Profesjonsteori

Du finner emneplanen (student.oslomet.no) på våre studentsider.

Dette emnet er primært for studenter som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad (120 ECTS).

Vi behandler ikke søknader uten nødvendige vedlegg:

• Alle søkere må laste opp ett kortfattet prosjektsammendrag (ca. en A4-side) med informasjon om bakgrunn og prosjekt, og hvorfor dette emnet anses som relevant. 
• Dersom du er tatt opp på ett doktorgradsprogram utenfor OsloMet må du laste opp dokumentasjon på opptak.

Alle vedlegg lastes opp under «Mine dokumenter» i Søknadsweb.

Høsten 2023

Søknadsportalen åpner 1. august.

Søk på kurset i Søknadsweb (fsweb.no) 

Søknadsfrist: 17. september.

Du finner emnet i Søknadsweb under modulen «Enkeltemner på doktorgradsnivå – Senter for profesjonsstudier høst 2023».

All undervisning foregår fra kl. 09:00 til kl. 15:00 på følgende datoer:

• 10. oktober
• 11. oktober
• 12. oktober
• 7. november
• 8. november
• 9. november

Vi tar forbehold om endringer i opplegget og eventuelle kanselleringer grunnet uforutsette hendelser. OsloMet kan dessverre ikke dekke eventuelle omkostninger for den enkelte dersom en slik situasjon skulle oppstå.

Totalt: ca. 1200 sider.

Bøker

• Abbott, A. (1988) The System of Professions. An Essay on the Division of Expert Labor. Chicago: The University of Chicago Press. s. 1-113
• Freidson, E. (2001) Professionalism. The Third Logic. Cambridge: Polity Press. s. 17-35, 83-104.
• Profesjonsstudier (2008) Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gule, L. Profesjon og flerkulturalitet. 
  • Slagstad, R. Profesjoner og kunnskapsregimer
  • Stichweh, R. Profesjoner i systemteoretisk perspektiv
  • Torsvik, G. Profesjoner i økonomisk-teoretisk perspektiv.  
• Profesjonsstudier II. Red. A. Molander & J.-C. Smeby. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kirkebøen, G. Kan vi stole på fagfolks skjønn? s. 27-43. 
  • Molander, A. Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring, s. 44-54.
  • Smeby, J.-C. Profesjon og ekspertise, s. 17-26. Oslo: Universitetsforlaget.
• Susskind, R. and Susskind, D. (2015) The future of professions:  How technology will transform the work of human experts. Oxford: Oxford University Press, s. 1–5, 188–228

Artikler

1. Akerlof, G.A. (1970). Markets for Lemons. Quality Uncertainty and the Market Mechanism. Quarterly Journal of Economics 84, 3, s. 488-500.
2. Biddle, J.B, «On Predicting Recidivism: Epistemic Risk, Tradeoffs, and Values in Machine Learning». Canadian Journal of Philosophy (2020), 1–21
3. Browne, I. and Misra, J (2003). “The intersection of gender and race in the labor market”. Annual Review of Sociology 29:487-513
4. Buchanan, Allen (1988). “Principal/Agent Theory and Decision Making in Health Care”. Bioethics, Vol. 2, 1.
5. Burrage, M. (1993) From practice to school-based professional education: patterns of conflict accommodation in England, France, and the United States. I: S. Rothblatt & B. Wittrock (Eds.), The European and American university since 1800, s. 142-187. Cambridge: Cambridge: University Press.
6. Danaher, J. (2016). The threat of algocracy: reality, resistance and accommodation. Philosophy & Technology, 29(3), 245-268.
7. Davies, M. (1991): “Thinking like an Engineer: The Place of a Code of Ethics in the Practice of a Profession”, Philosophy and Public Affairs, Vol. 20. No 2, s. 150-167.
8. Dzur, A. W. (2004) Democratic Professionalism: Sharing Authority in Civic Life.  Good Society, Vol. 13, No. 1.
9. England, P. (2010). The gender revolution: Uneven and stalled. Gender & Society, 24(2), 149-166. doi:10.1177/0891243210361475
10. Evetts, J. (2011). A new professionalism? Challenges and opportunities. Current sociology, 59(4), 406-422
11. Fenwick, T., Nerland, M. & Jensen, K. (2012) Sociomaterial approaches to conceptualising professional learning and practice, Journal of Education and Work, 25:1, 1-13.
12. Fournier, V. (1999) The appeal to ‘professionalism’ as a disciplinary mechanism, The Sociological Review 47 (2): 280–307.
13. Frankel, M. S. (1989): “Professional Codes: Why, How, and with What Impact?  Journal of Business Ethics 8, s. 109-115.
14. Fraser, N. (1989) Talking about Needs: Interpretive Contests as Political Conflicts in Welfare-State Societies.  Ethics, Vol. 99
15. Gilje, N. Profesjonskunnskapens elementære former (2017). I: Mausethagen, S. og Smeby, J.C. (red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget: Oslo
16. Goldthorpe, J. (2002) Occupational Sociology, Yes: Class Analysis, No: Comment on Grusky and Weeden’s Research Agenda, Acta Sociologica 45 (3): 211–217
17. Goodin, R. E. (1986) Welfare, Rights and Discretion.  Oxford Journal of Legal Studies, vol. 6, No. 2. s. 232-261.
18. Grusky, D. and Galescu, G. (2005) Foundations of a neo-Durkheimian class analysis, in Erik Olin Wright, Approaches to Class Analysis, Cambridge: Cambridge University Press: 51–81. (31 s.)
19. Gullvåg, I. (1990). Rasjonalitet, forståelse og forklaring. 2. utgave. Tapir: Trondheim, kap 2.: “Rasjonell beslutning og handling”
20. Habermas, J. (1995) Handlingsrationalitetens aspekter. I: Jürgen Habermas, Kommunikativt handlande. Texter om språk, rationalitet och samhälle. Red. Anders Molander. Andra upplagan. Göteborg: Daidalos. s. 83-110.
21. Kahneman, D. and Tversky, A. (1974).  Judgment under Uncertainty: Heuristics and Biases. Science, Vol. 185, Issue 4157, pp. 1124-1131
22. Kanter, R. M. (1977). Some effects of proportions on group Life – Skewed sex-ratios and responses to token women. American Journal of Sociology, 82(5), 965–990.
23. Kleiner, M. 2000. “Occupational Licensing.” Journal of Economic Perspectives 14, no. 4, 189-202.
24. Kocka, J, (1990) ‘Bürgertum’ and professions in the nineteenth century: two alternative approaches. Professions in theory and history. Ed. M. Burrage/R. Torstendahl. s. 62-74. London: Sage.
25. Langley, A., Lindberg, K., Mørk, B. E., Nicolini, D., Raviola, E., & Walter, L. (2019). Boundary work among groups, occupations, and organizations: From cartography to process. Academy of Management Annals, 13(2), 704-736.
26. Larson, M. S. (1977) The Rise of Professionalism, Berkley, Los Angeles, London: University of California Press. s. 40-52.
27. LeGrand, J. (2010) Knights and knaves return: public service motivation and the delivery of public services.  International public management journal, 13 (1). s. 56-71.
28. Lipsky, M. (1977) Toward a Theory of Street-Level Bureaucracy. Hawley, W and Lipsky, M (eds.), Theoretical Perspectives on Urban Politics, Englewood Cliffs, N.J: Prentice Hall. s. 196-213.
29. .
30. Murphy, R. (1988) An Introduction to the Theory of Closure, i: Murphy, Social Closure: The Theory of Monopolization and Exclusion, Oxford: Clarendon Press: 1–14. (14 s.)
31. Noordegraaf, M. (2013). Reconfiguring Professional Work: Changing Forms of Professionalism in Public Services. Administration & Society, 48(7), 783-810. doi: 10.1177/0095399713509242 
32. Osborne, S. P. (2006). The new public governance? Public Management Review, vol 8, iss 3, 377-387
33. Parsons, T, (1951) “Social Structure and Dynamic Process: The Case of Modern Medical Practice”, kap. 10 i The Social System, London: Routledge. s. 428-479.
34. Parsons, T, (1978) “Research with Human Subjects and the ‘Professional Complex’”, i Parsons, Action Theory and the Human Condition, New York: The Free Press. s. 35-50
35. Parsons, T. & Platt, G. M. (1973) "The University and the Applied Professions: The Professional Schools, The American University (kap. 5). Cambridge Massachusetts: Harvard University Press.
36. Reay, T., & Hinings, C. R. (2009). Managing the Rivalry of Competing Institutional Logics. Organization Studies, 30(6), 629-652.
38. Risjord, M. (2015). “Evidence and practical knowledge”, i Exploring Evidence-based Practice. Ed. By Martin Lipscomb.  London: Routledge
39. Suddaby, Roy, and Thierry Viale. "Professionals and field-level change: Institutional work and the professional project." Current Sociology 59.4 (2011): 423-442.
40. Schön, D. A. (1987) Teaching Artistry Through Reflection-in-Action, i: Educating the reflective practitioner (kap. 2) San Francisco: Jossey-Bass.
41. Siegrist, H. (1990) Professionalization as a process: patterns, progression and discontinuity.  Professions in theory and history. Ed. Burrage/Torstendahl. London: Sage.
42. Winch, C. (2017). “Professional Knowledge, Expertise and Perceptual Ability”. Journal of Philosophy of Education, Vol. 51, No. 3, 2017

Deltakere som har gjennomført og bestått emnet kan selv hente ut dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no). Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.