Kvalitativ metode (SP9100)

Når observasjon, snakk og tekst blir data: Fra dataproduksjon til analysestrategi.

Dette doktorgradsemnet tilbyr praktiske måter å oppdage, «samle inn» og analysere data på, ved å ta utgangspunkt i de tre klassiske metodene innen kvalitativ metode; observasjon, intervju og foreliggende tekster og dokumenter. Vi vil spesifikt dykke ned i praktisk orientert dokumentanalyse, etnografisk metode og fokusgruppeintervjuer. Det spesielle fokuset ved dette emnet vil være vil være å se på hvordan data produseres. Vi retter blikket mot valgene vi tar, de analytiske spørsmålene som stilles og hva dette gjør med produksjon av data.

Vi vil by på enkle, men grundige «oppskrifter» for hvordan du kan gå fram for å finne noe interessant i dataene dine. Vi vil ta for oss ulike tilnærminger til analyse og spesielt ulike former for diskursanalyse. Diskursanalyser synliggjør blant annet hvordan det eksisterer en rekke betingelser for det talte og det skrevne, hvordan et gitt skriftlig eller muntlig utsagn aktiverer en serie sosiale praksiser, og hvordan utsagn i sin tur bekrefter eller avkrefter disse praksisene. 

Sentrale spørsmål vi vil diskutere i emnet er: Hva er data? Hvordan får vi til å «innhente» informasjon om det vi faktisk lurer på? Hvordan får vi til at det blir sammenheng mellom problemstilling, metode og analyse? Hvilke analyseformer egner seg for hva slags type data? Selv om dette er kjente, grunnleggende metodespørsmål, synes det alltid å være behov for å reflektere over disse på nytt.

I emnet vil du få tips og råd fra ulike forskere som har lang og bred erfaring i å bruke ulike kvalitative metoder innen samfunnsvitenskapelig forskning. Innsamlings- og analysemetodene vil bli demonstrert på utvalgt datamateriale og presentert gjennom forelesninger og seminardialoger. Vi ønsker med kurset å ta for oss viktige deler av forskningsprosessen på en praktisk og anvendbar måte. 

Kristin Asdal er professor i teknologi- og vitenskapsstudier (STS) ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved UiO Hennes arbeid kombinerer kunnskapssosiologi, politisk teori og historiske studier. Hun har forsket bredt på samspillet mellom vitenskapelig kunnskap og politikkutforming, særlig innenfor miljøfeltet. Faglige stikkord er: vitenskapsteori, kvalitativ metode, aktør-nettverksteori og vitenskaps- og innovasjonspolitikk.

Wenche Bekken er sosialantropolog og førsteamanuensis ved OsloMet. Hennes arbeid retter seg mot forståelser og kunnskaper i profesjonelt arbeid og hvordan dette virker inn i sosialfaglig arbeid med personer med funksjonsvariasjon. I forskningsarbeidene utforskes kontekster hvor et biomedisinske kunnskapssyn og normalitetsoppfatninger står sterkt. Temaer som utforskes som profesjonsutøvelse i samarbeid med barn og unge, barn deltakelse i beslutninger, medborgerskap, overgang til voksenlivet og mulighet for deltakelse i samfunnet på linje med andre. 

Marit Haldar er professor i sosiologi ved OsloMet. Gjennomgående for hennes forskning er ideologi- og kulturanalyse av barndom, alderdom, kjønn, familie og (nærværs)teknologi. Hun har også studert velferdsstatens sårbare subjekter og ulikheter i behandling i helsevesenet i et ideologisk perspektiv. Haldar har bred og lang erfaring med de fleste kvalitative metodene og har utviklet nye metoder som er omtalt i høyt ansett internasjonal metodelitteratur (se Silverman, D. 2011, «Interpreting qualitative data», 4th ed. London: Sage).

Marit Haldar leder emnet. Wenche Bekken er medansvarlig.

Emnet tilbys kun til stipendiater opptatt i ph.d.-programmer eller tilsvarende. 

• Eksterne søkere bruker Søknadsweb (fsweb.no). Søk opp Doktorgradsmoduler og  Fakultet for samfunnsvitenskap.
• Interne kandidater bruker Studentweb (fsweb.no) og melder seg opp selv, eller kontakter ph.d.-administrasjonen.

Nødvendige vedlegg til søknaden:

Eksterne søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt. Sammendraget lastes opp i  Søknadsweb. 

Interne kandidater sender sammendraget til ph.d.-administrasjonen.

Emnet går over fire dager. Den siste dagen blir 14. september. Da får deltakerne tilbakemelding på innsendte essay fra kursleder og medstipendiater. Å gi tilbakemelding til to medstipendiater er et arbeidskrav.

• 31. mai, 1. og 2. juni, Pilestredet 35, rom Pi248
• 14. september, Pilestredet 48, rom S 558

Onsdag 31. mai

09.00 –10.30 Kristin Asdal: Praksis-orientert dokumentanalyse
10.30 – 11.00 Pause
11.00 – 12.00 Ph.d.-stipendiater presenterer og får kommentarer
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 – 15.00 Ph.d.-stipendiater presenterer og får kommentarer

Torsdag 1. juni

09.00 – 10.30 Wenche Bekken: Etnografisk metode. Observasjon og kontekstsensitivitet
10.30 – 11.00 Pause
11.00 – 12.00 Ph.d.-stipendiater presenterer og får kommentarer
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 – 15.00 Ph.d.-stipendiater presenterer og får kommentarer

Fredag 2. juni

09.00 – 10.30 Marit Haldar: Fokusgruppeintervju og diskursanalyse 
10.30 – 11.00 Pause
11.00 – 12.00 Ph.d.-stipendiater presenterer og får kommentarer
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 – 15.00 Ph.d.-stipendiater presenterer og får kommentarer.

Kort pause før oppsummering til slutt. Slutt 16.00

Informasjon om arbeidsformer, vurdering m.m. finner du i emneplanen på student.oslomet.no.

Anbefalt spesialpensum (med forbehold om endringer): 

Asdal, Kristin og Hilde Reinertsen: Doing Document Analysis. A practice-Oriented Method. SAGE (2022) (Doing Document Analysis | SAGE Publications Inc). Eventuelt den tidligere norske versjonen av boken. Asdal og Reinertsen: Å gjøre dokumentanalyse. En praksis-orientert metode. Cappelen Damm 2020. 

Johannessen, Lars E. F., Tore Witsø Rafoss og Erik Børve Rasmussen (2018) Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Oslo: Universitetsforlaget.

Haldar, Marit, Eivind Engebretsen and Dag Album (2015). Legitimating the illegitimate: How doctors manage their knowledge about the prestige of diseases. Health. Sage: 1-19 DOI: 10.1177/1363459315596798

Hammersley, Martyn, and Paul Atkinson (2019). Ethnography: Principles in Practice, Taylor & Francis Group, 2019. ProQuest Ebook Central,
http://ebookcentral.proquest.com/lib/hioa/detail.action?docID=5750609.

Rosaline S. Barbour and David L. Morgan (2017). A New Era in Focus Group Research
A New Era in Focus Group Research | SpringerLink

Anbefalt generelt pensum

Foley, Douglas E. 2002. “Critical ethnography: The reflexive turn.” International Journal of
Qualitative Studies in Education 15(4):469-490.

Denzin, N. K. and Y. S. Lincoln (red.) (2003).  Strategies of qualitative Inquiry : London: Sage, kap. 1, 5, 7, 8, 9, 11.

Gunaratnam, Y. (2003). Researching ‘Race’ and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power. London: Sage. 

Howard, A. & Alexander Mawyer 2015. Ethnography in the Digital Age. In (Eds.) Robert Scott and Stephan Kosslyn , Emerging Trends in the Social and Behavioral Sciences. John Wiley & Sons, Inc. ISBN 978-1-118-90077-2.

McLeod, J. (2003). Doing counselling research. London: Sage.

Smith, L. T. (1999) Decolonizing Methodologies: Research and Indigenous Peoples, London: ZED books ltd

Tjora, Aksel (2017) Kvalitative forskningsmetoder i praksis Oslo: Gyldendal forlag 

Willlig, C. and W. Stainton-Rogers (2008).  Qualitative research in psychology. Los Angeles: Sage

Yin, R. K. (2003). Case study research: design and methods. Applied social research methods series vol. 5 Thousand Oaks, California: Sage.

Deltakere som har gjennomført og bestått kurs kan selv skaffe seg dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no). Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.