Inkluderende forbruk er SIFOs satsingsområde som har som et mål å utvikle og formidle kunnskap om hvordan forbruk kan fremme og hemme samfunnsdeltakelse og sosial inkludering av sårbare grupper via økt medvirkning i, tilgang til og bruk av markedsplasser, varer og tjenester.
Prosjektet ble startet med et todagers seminar i november 2016 og tar sikte på å starte nye forskningsprosjekter. I mars 2019 ble det publisert en antologi med fokus på innvandrere, og i januar et spesialnummer i det internasjonale tidsskriftet «Social Inclusion» med fokus på personer med nedsatt funksjonsevne.
Prosjektdeltakere
Bakgrunn
- Sosiale forskjeller øker i Europa og det er samme tendenser i Norge.
- Mest utsatte: eldre, unge, etniske minoriteter, personer med nedsatt funksjonsevne.
- Sterke politiske ambisjoner om å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering på europeisk plan.
- Mest forskning på arbeid- og velferdssystemets betydning for samfunnsdeltakelse og sosial inkludering, mindre på markedets betydning.
Forskningsspørsmål
- Hvilke forbrukspraksiser kan identifiseres blant økonomisk sårbare grupper, og hvordan skiller disse seg ut fra befolkningen for øvrig?
- Hvordan kan sårbare gruppers forbrukspraksiser bidra til fremme og hemme samfunnsdeltakelse og sosial inkludering?
- Hvordan kan andre aktørers praksiser bidra til å fremme og hemme samfunnsdeltakelse og sosial inkludering av sårbare grupper?
- Hvordan kan sosialt ekskluderende praksiser på ulike arenaer i samfunnet oppløses og erstattes av mer inkluderende alternativer?
- Hvordan kan kunnskap om forbrukspraksiser og deres virkning på inkludering av sårbare grupper lære oss mer om forholdet mellom forbruk og forbrukspraksiser på den ene siden og om samfunnsdeltakelse og sosial eksklusjon på den andre?
Fokus på sårbare grupper
1. Flyktninger
2. Personer med nedsatt funksjonsevne
- Hørselshemmede
- Synshemmede
- Bevegelseshemmede (eks. rullestolbrukere)
- Kognitive utviklingshemmede (eks. demente)
3. Eldre, barn og unge, samt kvinner.
Flyktninger
- Antall flyktninger i Europa og Norge har økt og vil trolig øke.
- Integrering av flyktninger er en viktig politisk målsetning.
- Forskning tyder på at det ikke er nok å skaffe dem arbeid og lære dem norsk. De må også lære hva det vil si å leve i Norge.
- Forbruk er en viktig del av norsk kultur og hverdagsliv.
- Lite forskning på forbrukets inkluderende potensial.
- Forskning på minoriteters forbrukspraksiser vil også øke vår forståelse av majoritetens forbruk.
Personer med nedsatt funksjonsevne
- Funksjonshemmede er mer utsatt for fattigdom og sosial ekskludering.
- Økt politisk innsats for å styrke funksjonshemmede tilgang på markeder, varer og tjenester på europeisk og nasjonalt nivå.
- 80 millioner funksjonshemmede i dag; 120 millioner innen 2020 grunnet økt andel eldre.
- Midlertidig funksjonshemmede.
- Universelt tilpassede markeder gagner også «funksjonsfriske».
- Hittil har forskningen fokusert på funksjonshemmedes tilgang til arbeid, utdanning og andre velferdsgoder, i mindre grad på markedstilgang.
- Forskning på funksjonshemmedes forbrukspraksiser vil også øke vår forståelse av funksjonsfriskes forbruk.
Tidligere SIFO-publikasjoner som er relevante for temaet
- Anita Borch, Dag Slettemeås & Ingrid Kjørstad: Barrierer i funksjonshemmedes forbrukerhverdag - slik funksjonshemmedes organisasjoner ser det
- Anita Borch, Ingrid Kjørstad & Dag Slettemeås: Forbrukerbarrierer blant personer med nedsatt funksjonsevne
- Anita Borch, Ingrid Kjørstad & Dag Slettemeås: Excluding consumption practices faced by disabled people: some preliminary results. Paper presented at NCCR, Aarhus, 18.-19. Mai 2016
- Ingun Grimstad Klepp, Mari Bjerck & Skoland, Eli: Made to fit - Å kle en avvikende kropp - handikap og klær. Nummer 9-2013
- Gun Roos & Mari Rysst: Ikke-vestlige forbrukere og sunnhetsmerking av næringsmidler. Oppdragsrapport nr. 1-2009
- Dag Slettemeås & Kjersti Lillebø: Parabolens betydning for identifisering og tilhørighet blant innvandrere i Norge, Fagrapport nr. 4-2010
- Mari Rysst: Inkludering og språkforståelse. En evaluering av kurs for innvandrerkvinner i Alna Bydel, Oslo. Prosjektnotat nr. 1-2009
