Resultatevaluering av Omsorg2020

Klarer vi å tilpasse omsorgstjenestene til morgendagens behov? Hvor stor er variasjonen mellom ulike kommuner, og hvilke omsorgsinnovasjoner på kommunalt nivå har en positiv effekt på kvaliteten?

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet i perioden 2015-2020. Formålet er både å sikre kvalitet for de som nå bruker tjenestene og å utvikle nye løsninger for å komme fremtidens utfordringer i møte. I dette prosjektet evaluerer vi virkemidlene som er brukt i Omsorg 2020.

Prosjektet har tre hoveddeler:

  1. Analyser av kommunenes omstillingsevne, inklusiv analyse av statens investeringstilskudd
  2. Analyse av innsatsfaktorene: brukermedvirkning og moderne boformer
  3. Evaluering av innovasjoner i tjenestetilbudet for utvalgte grupper. Vi har valgt å prioritere to grupper av brukere: demente og personer som mottar hverdagsrehabilitering

Hovedmålsettingen med prosjekter er å evaluere om de tiltakene og virkemidlene som er benyttet virker som planlagt. I tillegg vil prosjektet gi en oversikt over viktige utviklingstrekk i omsorgstjenestene over tid (1998-2020), fokusere på variasjon mellom kommuner og fokusere på omsorgsinnovasjoner som gir bedre tjenester til brukerne og/eller mer bærekraftige tjenester over tid. I den forbindelse er også muligheten til å sikre tilstrekkelig bemanning og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene viktig.

  • Prosjektdeltakere

  • Samarbeidspartnere

    • Universitetet i Oslo, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED)
  • Mer om prosjektet

    De statlige handlingsplanene innenfor omsorgstjenestene har i all hovedsak nådd målene som har vært satt. Dette gjaldt også Omsorgsplan 2015 (Hagen m.fl. 2015, Hagen og Tingvold 2017) der målsettingen om 12 000 nye årsverk ble nådd selv om årsverksveksten i perioden var marginalt svakere enn tidstrenden. En nådde også målet om å gi tilskudd til 12 000 nye omsorgsplasser, primært fordi tilskuddssatsene ble økt betydelig i siste fase av planperioden.

    Omsorg2020 viderefører tilskuddsordningen til omsorgsplasser. I tillegg oppfordres kommunene til økt innovasjon, samarbeid med næringslivet og omstillingsevne for å møte framtidige omsorgsutfordringer.

    Delprosjekt 1 har som mål å studere kommunenes omstilling til endringer i demografi ved analyser av drifts- og investeringsnivået innenfor omsorgstjenestene på tre måter: (1) ved en nærmere beskrivelse av drifts- og investeringsnivået i kommunenes pleie- og omsorgstjenester i perioden fram til 2020, (2) ved en nærmere analyse av forklaringer på kommunenes tilpasning basert på tradisjonelle tilbuds- og etterspørselsvariabler, og (3) ved nærmere analyse av effektene av virkemidlene i Omsorg2020, herunder investeringstilskuddene fra Husbanken, den enkelte kommunes omsorgsplaner og andre lokale institusjonelle og politiske forhold.

    I delprosjekt 2 konsentreres analysene om brukerinvolvering, helsefremmende arbeid og eldres bosituasjon som vi betrakter som de «nye» innsatsfaktorene i omsorgstjenestene. Gjennom analysene er målene (1) å beskrive kommunenes strategier på de tre områdene og (2) klargjøre effekter for brukernes opplevelse av tjenestene, pårørendes opplevelses av tjenestene og ansattes opplevelse av tjenestene.

    Delprosjekt 3 har som mål å undersøke hvordan tjenester for demente og tjenester forbundet med hverdagsrehabilitering utvikles samt se på effekter av ulike modeller. Vi vil eksperimentere med kvantitative analyser der vi utnytter data fra samtlige relevante registre, og gjøre kvalitative intervjuer.