UPMIN – Innvandreres arbeidsmarkedstilknytning i Norge: betydningen av institusjonelle og kontekstuelle faktorer

Det overordnede forskningsspørsmålet for UPMIN-prosjektet er: Hva slags institusjonelle og kontekstuelle fakturer fremmer innvandrernes integrering i det norske arbeidslivet?

Innvandrere generelt og flyktninger spesielt har ofte vansker med å få innpass i det norske arbeidslivet. Det er problematisk på flere vis om mange innvandrere står uten arbeid. Deltagelse på arbeidsmarkedet kan bidra til bedre inntekt, høyere levestandard, selvtillit og sosial integrering. Høyere sysselsetting gir større skatteinntekter, noe som er viktig for å sikre finansieringen av velferdsstaten.

UPMIN skal særlig se på to institusjonelle faktorer: stillingsvernet og bruk av midlertidige stillinger. Et svakt stillingsvern kunne tenkes å føre til større arbeidsmuligheter for innvandrere og flyktninger, siden risikoen for arbeidsgiver er mindre dersom det er enklere å si opp en person som viser seg å ikke fungere. På samme måte kan flere midlertidige stillinger tenkes å være gunstig, siden de kan være springbrett for seinere fast ansettelse for innvandrere og flyktninger.

UPMIN vil granske disse hypotesene ved å sammenligne arbeidsmarkedsutfall for innvandrere og flyktninger i Norge, Sverige og Danmark. Mellom disse landene varierer institusjonelle faktorer: Sammenlignet med Norge har Danmark et svakere stillingsvern, mens Sverige har mer midlertidige ansettelser.

UPMIN-prosjektet skal også undersøke betydningen av tre kontekstuelle faktorer, med utgangspunkt i de regionale forskjellene innad i Norge. Den første faktoren er lokale arbeidsmarkedsforhold, for eksempel i form av etterspørsel etter arbeidskraft og tilgjengelighet av jobber som krever lite formell utdanning. Den andre faktoren er bosettingspolitikken for innvandrere og flyktninger i nyere tid, og for det tredje vil UPMIN-prosjektet analysere hvilken rolle Voksenopplæringen spiller for innvandreres og flyktningers vei inn på arbeidsmarkedet.