Doktorgradsprosjektet undersøker Helsetjenesten for innvandrere (1975-1988) og hvordan helsearbeiderne som jobbet der utviklet kompetanse til å behandle en ny pasientgruppe i Norge: innvandrere, asylsøkere og flyktninger fra det globale sør.
Helsetjenesten for innvandrere var en allmennhelseklinikk i Oslo, opprettet i forbindelse med innvandringsstoppen i Norge i 1975 og eksisterte frem til 1988. Norske myndigheter innførte restriksjoner for å begrense antall arbeidsinnvandrere fra 1975, og vedtok samtidig velferdstiltak for å bedre levekårene for de som allerede hadde kommet til landet. Et av disse tiltakene var Helsetjenesten for innvandrere, opprettet med mål om å tilby helsehjelp til innvandrere i det norske helsevesenet og kartlegge helseutfordringer blant denne pasientgruppen. I tillegg til arbeidsinnvandrere, behandlet klinikken asylsøkere, flyktninger, innvandrere som kom på familiegjenforening og deres barn.
I årene klinikken eksisterte, utviklet helsearbeidere – leger, sykepleiere, jordmødre, helsesøstre og tannleger – praksiser og rutiner for å behandle pasientene. Helsearbeiderne navigerte i praktiske problemstillinger knyttet til språklige og kulturelle barrierer, samarbeid med tolker, samt problemstillinger knyttet til sosiale utfordringer og levekår. Samtidig kartla helsearbeiderne helseproblemer som var mer fremtredende enn hos nordmenn flest. Møtene med pasientene ga ny innsikt om kultur og mangfold, som ble systematiserte i en overordnet teoretisk plattform, basert på kultur- og mangfoldsforståelse.
Doktorgradsprosjektet gir spesifikk innsikt i Helsetjenesten for innvandrere og hvordan denne institusjonen utviklet seg i en avgjørende fase av norsk innvandringshistorie. Dette innebærer kunnskap om hvordan helsearbeidere håndterte møtet med en ny og mangfoldig pasientgruppe, og hvordan de utviklet nødvendig kompetanse for å forstå innvandrernes spesifikke behov. Samtidig belyser prosjektet hvordan politisk og faglig engasjement definerte arbeidet ved klinikken.
Ved å undersøke helsetilbud for innvandrere i en periode med store samfunnsendringer bidrar prosjektet, på et mer generelt plan, til å belyse måten profesjonalisering og ekspertise blir utviklet i respons til fenomener som migrasjon, den norske velferdsstaten og politiske ideologier.
Veiledere er professor Fredrik Thue og Anne Leseth (Senter for profesjonsforskning, OsloMet).
