Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre

Du finner emneplanen på våre studentsider (student.oslomet.no).

Dette emnet er primært for studenter som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad (120 ECTS).

Våren 2024

Ønsker du å bli varslet over e-post når det er mulig å søke? Meld deg på interesselisten for kurs og emner ved Senter for profesjonsforskning (lists.oslomet.no).

Totalt: 551 sider (inkludert sluttnoter i artikler)

A. Profesjonsbegreper i norsk samfunns- og historieforskning

• Slagstad, Rune, Profesjonene i norsk samfunnsforskning, i R. Slagstad og J. Messel (red.), Profesjonshistorier, Oslo: Pax forlag 2014: 13–45 (33 s.)
• Trond Nordby, Teoretiske rammer, i Nordby, Korporatisme på norsk 1920–1990, Oslo 1994: 16–35 (20 s.)

B. Klassesamfunn og «profesjonssamfunn»

• Samuel Haber, The Quest for Authority and Honor in the American Professions, 1750–1900, Chicago/London 1991: ix–xiv, 3–14 (18 s.)
• Harold Perkin, The meaning of professional society, i H. Perkin, The rise of professional society: England since 1880, London/New York 1989: 1–26 (27 s.)
• Jürgen Kocka, The European Pattern and the German Case, i J. Kocka & A. Mitchell, Bourgeois society in nineteenth-century Europe, Oxford 1993: 3–39 (37 s.)
• Jan Eivind Myhre, The middle classes of Norway, 1840–1940, i T. Ericsson, J. Fink and J. E. Myhre (eds.), The Scandinavian middle classes 1840–1940, Oslo 2004: 103–145. (43 s.)

C. Profesjonene og (velferds-)staten

• Hannes Siegrist, The Professions in Nineteenth-Century Europe, i H. Kaeble (ed.), The European Way: European Societies during the Nineteenth and Twentieth Centuries, New York/Oxford 2004: 68–88 (21 s.)
• Anne-Lise Seip, Ut fra fattigloven: Praksis og reform fra 1970 til 1920, i A.-L- Seip, Sosialhjelpstaten blir til, Oslo 1984: 165–184 (20 s.)
• Per Haave, Legene, i J. Messel & R. Slagstad (red.), Profesjonshistorier, Oslo 2014: 277–311. (35 s.)
• Terry Johnson, Expertise and the state, i M. Gane & T. Johnson (eds.), Foucault’s New Domains, London/New York 1993: 139–152 (14 s.)
• Margareta Bertilsson, The Welfare State, the Professions and Citizens, i R. Torstendahl og M. Burrage (red.), The Formation of Professions: Knowledge, State and Strategy, London/Newbury Park/New Delhi 1990: 114–133 (20 s.)

D. Velferdsstatens omsorgsyrker: (hva slags) profesjoner?

• Chris Nottingham, The Insecure Professionals, International Review of Social History, 52 (2007), 3: 445–475 (30 s.)
• Bryan S. Turner: Sickness and social structure: Parsons’ contribution to medical sociology, i Robert J. Holton (ed.), Talcott Parsons on Economy and Society, Oxfordshire 2012: 109–142. (24 s.)
• Michel Foucault, The subject and power, Critical Inquiry vol 8, no 4 (Summer 1982): 777–795. (19 s.)
• Nils Gilje, Prestene, i J. Messel & R. Slagstad (red.), Profesjonshistorier, Oslo 2014: 412–449 (38 s.)
• Kathryn Kish Sklar, The historical foundations of women’s power in the creation of the American welfare state, 1830–1930, i S. Koven & S. Michel (eds.), Mothers of a new world: Maternalist politics and the origins of welfare states, New York/London 1993: 43–93 (51 s.)
• Christoph Sachβe, Social mothers: The bourgeois women’s movement and German welfare-state formation, 1890–1929, i S. Koven & S. Michel (eds.), Mothers of a new world: Maternalist politics and the origins of welfare states, New York/London 1993: 136–157 (22 s.)
• Fredrik W. Thue, Lærerrollen lag på lag – et historisk perspektiv, Norsk pedagogisk tidsskrift 101 (2017), 1: 92–116 (25 s.)
• Ole Moseng, Sykepleierne, J. Messel & R. Slagstad (red.), Profesjonshistorier, Oslo 2014: 597–634 (38 s.)
• Helga Maria Hernes, The future of care work, i H. M. Hernes, Welfare state and woman power. Essays in state feminism, Oslo 1987: 119–134 (16 s.)

E. Selvvalgt artikkel fra Slagstad og Messel, red. 2014 (ca. 30 s.)

Undervisningsmodell: To samlinger på to dager. 

1. Første samling: innledning + A + B.
2. Andre samling C + D + avslutning

Deltakere som har gjennomført og bestått emnet kan selv hente ut dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemålsportalen.no). Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.