Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre

Enkeltemne ph.d.

Dette emnet handler om profesjonenes historiske rolle i det norske samfunnet, og diskuterer betydningen av stat og klasse for å forstå profesjonsbegrepet.

  • Om emnet

    Du finner emneplanen på våre studentsider (student.oslomet.no).

  • Søknad og opptak

    Dette emnet er primært for studenter som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant mastergrad eller tilsvarende (120 ECTS).

    Søknad

    For å søke opptak til emnet, må du

    1. Sende inn en søknad via Søknadsweb (fsweb.no). Du finner emnet i modulen «Enkeltemner på doktorgradsnivå – Senter for profesjonsforskning høst 2024»
    2. Laste opp et kortfattet prosjektsammendrag (ca. en halv A4-side) som beskriver din bakgrunn og prosjekt, og hvorfor dette emnet anses som relevant 

    Vær oppmerksom på at dersom du er tatt opp på ett doktorgradsprogram utenfor OsloMet må du også laste opp dokumentasjon på opptak fra ditt lærested. Alle dokumenter lastes opp under «Mine dokumenter» i Søknadsweb.

    Søknadsfrist: 15. september

  • Høsten 2024

    All undervisning foregår fra kl. 09:00 til kl. 16:00 på følgende datoer:

    • 17-18. oktober
    • 7-8. november

    Vi tar forbehold om endringer i opplegget og eventuelle kanselleringer grunnet uforutsette hendelser. OsloMet kan ikke dekke eventuelle omkostninger for den enkelte dersom en slik situasjon skulle oppstå.

  • Pensumliste

    Profesjonshistoriske forskningstradisjoner og tilnærmingsmåter

    • Rune Slagstad, Profesjonene i norsk samfunnsforskning, i R. Slagstad og J. Messel (red.), Profesjonshistorier, Oslo: Pax forlag 2014: 13–45 (33 s.)
    • Jan Messel, Profesjoner i profesjonshistorien, i A. H. Alsvik, K. Helsvig, K. Kjeldstadli og K. Lindbekk (red.), I det lange løp. Festskrift til Jan Eivind Myhre, Oslo: Pax forlag 2017: 205-225 (20 s.) 
    • Pål Nygaard, Ingeniørene: den grenseløse profesjonen, i R. Slagstad & J. Messel (red.), Profesjonshistorier, Oslo, Pax forlag 2014: 177-208 (32 s.)
    • Chris Nottingham, The Insecure Professionals, International Review of Social History, 52 (2007), 3: 445–475 (30 s.)
    • Abraham Flexner, Is Social Work a Profession? (1915), Research on Social Work Practice 11 (2001), 2: 152-165 (14 s.)
    • Bryan S. Turner: Sickness and social structure: Parsons’ contribution to medical sociology, i Robert J. Holton (ed.), Talcott Parsons on Economy and Society, Oxfordshire 2012: 109–142. (24 s.)
    • Michel Foucault, The subject and power, Critical Inquiry vol 8, no 4 (Summer 1982): 777–795. (19 s.)
    • Terry Johnson, Expertise and the state, i M. Gane & T. Johnson (eds.), Foucault’s New Domains, London/New York 1993: 139–152 (14 s.)

    Klassesamfunn og «profesjonssamfunn»

    • Samuel Haber, The Quest for Authority and Honor in the American Professions, 1750–1900, Chicago/London 1991: ix–xiv, 3–14 (18 s.)
    • Harold Perkin, The meaning of professional society, i H. Perkin, The rise of professional society: England since 1880, London/New York 1989: 1–26 (27 s.)
    • Jürgen Kocka, The European Pattern and the German Case, i J. Kocka & A. Mitchell, Bourgeois society in nineteenth-century Europe, Oxford 1993: 3–39 (37 s.)
    • Jan Eivind Myhre, The middle classes of Norway, 1840–1940, i T. Ericsson, J. Fink and J. E. Myhre (eds.), The Scandinavian middle classes 1840–1940, Oslo 2004: 103–145. (43 s.)

    Historisk bakgrunn

    • Christoph Sachβe, Social mothers: The bourgeois women’s movement and German welfare-state formation, 1890–1929, i S. Koven & S. Michel (eds.), Mothers of a new world: Maternalist politics and the origins of welfare states, New York/London 1993: 136–157 (22 s.)
    • Anne-Lise Seip, Ut fra fattigloven: Praksis og reform fra 1870 til 1920, i A.-L- Seip, Sosialhjelpstaten blir til, Oslo 1984: 165–184 (20 s.)
    • Anne-Lise Seip, Fra sosialhjelpstat til velferdsstat – den lange marsjen, i A.-L. Seip, Veiene til velferdsstaten, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994: 357-380 (24 s.)

    Sosialt arbeid

    • Margareta Bertilsson, The Welfare State, the Professions and Citizens, i R. Torstendahl og M. Burrage (red.), The Formation of Professions: Knowledge, State and Strategy, London/Newbury Park/New Delhi 1990: 114–133 (20 s.)
    • Lars Inge Terum, Grenser for modernisering, i Terum,  Grenser for sosialpolitisk modernisering, Oslo, Universitetsforlaget 1996: 35-56 (22 s.)
    • Kikkan Ustvedt Christiansen, Klientarbeidet i sosialomsorgen: Forvaltning eller behandling, Sosionomen 9/1977: 400-410 (11 s.)

    Skolen og lærerne

    • Fredrik W. Thue, Lærerrollen lag på lag – et historisk perspektiv, Norsk pedagogisk tidsskrift 101 (2017), 1: 92–116 (25 s.)
    • Sølvi Mausethagen, Lærerprofesjonalitet i endring, i Mausethagen, Læreren i endring? Oslo, Universitetsforlaget 2015: 44-55 (12 s.)

    Helsevesenet

    • Per Haave, Legene, i J. Messel & R. Slagstad (red.), Profesjonshistorier, Oslo 2014: 277–311. (35 s.)
    • Ole Moseng, Sykepleierne, J. Messel & R. Slagstad (red.), Profesjonshistorier, Oslo 2014: 597–634 (38 s.)
  • Attest for fullført emne

    Deltakere som har gjennomført og bestått emnet kan selv hente ut dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemålsportalen.no). Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.

Har du spørsmål om emnet?

Dersom du har spørsmål om opptak- og søknadsprosessen, vennligst kontakt administrasjonen.

Hvis du har spørsmål om emnets faglige innhold og undervisning, kan du kontakte fagansvarlig:

Laster inn ...