Prosjektet undersøker korleis «hurtigsporet» – ordninga for raskare behandling av straffesaker med unge lovbrytarar – fungerer i praksis.
Gjennom ei tverrfagleg tilnærming som kombinerer kvalitative og kvantitative metodar skal forskarane vurdere om hurtigsporet gir raskare, betre og meir rettssikre prosessar for barn og unge mellom 15 og 17 år.
Evalueringa skal belyse korleis ordninga fungerer for aktørane i straffesakskjeda, andre aktørar som blir ramma og for ungdom og deira føresette og for den fornærma.
Eit viktig formål med prosjektet er å gi oppfordringar om korleis «hurtigsporet» kan vidareutviklast, kunnskap som har stor praktisk relevans ettersom «hurtigsporet» etter planen skal rullast ut i heile landet.
Tema og spørsmål evalueringa skal belyse
Evalueringsarbeidet rettar seg mot eit breitt sett av spørsmål som samla skal gi ei heilskapleg vurdering av hurtigsporet. Det blir undersøkt korleis ordninga er organisert i ulike politidistrikt, korleis samarbeid og arbeidsprosessar fungerer på tvers av sektorar, og kva konsekvensar ordninga har for tidsbruk, ressursinnsats og bruk av ulike straffereaksjonar.
Prosjektet ser også nærmare på korleis ungdom, føresette og den fornærma opplever saksbehandlinga, kva informasjon og oppfølging dei får, og korleis endringar i regelverk påverkar medverknaden og rettstryggleiken deira. Til slutt blir kva resultat ordninga har gitt så langt, kva forbetringspunkt som finst, og kva suksesskriterium som bør ligge til grunn for vidareutviklinga av hurtigsporet nasjonalt, analyserte.
Meir om prosjektet
Eit breitt metode- og datagrunnlag
Prosjektet bygger på eit omfattande og variert datagrunnlag som kombinerer dokumentstudiar, intervju, survey-undersøkelse, statistiske analysar og samfunnsøkonomiske vurderingar.
Gjennom dette får evalueringa både eit breitt overblikk og ei detaljert forståing av korleis hurtigsporet fungerer i praksis. Datainnsamlinga omfattar alle sentrale instansar i straffesakskjeda, og dessutan ungdommar, føresette og den fornærma som blir ramma av ordninga.
Ved å samanlikne kvalitative erfaringar med kvantitative utviklingstrekk undersøker prosjektet blant anna organisering, saksflyt, ressursbruk, reaksjonsmønster og ungdommars opplevingar undervegs.
Tverrfagleg forsking med komplementær kompetanse
Arbeidet blir gjennomført av eit tverrfagleg forskarteam med solid erfaring frå evalueringar, justissektoren, barne- og ungdomsforsking, sosiologi, kriminologi, samfunnsøkonomi og juss.
Teamet blir ledet av Helge Renå og består av forskarar frå NIBR, NOVA, Universitetet i Agder, TØI, Politihøgskolen og Universitetet i Bergen. Denne breidda gjer det mogleg å belyse hurtigsporet frå fleire faglege ståstader: alt frå organisering og samhandling mellom aktørar, dei rettslege rammar til ungdommars rettstryggleik og dei samfunnsøkonomiske verknadene av (eventuell) raskare saksbehandling.
