Kvalitativ metode (SP9100)

Dataproduksjon, anvendt teori og analysestrategier. Hvordan få det til å henge godt sammen?

På kurset vil vi by på enkle, men grundige «oppskrifter» for hvordan du kan gå fram for å finne noe interessant i dataene dine.

Hvordan får vi til å «innhente» informasjon om det vi faktisk lurer på? Hvordan får vi til at det blir sammenheng mellom problemstilling, metode og analyse? Hva gjør vi når vi analyserer? Hvilke analyseformer egner seg for hva slags type data?

Selv om dette er kjente, grunnleggende metodespørsmål, synes det alltid å være behov for å reflektere over disse på nytt. På kurset vil du få tips og råd fra ulike forskere som har lang og bred erfaring i å bruke ulike kvalitative metoder innen samfunnsvitenskapelig forskning. 

Innsamlings- og analysemetodene vil bli demonstrert på utvalgt datamateriale og presentert gjennom forelesninger og seminardialoger. Vi ønsker med kurset å ta for oss viktige deler av forskningsprosessen på en praktisk og anvendbar måte.

Marit Haldar er professor i sosiologi ved OsloMet. Gjennomgående for hennes forskning er ideologi- og kulturanalyse av barndom, alderdom, kjønn, familie og (nærværs)teknologi. Hun har også studert velferdsstatens sårbare subjekter og ulikheter i behandling i helsevesenet i et ideologisk perspektiv. Haldar har bred og lang erfaring med de fleste kvalitative metodene og har utviklet nye metoder som er omtalt i høyt ansett internasjonal metodelitteratur (se Silverman, D. 2011, «Interpreting qualitative data», 4th ed. London: Sage).

Wenche Bekken er sosialantropolog og førsteamanuensis ved OsloMet. Hennes arbeid retter seg mot sosialt arbeid i helsekontekster, profesjonsutøvelse i samarbeid med barn og unge med funksjonsnedsettelser, deres overgang til voksenlivet og mulighet for deltakelse i samfunnet på linje med andre. I forskningsarbeidene utforskes kontekster hvor et biomedisinske kunnskapssyn og normalitetsoppfatninger står sterkt.

Tre spesielt inviterte forelesere gir en forelesning og samtidig gir tilbakemelding på stipendiaters prosjektbeskrivelse. Årets forelesere: 

• May-Len Skilbrei, uio.no, professor ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi, ved UiO.
  
  Tittel på forelesning:
  «Om alt det som ikke kan planlegges: Hvordan skape og bruke et empirisk materiale?»
  
  May-Len Skilbrei er i tillegg til professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, og forsker på Velferdsforskningsinstituttet Nova ved OsloMet. Hun forsker på temaer som prostitusjon, menneskehandel, irregulær migrasjon, voldtekt og abort, både som erfaringer og politikkområder, og gjør dette hovedsakelig ved hjelp av en kombinasjon av intervjustudier, dokumentanalyse og feltarbeid. 
  
  Skilbrei er opptatt av forskningsmetode og -etikk og har skrevet en lærebok i kvalitative metoder og en håndbok i forskningsetikk. 
   
• Mette Andersson, uio.no, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, ved UiO.
  
  Tittel på forelesning:
  «Komparative casestudier: Teoretisering om identitetsarbeid og ‘rase’»
  
  Mette Anderssons faglige interesser er innenfor feltet kultursosiologi og politisk sosiologi. Temaer: migrasjon, etnisitet/"rase", sosiale bevegelser, identitet, vitenskap, idrett, offentlighet og teoretisering. Metoder: kvalitative intervjuer, fokusgruppeintervjuer, foto-framvisning, analyse av samtalegrupper på internett og komparative case-studier. 
  
  For tiden arbeider hun sammen med kolleger med et prosjekt om antirasisme i Norge, der de undersøker ulike aspekter ved den norske antirasistiske bevegelsen. De ser blant annet på ulike generasjoner av aktivister, identitetsdilemmaer i bevegelsen, og på framtidsvisjoner om Norge.
   
• Hilde Reinertsen, uio.no, førsteamanuensis ved institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO. 
  
  Tittel på forelesning:
  «Følg dokumentene! Introduksjon til en ANT-inspirert metode for å studere dokumenter i praksis – både innover i teksten og utover i samfunnet»
  
  Hilde Reinertsen er utdannet historiker og har ph.d. i teknologi- og vitenskapsstudier (STS) fra TIK-senteret ved Universitetet i Oslo, der hun analyserte hvordan bistandsevaluering ble etablert som et eget praksisfelt i Norge. Hun er nå førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), Universitetet i Oslo, der hun underviser i sakprosa, klarspråk og dokumentanalyse.
  
  Sammen med Kristin Asdal har hun gitt ut metodebøkene Hvordan gjøre dokumentanalyse: En praksis orientert metode (2020) og Doing Document Analysis: A Practice-Oriented Method (utvidet internasjonal versjon, 2022). Hun leder for tiden forskningsprosjektet Evaluation optics of the nation state – the past, present and future of public documentation (EVALUATION)

Emnet går over fire dager: 

• tre dager i juni, fra 3. til 5. juni
• en dag tidlig høst, dato avgjøres sammen med deltakerne på kurset.

Emnet avholdes på hovedcampus Bislett, OsloMet. Undervisningsrom oppgis siden.

Emnet tilbys kun til stipendiater opptatt i ph.d.-programmer eller tilsvarende. 

Søknadsfrist: 1. mai

• Eksterne søkere bruker Søknadsweb (fsweb.no). Søk opp Doktorgradsmoduler og  Fakultet for samfunnsvitenskap, vår 24.
• Interne kandidater bruker Studentweb (fsweb.no) og melder seg opp selv, eller kontakter ph.d.-administrasjonen.

Nødvendige vedlegg til søknaden:

Eksterne søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt. Sammendraget lastes opp i  Søknadsweb. 

Interne kandidater sender sammendraget til ph.d.-administrasjonen.

Rangering av søkere

Dersom det blir mange søkere prioriteres følgende: kandidater i doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap, kandidater på forskerskolen DIGIT, kandidater ved OsloMet, deretter ph.d.-kandidater utenfor OsloMet.

Informasjon om arbeidsformer, vurdering m.m. finner du i emneplanen på student.oslomet.no.

Anbefalt spesialpensum: 

Avgjøres ila våren.

Anbefalt generelt pensum

Foley, Douglas E. 2002. “Critical ethnography: The reflexive turn.” International Journal of
Qualitative Studies in Education 15(4):469-490.

Denzin, N. K. and Y. S. Lincoln (red.) (2003).  Strategies of qualitative Inquiry: London: Sage, kap. 1, 5, 7, 8, 9, 11.

Gunaratnam, Y. (2003). Researching ‘Race’ and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power. London: Sage. 

Howard, A. & Alexander Mawyer 2015. Ethnography in the Digital Age. In (Eds.) Robert Scott and Stephan Kosslyn , Emerging Trends in the Social and Behavioral Sciences. John Wiley & Sons, Inc. ISBN 978-1-118-90077-2.

McLeod, J. (2003). Doing counselling research. London: Sage.

Smith, L. T. (1999) Decolonizing Methodologies: Research and Indigenous Peoples, London: ZED books ltd

Tjora, Aksel (2017) Kvalitative forskningsmetoder i praksis Oslo: Gyldendal forlag 

Willlig, C. and W. Stainton-Rogers (2008).  Qualitative research in psychology. Los Angeles: Sage

Yin, R. K. (2003). Case study research: design and methods. Applied social research methods series vol. 5 Thousand Oaks, California: Sage.

Deltakere som har gjennomført og bestått kurs kan selv skaffe seg dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no). Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.