Dette doktorgradsprosjektet er en studie av ammunisjonsdumpingens historie i Norge, og hvordan eksperter har kategorisert og løst problemet med militært avfall.
Fram til 1970-tallet var det vanlig å hive militært avfall i hav og innsjøer, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge hadde Forsvaret flere ulike dumpefelt langs kysten, og dumping var en utbredt og legitim metode for å håndtere militært avfall. Slike dumpinger skjedde også i Mjøsa, en sak som har fått stor oppmerksomhet etter årtusenskiftet.
I dette prosjektet vil jeg se nærmere på hvorfor ammunisjon ble dumpet i Mjøsa, hvorfor dette tok slutt og hvordan det har blitt diskutert i ettertid. Jeg vil plassere Mjøsa og ammunisjonen der i en større nasjonalt og internasjonalt kontekst, og analysere hvordan ulike eksperter innenfor forsvar, forvaltning og ulike organisasjoner har vært delaktige i å omformulere og kategorisere dumping av ammunisjon og eksplosiver som legitime metoder for å håndtere avfall, potensielt forurensende materiale eller nødvendige løsninger.
Prosjektets tidsmessige avgrensing er fra rundt 1945 til 2010, og utgjøres av tre ulike nedslagsfelt: Perioden ammunisjonen ble dumpet og institusjonalisert i forsvarsdriften (1945-1972), da ammunisjonsdumping ble diskutert og problematisert i lys av miljøpolitiske endringer (1970-tallet) og da ammunisjonen i Mjøsa ble en forurensingsbekymring (1999-2010). På et generelt plan vil prosjektet bidra med ny kunnskap innenfor miljø- og avfallshistorie, militærhistorie og bedriftshistorie, og vise hvordan avfall vil bli tolket og re-tolket i samspillet mellom ekspertise, vitenskap og teknologi, politikk og den offentlige diskusjonen.
Hovedveileder er Fredrik Thue (OsloMet, Senter for Profesjonsforskning) og bi-veileder er Espen Storli (Institutt for moderne samfunnshistorie, NTNU).
