Bygg- og konstruksjonsteknikk – sivilingeniør

Informasjon om program, timeplaner, pensum, fadderuker og mye mer finner du på studiestartsiden for bygg- og konstruksjonsteknikk (student.oslomet.no).

NB! Vær obs på at timeplanen ikke nødvendigvis stemmer overens med din personlig tilpassede timeplan etter at du har akseptert tilbudet fra oss og registrert deg som student.

For å få personlig tilpasset timeplan må du logge deg inn på "Min side" (student.oslomet.no) etter at du har mottatt brukernavn og pinkode i august.

Opptakskrav

Bachelorgrad i ingeniørfag bygg, maskin eller marine konstruksjoner med minst

• 25 studiepoeng i matematikk
• 20 studiepoeng i mekanikk, statikk eller andre konstruksjonstekniske emner
• 7,5 studiepoeng i fysikk, fasthetslære, bygningsfysikk og/eller termodynamikk
• 5 studiepoeng i statistikk

Det er krav om minst karakter 4 i engelsk fra videregående skole (ev. minst C fra forkurs) eller tilsvarende.

C-krav

For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

Poengberegning og rangering

Les om hvordan vi poengberegner søknader til mastere og videreutdanninger her

Søkere til dette studieprogrammet rangeres kun etter karakterpoeng fra bachelorgraden.

Poenggrense ved siste opptak

2,94

For å søke må du registrere søknad i Søknadsweb (fsweb.no). Du må registrere opplysninger om deg selv og laste opp relevant dokumentasjon.

Slik søker du opptak til masterstudier og videreutdanninger ved OsloMet

Når er søknadsfristen?

• 1. mars: Tidlig opptak
• 20. april: Ordinær søknadsfrist

Når får du svar på søknaden?

• 1. mai: Tidlig opptak
• 10. juli: Hovedopptak

Svarfristen er normalt en uke, enkelte ganger kortere.

Søk med studiekode

215 6076

På masterstudiet i bygg- og konstruksjonsteknikk får du dybdekunnskaper og spesialisering innen fagområdene konstruksjonsteknikk, bygningsteknologi og transportinfrastruktur.

Dette er et profesjonsrettet studium som gir deg oppdatert kunnskap basert på behovene i byggebransjen og samfunnet ellers.

Konstruksjonsteknikk

Konstruksjonsteknikk handler om analyse, beregning og utforming av lastbærende konstruksjoner og konstruksjonssystemer.

Konstruksjonsteknikk er basert på anvendte fysiske lover og empirisk kunnskap om de fysiske egenskapene til forskjellige materialer og om geometri. 

Studiet gir deg solid, teoretisk kunnskap og anvendte ferdigheter i lineær og ikke-lineær FEM-analyse, design av strukturer og struktursystemer og forlengelse av levetid for bygningsstrukturer.

Bygningsteknologi

Byggteknikk dreier seg om avansert analyse, beregning og utforming av selve bygningskroppen med fasader og klimaskjerm for å nå målene for klimatilpasning og nullemisjonsbygninger.

Klimaendringene fører med seg økt temperatur, mer nedbør og ekstremvær, og det utsetter bygninger, og andre konstruksjoner, som for eksempel bruer og offshore-konstruksjoner for større og mer uforutsigbare påkjenninger.

Samtidig setter samfunn og myndigheter stadig høyere krav til miljøvennlig og bærekraftig utforming av det bygde miljøet for å redusere klimaendringer og bidra til avkarbonisering av byggenæringen.

I dette masterstudiet tilegner du deg avansert kunnskap om bygningsfysiske fenomener i det bygde miljøet, bærekraftig bygningsdesign og livssyklusvurdering av bygninger og konstruksjoner.

Transportinfrastruktur

Transportinfrastrukturteknikk dreier seg om analyse, beregning, design og forvaltning av transportinfrastruktursystemer. 

Veier og jernbaner er typiske transportinfrastruktursystemer, og de må være godt utformet og administrert for å gi sikker og robust støtte til trafikk som endrer seg stadig med fremskritt innen transportteknologi og økende etterspørsel etter multimodale, fremtidsorienterte transportformer.

Dessuten må eksisterende transportinfrastruktursystemer også ivaretas for å sikre sikker funksjonalitet.

Når du har fullført masteren, får du tittelen Master of Science (MSc i bygg- og konstruksjonsteknikk, innen bygningsteknologi, konstruksjonsteknikk eller transportinfrastruktur.

Studiet tilfredsstiller også Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (UHR-NRT) sine vilkår for tittelen sivilingeniør (siv.ing.) på vitnemål for masterprogram i teknologifag.

Masterstudiet i bygg- og konstruksjonsteknikk er inndelt i ni emner som totalt utgjør 90 studiepoeng. Av disse emnene er åtte obligatoriske.

Det valgfrie emnet er en spesialisering i enten byggteknikk eller konstruksjonsteknikk og utgjør 15 studiepoeng.

Masteroppgaven skrives i fjerde semester og utgjør 30 studiepoeng. Dette er en individuell oppgave der du spesialiserer deg videre i enten byggteknikk eller konstruksjonsteknikk.

Studieprogrammet stimulerer til samarbeid, egenaktivitet, refleksjon og nytenking. Det legges opp til faglige diskusjoner og oppfordres til at studentene skal delta aktivt i undervisningen.

Noen av studentene har allerede jobbet som byggingeniører eller konsulenter og oppfordres til å stille spørsmål og fortelle om hvordan de har gjort det der de har jobbet.

Gjennom hele studietiden vil du komme i kontakt med byggebransjen og potensielle arbeidsgivere gjennom seminarer, gjesteforelesninger og ekskursjoner. På den måten får du et nærmere innblikk i kompleksiteten i et byggeprosjekt.

De fleste prosjektoppgavene gjennomføres i grupper, slik at du og dine medstudenter kan utveksle erfaringer og diskutere mulige løsninger på en problemstilling.

Undervisningen foregår som

• forelesninger
• praktiske øvelser
• databaserte øvelser
• prosjektarbeid
• gruppearbeid
• ekskursjoner
• laboratoriearbeid
• presentasjoner

Du må betale semesteravgift hvert semester (student.oslomet.no).

Med mastergrad i bygg- og konstruksjonsteknikk har du en meget etterspurt kompetanse i både privat og offentlig sektor.

De viktigste arbeidsgiverne er

• rådgivende ingeniørbedrifter
• entreprenører
• byggherrer
• kommuner
• universitets- og høgskolesektoren

Mastergrad i bygg- og konstruksjonsteknikk kvalifisere også til videre studier på doktorgradsnivå på OsloMet og andre universiteter.

Du finner informasjon om utvekslingsmulighetene for dette studiet på studentsidene

Utdanningen benytter mye programvare som kun kjører på operativsystemet Windows. Derfor lønner det seg å bruke PC, ikke Mac.

• Den bør ha minst 8 GB minne og rask prosessor (dersom Intel, minst Core-i5 flere kjerner eller ekvivalent).
• Vi anbefaler en «gaming laptop» på grunn av kraftig skjermkort i forbindelse med 3D-modellering og mulighet for tilkobling av VR-briller. Bra grafikkort bør prioriteres.
• Det kan også være fordelaktig med SSD-disk og matt skjerm.
• Om man vil kjøre Windows på sin Mac krever det sterk ytelse, og mange sliter med å få dette til å fungere godt.