Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre

Du finner emneplanen på våre studentsider (student.oslomet.no).

Dette emnet er primært for studenter som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad (120 ECTS).

Høsten 2024

Ta kontakt med administrasjonen dersom du ønsker å bli varslet når opptaket åpner.

Profesjonshistoriske forskningstradisjoner og tilnærmingsmåter

• Rune Slagstad, Profesjonene i norsk samfunnsforskning, i R. Slagstad og J. Messel (red.), Profesjonshistorier, Oslo: Pax forlag 2014: 13–45 (33 s.)
• Jan Messel, Profesjoner i profesjonshistorien, i A. H. Alsvik, K. Helsvig, K. Kjeldstadli og K. Lindbekk (red.), I det lange løp. Festskrift til Jan Eivind Myhre, Oslo: Pax forlag 2017: 205--225 (20 s.) 
• Pål Nygaard, Ingeniørene: den grenseløse profesjonen, i R. Slagstad & J. Messel (red.), Profesjonshistorier, Oslo, Pax forlag 2014: 177--208 (32 s.)
• Chris Nottingham, The Insecure Professionals, International Review of Social History, 52 (2007), 3: 445–475 (30 s.)
• Abraham Flexner, Is Social Work a Profession? (1915), Research on Social Work Practice 11 (2001), 2: 152--165 (14 s.)
• Bryan S. Turner: Sickness and social structure: Parsons’ contribution to medical sociology, i Robert J. Holton (ed.), Talcott Parsons on Economy and Society, Oxfordshire 2012: 109–142. (24 s.)
• Michel Foucault, The subject and power, Critical Inquiry vol 8, no 4 (Summer 1982): 777–795. (19 s.)
• Terry Johnson, Expertise and the state, i M. Gane & T. Johnson (eds.), Foucault’s New Domains, London/New York 1993: 139–152 (14 s.)

Klassesamfunn og «profesjonssamfunn»

• Samuel Haber, The Quest for Authority and Honor in the American Professions, 1750–1900, Chicago/London 1991: ix–xiv, 3–14 (18 s.)
• Harold Perkin, The meaning of professional society, i H. Perkin, The rise of professional society: England since 1880, London/New York 1989: 1–26 (27 s.)
• Jürgen Kocka, The European Pattern and the German Case, i J. Kocka & A. Mitchell, Bourgeois society in nineteenth-century Europe, Oxford 1993: 3–39 (37 s.)
• Jan Eivind Myhre, The middle classes of Norway, 1840–1940, i T. Ericsson, J. Fink and J. E. Myhre (eds.), The Scandinavian middle classes 1840–1940, Oslo 2004: 103–145. (43 s.)

Historisk bakgrunn

• Christoph Sachβe, Social mothers: The bourgeois women’s movement and German welfare-state formation, 1890–1929, i S. Koven & S. Michel (eds.), Mothers of a new world: Maternalist politics and the origins of welfare states, New York/London 1993: 136–157 (22 s.)
• Anne-Lise Seip, Ut fra fattigloven: Praksis og reform fra 1870 til 1920, i A.-L- Seip, Sosialhjelpstaten blir til, Oslo 1984: 165–184 (20 s.)
• Anne-Lise Seip, Fra sosialhjelpstat til velferdsstat – den lange marsjen, i A.-L. Seip, Veiene til velferdsstaten, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994: 357--380 (24 s.)

Sosialt arbeid

• Margareta Bertilsson, The Welfare State, the Professions and Citizens, i R. Torstendahl og M. Burrage (red.), The Formation of Professions: Knowledge, State and Strategy, London/Newbury Park/New Delhi 1990: 114–133 (20 s.)
• Lars Inge Terum, Grenser for modernisering, i Terum,  Grenser for sosialpolitisk modernisering, Oslo, Universitetsforlaget 1996: 35--56 (22 s.)
• Kikkan Ustvedt Christiansen, Klientarbeidet i sosialomsorgen: Forvaltning eller behandling, Sosionomen 9/1977: 400--410 (11 s.)

Skolen og lærerne

• Fredrik W. Thue, Lærerrollen lag på lag – et historisk perspektiv, Norsk pedagogisk tidsskrift 101 (2017), 1: 92–116 (25 s.)
• Sølvi Mausethagen, Lærerprofesjonalitet i endring, i Mausethagen, Læreren i endring? Oslo, Universitetsforlaget 2015: 44--55 (12 s.)

Helsevesenet

• Per Haave, Legene, i J. Messel & R. Slagstad (red.), Profesjonshistorier, Oslo 2014: 277–311. (35 s.)
• Ole Moseng, Sykepleierne, J. Messel & R. Slagstad (red.), Profesjonshistorier, Oslo 2014: 597–634 (38 s.)

Deltakere som har gjennomført og bestått emnet kan selv hente ut dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemålsportalen.no). Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.