Profesjonsteori (SPOPT)

Enkeltemne ph.d.

Emnet Profesjonsteori skal gi en oversikt over sentrale teoretiske temaer og posisjoner innen feltet profesjonsstudier. Teoridannelsen om profesjoner kan grovt inndeles i teorier med et makrofokus på profesjonaliseringsprosesser og profesjoners samfunnsmessige rolle og teorier som fokuserer på selve profesjonsutøvelsen og profesjonell atferd.

Emnet presenterer de sentrale bidragene i den profesjonssosiologiske tradisjonen (fra Parsons til Abbott), hvor fenomener som «tillit» til kompetanse og «lukking» av et virksomhetsområde står sentralt, men behandler også andre samfunnsvitenskapelige tilnærminger av betydning for forståelsen av profesjoner som en institusjonell ordning i moderne samfunn.

Til den gren av teoretiseringen om profesjoner som har fokus på selve profesjonsutøvelsen hører problemstillinger som gjelder profesjoners kunnskapsanvendelse, forholdet mellom ulike kunnskapsformer og ulike typer ekspertise, bruken av skjønn og kravet om evidensbasering; interaksjonen mellom profesjonell og klient/pasient/elev (herunder spenningen mellom paternalisme og autonomi); og hvordan profesjonsutøvelse kjønnes og utfordres av verdipluralismen i et flerkulturelt samfunn.

  • Om emnet

  • Søknad og opptak

    Opptakskrav: Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Emnet er primært for studenter/stipendiater som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

    Søkere må laste opp abstrakt/prosjektsammendrag på Søknadsweb. Dvs. maks. 1 A4-side med utfyllende informasjon om sin bakgrunn og sitt prosjekt. Navn, stilling, tilhørighet/arbeidssted må stå som topptekst på hver side samt med sidetall i vedlagte filen.

    Søk på kurset i Søknadsweb (fsweb.no)  innen 10.08.2021
    Prosjektsammendraget lastes opp under "Mine dokumenter" i Søknadsweb

    NB!

    • Vi behandler ikke søknader uten vedlagt prosjektsammendrag.
    • Det kreves obligatorisk nærvær på 80 prosent på samlingene.
  • Høsten 2021

    Første samling

    Torsdag 16. september 

    Kl. 09:00-12:00

    • Om kurset (Anders Molander)
    • Profesjonsteori: grunnbegreper og grunnspørsmål (Anders Molander)
    • Litteratur: Parsons (1978), Larsons, Abbott, Buchanan, Stichweh, Torsvik, Le Grand, Susskind og Susskind 

    Lunsj

    Kl. 13:00-16:00

    • Kunnskap og ekspertise (Jens-Christian Smeby)
    • Litteratur: Freidson, Risjord, Schön, Smeby, Gilje, Winch

    Fredag 17. september

    Kl. 09:00-12:00

    • Profesjon og kvalifisering (Jens-Christian Smeby)
    • Litteratur: Burrage, Freidson, Parsons/Platt, Fenwick et al. 

    Lunsj

    Kl. 13:00-16:00

    • Hva slags etikk er profesjonsetikk? (Edmund Henden)
    • Litteratur: Frankel, Davis, Buchanan 

    Andre samling

    Torsdag 21. oktober 

    Kl. 09:00-12:00

    • Profesjonalisering: historiske og komparative perspektiver (Fredrik Thue)
    • Litteratur: Abbott, Kocka, Siegrist, Slagstad, Stichweh, Fournier 

    Lunsj

    Kl. 13:00-16:00

    • Profesjoner mellom marked, stat og sivilsamfunn (Anders Molander)
    • Litteratur: Abbott, Larson, Torsvik, Akerlof, Kleiner, Susskind og Susskind, Fraser, Buchanan, Goodin, Lipsky, LeGrand, Dzur 

    Fredag 22. oktober

    Kl. 09:00

    • Beslutningsfatning, normer og interaksjon (Anders Molander)
    • Litteratur: Gullvåg, Habermas, Buchanan, Parsons (1951) 

    Kl. 10:45

    • Profesjoner i organisasjoner (Tone Alm Andresen)
    • Litteratur: Stichweh, Evetts, Reay et al. (2017), Suddaby&Viale 

    Lunsj

    • Profesjoner, klasse og kjønn (Håvard Helland/Silje Bringsrud Fekjær)
    • Litteratur: Larson; Kleiner; Goldthorp; Grusky og Galescu; England; Kanter; Ridgeway & Correl; Browne/Misra

    Tredje samling

    Torsdag 25. november 

    Kl. 09:00-12:00

    • Skjønn og «accountability» (Anders Molander)
    • Litteratur: Buchanan, Goodin, Molander (2020), Lipsky, Kirkebøen, Kahneman/Tversky, Molander (2013)

    Lunsj

    Kl. 13:00-16:00

    • Profesjonene i det flerkulturelle samfunnet (Anne Brigitte Leseth)
    • Litteratur: Gule, Fraser, Browne/Misra

    Fredag 26. november 

    Kl. 09:00-11:00

    • Kunstig intelligens i profesjonene (Torbjørn Gundersen)
    • Litteratur: Susskind/Susskind, kap. 5, Danaher, Biddle 

    Kl. 11:15-12:00

    • Profesjonalisme og nye styringsformer (Tone Alm Andresen)
    • Litteratur: Evetts, Le Grand, Nordengraaf, Reay&Hining

    Lunsj

    Kl. 13:00-15:00

    • Oppsummering, paper (Anders Molander)
  • Pensumliste

    Pensum 

    Ca. 1200 sider

    Bøker

    • Abbott, A. (1988). The System of Professions. An Essay on the Division of Expert Labor. Chicago: The University of Chicago Press. s. 1-113
    • Freidson, E. (2001). Professionalism. The Third Logic. Cambridge: Polity Press. s. 17-35, 83-104
    • Profesjonsstudier (2008). Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget
      Gule, L. Profesjon og flerkulturalitet
      Slagstad, R. Profesjoner og kunnskapsregimer
      Stichweh, R. Profesjoner i systemteoretisk perspektiv
      Torsvik, G. Profesjoner i økonomisk-teoretisk perspektiv
    • Profesjonsstudier II. Red. A. Molander & J.-C. Smeby. Oslo: Universitetsforlaget
      Kirkebøen, G. Kan vi stole på fagfolks skjønn?, s. 27-43
      Molander, A. Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring, s. 44-54
      Smeby, J.-C. Profesjon og ekspertise, s. 17-26. Oslo: Universitetsforlaget
    • Susskind, R. and Susskind, D. (2015). The future of professions:  How technology will transform the work of human experts. Oxford: Oxford University Press, s. 1–5, 188–228

    Kompendium I

    • Akerlof, G.A. (1970). Markets for Lemons. Quality Uncertainty and the Market Mechanism. Quarterly Journal of Economics 84, 3, s. 488-500.
    • Biddle, J.B, «On Predicting Recidivism: Epistemic Risk, Tradeoffs, and Values in Machine Learning». Canadian Journal of Philosophy (2020), 1–21.
    • Browne, I. and Misra, J (2003). “The intersection of gender and race in the labor market”. Annual Review of Sociology 29:487-513.
    • Buchanan, Allen (1988). “Principal/Agent Theory and Decision Making in Health Care”. Bioethics, Vol. 2, 1.
    • Burrage, M. (1993). From practice to school-based professional education: patterns of conflict accommodation in England, France, and the United States. I: S. Rothblatt & B. Wittrock (Eds.), The European and American university since 1800, s. 142-187. Cambridge: Cambridge: University Press.
    • Danaher, J. (2016). The threat of algocracy: reality, resistance and accommodation. Philosophy & Technology, 29(3), 245-268.
    • Davies, M. (1991). “Thinking like an Engineer: The Place of a Code of Ethics in the Practice of a Profession”, Philosophy and Public Affairs, Vol. 20. No 2, s. 150-167.
    • Dzur, A. W. (2004). Democratic Professionalism: Sharing Authority in Civic Life.  Good Society, Vol. 13, No. 1.
    • England, P. (2010). The gender revolution: Uneven and stalled. Gender & Society, 24(2), 149-166. doi:10.1177/0891243210361475
    • Evetts, J. (2011). A new professionalism? Challenges and opportunities. Current sociology, 59(4), 406-422.
    • Fenwick, T., Nerland, M. & Jensen, K. (2012). Sociomaterial approaches to conceptualising professional learning and practice, Journal of Education and Work, 25:1, 1-13.
    • Fournier, V. (1999). The appeal to ‘professionalism’ as a disciplinary mechanism, The Sociological Review 47 (2): 280–307.
    • Frankel, M. S. (1989). “Professional Codes: Why, How, and with What Impact?  Journal of Business Ethics 8, s. 109-115.
    • Fraser, N. (1989) Talking about Needs: Interpretive Contests as Political Conflicts in Welfare-State Societies.  Ethics, Vol. 99.
    • Gilje, N. Profesjonskunnskapens elementære former (2017). I: Mausethagen, S. og Smeby, J.C. (red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget: Oslo.
    • Goldthorpe, J. (2002). Occupational Sociology, Yes: Class Analysis, No: Comment on Grusky and Weeden’s Research Agenda, Acta Sociologica 45 (3): 211–217.
    • Goodin, R. E. (1986) Welfare, Rights and Discretion.  Oxford Journal of Legal Studies, vol. 6, No. 2. s. 232-261.
    • Grusky, D. and Galescu, G. (2005). Foundations of a neo-Durkheimian class analysis, in Erik Olin Wright, Approaches to Class Analysis, Cambridge: Cambridge University Press: 51–81.
    • Gullvåg, I. (1990). Rasjonalitet, forståelse og forklaring. 2. utgave. Tapir: Trondheim, kap 2.: “Rasjonell beslutning og handling”.
    • Habermas, J. (1996). Handlingsrationalitetens aspekter. I: Jürgen Habermas, Kommunikativt handlande. Texter om språk, rationalitet och samhälle. Red. Anders Molander. Andra upplagan. Göteborg: Daidalos. s. 83-110.
    • Kahneman, D. and Tversky, A. (1974).  Judgment under Uncertainty: Heuristics and Biases. Science, Vol. 185, Issue 4157, pp. 1124-1131.
    • Kanter, R. M. (1977). Some effects of proportions on group Life – Skewed sex-ratios and responses to token women. American Journal of Sociology, 82(5), 965–990.
    • Kleiner, M. (2000). “Occupational Licensing.” Journal of Economic Perspectives 14, no. 4, 189-202. 
    • Kocka, J, (1990). ‘Bürgertum’ and professions in the nineteenth century: two alternative approaches. Professions in theory and history. Ed. M. Burrage/R. Torstendahl. s. 62-74. London: Sage.
    • Noordegraaf, M. (2013). Reconfiguring Professional Work: Changing Forms of Professionalism in Public Services. Administration & Society, 48(7), 783-810. doi: 10.1177/0095399713509242.

    Kompendium II

    • Larson, M. S. (1977). The Rise of Professionalism, Berkley, Los Angeles, London: University of California Press. s. 40-52.
    • LeGrand, J. (2010). Knights and knaves return: public service motivation and the delivery of public services.  International public management journal, 13 (1). s. 56-71. 
    • Lipsky, M. (1977). Toward a Theory of Street-Level Bureaucracy. Hawley, W and Lipsky, M (eds.), Theoretical Perspectives on Urban Politics, Englewood Cliffs, N.J: Prentice Hall. s. 196-213.
    • Molander, A. (2020). “Discretion”. The International Encyclopedia of Ethics. Ed. Hugh LaFolette. Wiley-Blackwell.
    • Murphy, R. (1988). An Introduction to the Theory of Closure, i: Murphy, Social Closure: The Theory of Monopolization and Exclusion, Oxford: Clarendon Press: 1–14.
    • Parsons, T, (1951). “Social Structure and Dynamic Process: The Case of Modern Medical Practice”, kap. 10 i The Social System, London: Routledge. s. 428-479.
    • Parsons, T, (1978). “Research with Human Subjects and the ‘Professional Complex’”, i Parsons, Action Theory and the Human Condition, New York: The Free Press. s. 35-50.
    • Parsons, T. & Platt, G. M. (1973). "The University and the Applied Professions: The Professional Schools, The American University (kap. 5). Cambridge Massachusetts: Harvard University Press.
    • Reay, T., & Hinings, C. R. (2009). Managing the Rivalry of Competing Institutional Logics. Organization Studies, 30(6), 629-652.
    • Reay, T., Goodrick, E., Waldorff, S. B., & Casebeer, A. (2017). Getting leopards to change their spots: Co-creating a new professional role identity. Academy of Management Journal, 60(3), 1043-1070.
    • Ridgeway, C. L., & Correll, S. J. (2004). Unpacking the gender system a theoretical perspective on gender beliefs and social relations. Gender & Society, 18(4), 510-531.
    • Risjord, M. (2015). “Evidence and practical knowledge”, i Exploring Evidence-based Practice. Ed. By Martin Lipscomb.  London: Routledge.
    • Suddaby, Roy, and Thierry Viale. "Professionals and field-level change: Institutional work and the professional project." Current Sociology 59.4 (2011): 423-442.
    • Schön, D. A. (1987). Teaching Artistry Through Reflection-in-Action, i: Educating the reflective practitioner (kap. 2) San Francisco: Jossey-Bass.
    • Siegrist, H. (1990). Professionalization as a process: patterns, progression and discontinuity.  Professions in theory and history. Ed. Burrage/Torstendahl. London: Sage.
    • Winch, C. (2017). “Professional Knowledge, Expertise and Perceptual Ability”. Journal of Philosophy of Education, Vol. 51, No. 3, 2017.
  • Attest for fullført emne

    Deltakere som har gjennomført og bestått emnet kan selv hente ut dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på StudentWeb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemålsportalen.no). Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.

Faglig ansvarlig

Laster inn ...

Administrativt ansvarlig

Ved administrative spørsmål kontakt kurs-sps@oslomet.no