklusjon, og svekke samfunnets evne til å håndtere fremtidige utfordringer.
Konkret vil instituttet
- Opprette et nasjonalt forskningsnettverk for sosial bærekraft der instituttet fungerer som et nav
- Samarbeide aktivt med beslutningstakere gjennom offentlige høringer, policynotater og dialogmøter, slik at kunnskapsbaserte anbefalinger om sosial bærekraft får reell innflytelse på politikk og forvaltning.
- Styrke fokuset på sosial bærekraft gjennom interne og eksterne faglige arrangementer
- Etablere en EVU om sosial bærekraft og velferdsstat
- Lyse ut stipendiatstilling innen sosial bærekraft.
Eldre
Den demografiske utviklingen viser at det innen 2030 vil være flere over 67 år enn barn i Norge. Dette er en utvikling som utfordrer alle deler av velferdsstaten. Det er et mål at flest mulig eldre skal bo hjemme så lenge som mulig.
For institutt for sosialfag, og sosialt arbeid spesielt, er ikke ansvarsområdet avgrenset til spesifikke livsfaser. Sosialt arbeid inntar et livsløpsperspektiv. Den delen av livsløpet som kan kalles eldre er bestående av minst to generasjoner, de unge eldre og de eldste. Kjente utfordringer for disse gruppene er tap av roller og funksjoner, samt tap av funksjonsnivå. Sosial ulikhet og ulik evne til å ta i bruk tjenester, teknologiske og digitale virkemidler påvirker i stor grad omfanget av utfordringer.
Eldres livssituasjon har de siste årene fått økt politisk oppmerksomhet. Dette har resultert i blant annet kvalitetsreformen Leve hele livet (St.meld.nr. 15 2017-2018), som skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene.
Denne meldingen er fulgt opp av Meld. St. 24 (2022-2023) Felleskap og mestring, med vekt på en samlet innsats for et mer aldersvennlig samfunn. Meldingen har fire innsatsområder; levende lokalsamfunn, bostedstilpasning- og planlegging, myndiggjorte medarbeidere og trygghet for brukere og pårørende.
Særlig innsatsområdene levende lokalsamfunn og bostedstilpasning sammenfaller godt med sosialt arbeids metoder og kunnskap i boligsosialt arbeid og lokalsamfunnsarbeid.
Instituttet vil ha livskvalitet og fellesskap som satsingsområder, og da ikke avgrenset til helse. Instituttet vil heller ha et særlig søkelys på de sosiale og relasjonelle sidene. Det vil også være viktig for instituttet å utvikle kritisk kunnskap om hvordan teknologiske løsninger, og særlig KI kan implementeres på måter som styrker, ikke erstatter, det menneskelige og relasjonelle aspektet ved eldreomsorg.
Konkret vil instituttet
- Utvikle en NFR-søknad om aldring og KI med fokus på hvordan kunstig intelligens kan støtte sosial inkludering og livskvalitet for eldre, ikke bare effektivisere praktiske tjenester
- Utvikle videreutdanning om eldre og livskvalitet i samarbeid med NOVAs forskningsmiljø
- Styrke fokus på siste delen av livsløpet/overganger i senlivet; valgemne på master i sosialt arbeid, styrket fokus i sosionomutdanningen; gjennom flere case (ferdighetstrening) og undervisning emne sos1170
- Styrke undervisning om hele livsløpet, inkludert kunnskap om aldring livskvalitet i denne livsfasen
- Utforske hvordan sosialt arbeids metoder kan bidra til digital inkludering av eldre, spesielt i møte med KI-baserte velferdsløsninger og tjenester.
Internasjonal solidaritet og akademisk frihet
Akademisk frihet står i dag under press fra mange kanter. Akademiske institusjoner står under press knyttet til finansiering, den offentlige debatten er til tider polarisert og krevende og til dels ubehagelig å delta i. Akademikere opplever begrensninger på å uttrykke kontroversielle meninger offentlig, og tilliten til akademia og akademisk arbeid står under angrep fra anti-intellektuelle samfunnstrender. Dette er langt på vei felles utfordringer for akademia globalt sett.
Samtidig er det åpenbart store ulikheter i hvor alvorlige angrep akademia utsettes for. I USA er begreper som er helt grunnleggende for sosialt arbeid bannlyst av myndighetene, og bruk av dem gir risiko for å miste finansiering. På Gaza er alle høyere utdanningsinstitusjoner bombet i stykker og det har over tid vært umulig å delta i (høyere) utdanning. Akademisk frihet peker seg dermed ut som et sentralt tema for instituttets innsats for internasjonalt samarbeid og solidaritet framover.
Konkret vil Instituttet
- Utrede nye samarbeid for å støtte utdanningsinstitusjoner i områder der akademisk frihet er under ekstremt press, f.eks. Vestbredden og USA
- Utrede muligheten for å lage fireårige utdanningsløp på bachelor i barnevern og sosialt arbeid, med tilrettelagt norskopplæring, for flyktninger og evt. andre innvandrere
- Etablere internasjonale samarbeidsprosjekter som utforsker hvordan KI kan støtte sosial rettferdighet og akademisk frihet globalt Fokuset vil være på partnerskap med institusjoner i land hvor digitale verktøy og KI kan representere både muligheter og utfordringer for demokrati og menneskerettigheter
Utdannings- og forskningskvalitet i omstillingstider
Instituttet står ved inngangen til perioden for denne strategiplanen i en krevende økonomisk situasjon. Det må utarbeides gode planer for hvordan instituttet kan komme i økonomisk balanse, samtidig som kuttene i minst mulig grad går ut over kvalitet i utdanning og forskning. Dette krever god oversikt over de ulike komponentene i instituttets økonomi, god innsikt i hva som er avgjørende for god utdanningskvalitet og god medvirkning fra de ansatte.
Instituttet har også som ambisjon å videreutvikle lederstøtten til utdannings- og forskningskvalitet. Dette tilsier målrettet arbeid med organisering og lederutvikling, og evne til å videreutvikle og forbedre interne rutiner og praksiser. Evalueringen av faggruppeorganiseringen ved Institutt for sosialfag og Handelshøyskolen, som legges fram våren 2025, vil kunne bidra inn i dette arbeidet.
Instituttet har de siste årene hatt en god utvikling når det gjelder publisering, som vi arbeide for at denne positive trenden fortsetter. Instituttet vil være aktivt med på fakultetets utprøving når det gjelder de årlige rapportene for utdanningskvalitet. Vi ønsker også å vurdere et system for rullering av emneansvar, slik det praktiseres ved en del andre institutter/læresteder.
Konkret vil instituttet
- Lage en plan for kostnadsreduksjoner som i størst mulig grad ivaretar forsknings- og utdanningskvalitet, med god medvirkning fra de ansatte
- Ta i bruk innsikter fra faggruppeevalueringen til å forbedre eksisterende organisering, for eksempel vurdere faggruppe-inndeling og -navn
- Tematisere og tilby lederopplæring i forskningsveiledning
- Utrede en ordning med rullering av emneansvar
- Utrede alternative måter å utarbeide utdanningskvalitetsrapporter, inklusive hvordan dette arbeidet kan forankres bedre i organisasjonen
- Ta initiativer for å sikre at instituttets utdanninger prioriteres i fordeling av undervisningsrommene i SG26, så våre studenter får et “eget hus” på campus.
- Satse på studentaktiv og campus-basert undervisning og styrke læringsaktiviteter som stimulerer til kreativitet og kritisk tenkning gjennom å styrke samarbeidet med Digin og holde interne workshoper/seminarer om studentaktiv læring
- Styrke samarbeidet med biblioteket og digitale læringsressurser (inkludert KI-verktøy og evt. OsloMets norskopplæringstilbud) med det formål at flere i vår mangfoldige studentgruppe benytter tilbud som understøtter deres faglige utvikling, slik som akademisk språk/fagbegreper, norskspråklig kompetanse, skrivetrening og kritisk digital kompetanse for å navigere i en KI-støttet lærings- og arbeidshverdag
- Utforske hvordan KI-verktøy kan effektivisere og kvalitetssikre forskningsprosesser og administrative oppgaver, særlig innen systematiske litteraturgjennomganger, dataanalyse og forskningsformidling, for å optimalisere ressursbruk samtidig som forskningskvaliteten styrkes.
Formidling og samfunnsdeltakelse
Forskningsformidling og faglig formidling til allmennheten innen instituttets fagområder er en sentral del av vårt samfunnsmandat. I en verden preget av forvitring av tillit, økt polarisering, falske nyheter og trusler mot grunnleggende friheter som ytringsfrihet, er det desto viktigere å tilrettelegge for trygg meningsbrytning og formidling.
Instituttet skal arbeide for økt tilstedeværelse og synlighet i offentligheten, og gjennom dette påvirke samfunnsdebatter og -utvikling.
Konkret vil instituttet
- Etablere en seminarserie. Seminarserien skal særlig tematisere de fire satsingsområdene, og kan omhandle både forskning og utdanning. Aktiviteten skal bidra til å styrke instituttet og faggruppene som arenaer for utvikling av forskning og undervisning, samt for meningsbrytning og formidling. Vi vil invitere bredt fra tjenestene vi samarbeider med, og legge opp til at ansatte og inviterte gjester presenterer og diskuterer forskning, utdanning og faglige spørsmål med deltakere fra praksisfeltet. Seminarer avholdes to til fem ganger per semester, og ansvaret for å arrangere dem fordeles på faggruppene.
- Tematisere formidling og samfunnsdeltakelse på et instituttseminar
- Invitere avdeling for samfunnskontakt (SK) til et nærmere samarbeid om formidling
