Å gi formidlingen en kropp - en casestudie av NTNUs kyborgprosjekt

Prosjektet tar for seg forskningsformidlingen som inngår i NTNUs kyborgprosjekt, hvor man forsøker å bruke menneskelige celler som komponenter i en robot.

Dette prosjektet undersøker skjæringsfeltet mellom forskning, forskningskommunikasjon, og offentlig agendasetting omkring teknologi som har høy samfunnsrelevans og samtidig kan skape usikkerhet eller bekymring. Motivasjonen for prosjektet er å undersøke hvordan samfunnsaktører og forskningsmiljøer kan inngå tettere dialog, og hvilken rolle tradisjonelt enveis kommunikasjonskanaler som medieomtale og foredrag kan ha for dialog og samhandling.

Prosjektet er et samarbeid mellom OsloMet - storbyuniversitetet og NTNU, og tar utgangspunkt i Kyborgprosjektet ved NTNU, der man lager en kyborg, som er en sammenblanding av robot og biologiske nevrale nettverk.

Denne typen teknologi har stort potensiale til å forbedre menneskehetens kår. Den kan for eksempel bidra til utvikling av syntetiske organer og lemmer. Da man kombinerer teknologien med menneskelige nevroner, kan teknologien også si oss noe om hvordan hjernen fungerer, og om man kan lage bio-inspirerte datamaskiner.

Samtidig kan denne typen teknologi være kontroversiell. Den kan for eksempel bidra til å skape nye klasseskiller. Teknologien tukler også med vår forståelse av det menneskelige. Denne ambivalensen i teknologien gjør den godt egnet til å forskes på når det gjelder å skape konstruktiv dialog mellom lekfolk og forskere.

Dette vil vi gjøre gjennom intervjuer, medieanalyse, og eksperimenter hvor forskerne prøver seg frem med ulike arrangements-formater og fremstillinger av forskningen og hvilken rolle den kan ha i samfunnet. Prosjektet vil resultere i forskningspublikasjoner, formidling, og konkrete råd til andre forskere om hvordan de kan gå frem for å skape dialog med samfunnet.