Stadig flere barn lever transnasjonale liv, noe som utfordrer ivaretakelsen av deres grunnleggende menneskerettigheter. Dette rettssosologiske ph.d-prosjektet undersøker rettsvernet til barn som har vanlig bosted i Norge og er utsatt for alvorlig mishandling i et land som ikke har ratifisert Haagkonvensjonen 1996.
I prosjektet analyseres norske myndigheters rettslige handlingsrom ifølge norsk lov og internasjonal rett, barnevernstjenestens håndhevelse av muligheten for å iverksette hjelpetiltak når foreldrene er i Norge jf. barnevernsloven § 1-2, og tiltak i andre land som kan være overførbare til Norge. Studien kombinerer rettsdogmatisk metode, kvalitative og kvantitative undersøkelser.
Prosjektet inngår i fagfeltet barnevern over landegrenser, som omfatter saker der barn og familie har tilknytning til både Norge og en eller flere andre stater. Dette er et nytt saksfelt preget av betydelig variasjon og kompleksitet, og med et stort kunnskapsbehov. Prosjektet behandler flere uavklarte spørsmål om transnasjonal beskyttelse av barn i ikke-konvensjonsland av relevans for hjelpeapparatet, som ikke tidligere har vært gjenstand for forskning.
Ph.d.-stipendiat Katarina Sirris Karantonis er sosialantropolog og jurist og ansvarlig for prosjektet. Hun er ansatt ved NOVA og følger ph.d-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved OsloMet.
