Doktorgradsprosjektet undersøker sosialarbeidets filosofi generelt, og norsk velferdsforvaltning og Nav spesielt.
Metodisk gjennomføres dette gjennom en normativ og prinsipporientert filosofisk analyse av offentlig vedtakspraksis, samt sosialarbeidets kunnskapsmessige forutsetninger.
Sentralt for profesjonsetikken er hvilke konsekvenser skjønnsutøvelse har for rettighetene og rettssikkerheten til partene som berøres. Gjennom tre artikler analyserer og adresserer prosjektet aktuelle problemstillinger knyttet til skjønnsutøvelse, narrativitet og dokumentasjon i sosialt arbeid.
Artiklene bidrar til økt kunnskap om utfordringer ved skjønn og narrativitet i Nav spesielt, og i sosialt arbeid generelt, og identifiserer konkrete tiltak som kan styrke klientenes rettigheter.
Et sentralt spørsmål i avhandlingen er om et for vidt skjønnsrom og sosialarbeidets narrativt strukturerte praksiser kan gi opphav til «epistemisk urett» – situasjoner der klienters status som kunnskapsbærere om egen situasjon undergraves.
Problemstillinger
- Hva forårsaker epistemisk urett i sosialt arbeid, og hvordan kan dette motvirkes?
- Hvordan struktureres sosialarbeideres tilgang til klientenes livshistorier?
- Hvordan påvirker narrativitet rettslig skjønnsutøvelse?
- Hva er forvaltningsvedtaks sosialontologiske status?
Veileder: Professor Andreas Eriksen
Biveileder: Professor Emeritus Anders Molander
