Ahmed Umar i kunstprosjekt med unge enslige flyktninger

Ahmed Umar foran fellesprosjektet til elevene på Hersleb - et stort fargerikt maleri på 6 x 1,2 meter. På maleriet ser vi selvportrett av elevene i ulike sosiale sammenhenger.

Mange av elevene i prosjektet ved Hersleb er unge enslige flyktninger mellom 16 og 19 år som har vært mindre enn tre år i Norge.  I en viktig fase i livet har de blitt fratatt identitetsmarkører som familie, venner, jobb, nettverk og ikke minst språket til å uttrykke følelser og erfaringer med. I Norge opplever de at identiteten låses til flyktning-statusen.

I kunsten får de mulighet til si noe om det de har inni seg av tanker, erfaringer og følelser. I møte med kunstneren Ahmed Umar møter de noe kjent i felles kulturelle referanser. De får mulighet til å uttrykke seg og bli noe mer enn en flyktning som strever med et nytt språk. 

I samarbeidet oppstår det magiske øyeblikk og kraftige kollisjoner. – Ahmed Umar

I samarbeidet oppstår det magiske øyeblikk og kraftige kollisjoner.

– Møtene preges av at vi deler samme kultur og religion, elvene kjenner igjen symbolikken og metaforene jeg bruker, men jeg er åpen homofil og aktivist, så det blir også en del kræsj, forteller Umar.

Gir ansikt til de som ikke tør - gjennom kunsten

Kunstneren er selv politisk flyktning og kom til Norge i 2008. Hans kunstneriske virke er preget av temaer fra oppveksten og hans opplevelser av det å leve i et samfunn strukturert rundt religion. I møte med elevene er hans bakgrunn en ekstra verdi som gir kredibilitet og styrker tillitsforholdet.

– Vi på forberedende videregående er stolte over å samarbeide med Ahmed Umar som mange ganger i sin kunst har gitt ansikt til de som ikke selv tør eller kan.

– Elevene ble inspirert av Ahmed og gav ham «cred» for å være modig, forteller elevenes kontaktlærer, Synnøve Virøy, ved Hersleb videregående skole.

– De ble inspirert til å tørre å vise ansikt og ønsket å stå opp for andre i samme situasjon.

Bildet er i sorthvitt. Ahmed Umar fotograferer Maria. Hun står inntil en hvit vegg og har stygge ord skrevet i ansiktet med svart skrift.

Ahmed Umar fotograferer elev Maria Moutinho da Rocha Raposo. I hennes selvportrett er alle de vonde ordene hun har fått høre i Norge skrevet over ansiktet hennes. Foto: Synnøve Virøy

Utenforskap og rasisme

Ungdommenes kunstverk tematiserer blant annet rasisme, utenforskap og mobbing. I klasserommet har de arbeidet med temaet: «Meg selv - på innsiden». Lærer Synnøve Virøy forteller at mange av elevene synes det var vanskelig å snakke om følelser.

– I en diskusjon sa en av elevene at «menn skal ha hjerte av stein».

Alle elevene har laget en form for selvportrett. De har tegnet, malt, brukt foto og leire for å uttrykke indre følelser og gi ansikt til fortellingene sine. Fortellinger som de forstår at kan inspirere og støtte andre slik som de ble inspirert av Umars egen fortelling. I tillegg har de jobbet med et stort felles prosjekt – et maleri på 6 x 1,2 meter. 

SKUP, Skolenes eget kunstprosjekt

Prosjektet er en del av SKUP, Skolenes eget kunstprosjekt gjennom Den kulturelle skolesekken (SKUP).

– På mange måter er dette et «omvendt prosjekt». Det skiller seg fra det vanlige tilbudet fra Den kulturelle skolesekken, der skoler får besøk av kunstnere med allerede ferdiglagde prosjekter, forteller Sara Birgitte Øfsti Nesje ved EIK - Enhet for innovasjon og kompetanseutvikling ved Institutt for estetiske fag. Hun er prosjektleder for SKUP.

– I SKUP er det skolen selv som har regien og som selv velger kunstform, kunstner å samarbeide med og formen på prosjektet. Målet er at elevene får være med i en prosess med å lage kunst sammen med en kunstner i skolehverdagen.

En av elevene og Ahmed Umar maler på et av bildene i prosjektet.

Et glimt fra prosessen. Foto: Synnøve Virøy

Kunst som metode

– Det langsiktige målet med SKUP er at skoler får øve seg i å jobbe med estetikk, kunst og kultur som inngang og metode for læring.

– Når skolen tar utgangspunkt i et fag eller et tema, og bruker kunst som metode, ser vi hvordan estetikken trigger engasjement, interesse og vilje til å yte hos elevene. Gjennom mer enn ti år har OsloMet, Institutt for estetiske fag, utviklet metodikk for hvordan kunst og kultur kan få plass i skolen istedenfor annen metode, og ikke som et tillegg til alt annet i en travel skolehverdag, sier Øfsti Nesje.

– Med skolen som base og elevenes hverdag som nav, bidrar kunstnere med nye og ofte overraskende innfallsvinkler og gir dermed elvene nye innganger til erfaring, refleksjon og læring, uten at det går på kompromiss med kunsten.

Les mer om SKUP 

EIK - Enhet for innovasjon og kompetanseutvikling