Emnet vil gi en solid orientering om noen tradisjoner og tilnærminger som betegnes som kvalitativ forskning og deres epistemologiske basis.
Årets innretning
Datainnsamling og analyse- et systematisk og kreativt arbeid
Årets innretning vil legge vekt på visuelle metoder, analyse av tekst, bruk av Aktør Nettverks Teori, script og domestisering som teoretiske tilnærminger, og som gir sin egen "farge" til kvalitative studier.
Vi tar opp hvordan perspektiver legger føringer på hvordan man samler og analyserer data. I kursopplegget vil to forskere fortelle om hvordan de har gått frem metodisk og analytisk i sine prosjekter.
Fire spesielt inviterte holder en forelesning og samtidig gir hver av de tilbakemelding på stipendiaters prosjektbeskrivelse.
Årets gjesteforelesere
Eivind Engebretsen, professor ved UiO:
«Å lese fortellinger på tvers – internarrativitet»
Eivind er en norsk idéhistoriker, vitenskapsteoretiker og helseforsker. Hans forskningsfelt er humanistisk helseforskning, og han forsker på hvordan medisinsk kunnskap inngår i større debatter om blant annet bærekraft, pandemier og abort. Han er professor i interdisiplinær helsevitenskap ved Universitetet i Oslo, og siden 2023 dekan for den europeiske universitetsalliansen Circle U.
Kristine Aske, førsteamanuensis ved NTNU:
«Å få teknologien i tale: Et STS perspektiv på kvalitativ metode og analyse"
At teknologi ikke er nøytral, men har aktørskap som påvirker verden er et viktig prinsipp innen Vitenskap og teknologistudier (STS). Men, hvordan skal man inkludere teknologiers aktørskap i datainnsamling og analyse? Hvordan gi en "stemme" til teknologien? Økten presenterer tre STS teorier om forholdet mellom teknologi og bruker, og peker mot hvordan forskningsdesign, metode og analytisk prosess kan gjøres i lys av disse teoriene.
Kristine er førsteamanuensis ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier der hun forsker på bruker-teknologi relasjoner. Hun er særlig interessert i teknologibruk som ikke handler om nytte, men heller underholdning, lek og nytelse. I forskning og undervisning kombinerer hun internettstudier og spillstudier med perspektiv fra Vitenskap og teknologistudier (STS). Ved hjelp av kvalitative metoder som intervju og etnografi, og teoretiske perspektiv som aktør-nettverks-teori, script og domestisering, er hun opptatt av analyser som undersøker det heterogene, komplekse, foranderlige og relasjonelle. Ask ble utnevnt som merittert underviser i 2022.
Sigurd M. N. Oppgaard, forsker ved Fafo:
«Blindsoner, humper i veien og å komme fram til slutt. Metodiske refleksjoner fra et feltarbeid den plattformiserte drosjenæringen i Oslo»
Sigurd er forsker på Fafo, og jobber med arbeidslivsspørsmål, spesielt knyttet til ny teknologi, lønns- og arbeidsvilkår, den norske/nordiske arbeidslivsmodellen og dens randsoner. Han har forsket mye på plattformmediert gigarbeid og skrevet en doktorgrad i sosiologi om framveksten og konsekvensene av drosjeplattformer (som Bolt og Uber) i Norge.
Vilde Blix Huseby, ph.d.-kandidat ved UiO:
«Gruppeintervjuer og visuelle metoder: Erfaringer fra et ph.d.-prosjekt»
Vilde er ph.d.- kandidat i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og hun forsker på norske familiers feriepraksiser. I doktorgradsprosjektet sitt kombinerer hun data fra gruppeintervjuer med familier med bruk av visuelle metoder.
Sigurd Oppegaard og Vilde Blix Huseby forteller om sine kreative, originale framgangsmåter som kan inspirerer andre stipendiater til å gjøre sine metoder mer til sine egne.
Kurslederne
Marit Haldar er professor i sosiologi ved OsloMet. Gjennomgående for hennes forskning er ideologi- og kulturanalyse av barndom, alderdom, kjønn, familie og (nærværs)teknologi. Hun har også studert velferdsstatens sårbare subjekter og ulikheter i behandling i helsevesenet i et ideologisk perspektiv. Haldar har bred og lang erfaring med de fleste kvalitative metodene og har utviklet nye metoder som er omtalt i høyt ansett internasjonal metodelitteratur (se Silverman, D. 2011, «Interpreting qualitative data», 4th ed. London: Sage).
Wenche Bekken er sosialantropolog og førsteamanuensis ved OsloMet. Hennes arbeid retter seg mot sosialt arbeid i helsekontekster, profesjonsutøvelse i samarbeid med barn og unge med funksjonsnedsettelser, deres overgang til voksenlivet og mulighet for deltakelse i samfunnet på linje med andre. I forskningsarbeidene utforskes kontekster hvor et biomedisinske kunnskapssyn og normalitetsoppfatninger står sterkt.
Søknadsfrist, tid og sted
Emnet går over fire dager fra 2.- 4. juni, fra kl. 09.00 til 16.00, og en dag tidlig høst, enten 11. eller 12. september.
- 2.- 4. juni: Pilestredet 46, rom PA311
- 11. september: Pilestredet 46, KK -lounge ( 3.etasje)
- 12. september: Pilestredet 44, rom V632 (6.1)
Merk at emnet tilbys kun til stipendiater opptatt i ph.d.-programmer eller tilsvarende.
Søknadsfrist: 5. mai
- Eksterne søkere bruker Søknadsweb (fsweb.no). Søk opp Doktorgradsmoduler og Fakultet for samfunnsvitenskap, vår 25.
- Interne kandidater bruker Studentweb (fsweb.no) og melder seg opp selv, eller kontakter ph.d.-administrasjonen.
Nødvendige vedlegg til søknaden:
Eksterne søkere må legge ved dokumentasjon på opptak i et ph.d.-program. I tillegg må søker legge ved et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt. Sammendraget lastes opp i Søknadsweb.
Interne kandidater sender sammendraget til ph.d.-administrasjonen.
Rangering av søkere
Dersom det blir mange søkere prioriteres følgende: kandidater i doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap, kandidater på forskerskolen DIGIT, kandidater ved OsloMet, deretter ph.d.-kandidater utenfor OsloMet.
Emneplan for SP9100
Informasjon om arbeidsformer, vurdering m.m. finner du i emneplanen på student.oslomet.no.
Attest for fullført emne
Deltakere som har gjennomført og bestått kurs kan selv skaffe seg dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no). Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.
