Disputas: Rønnaug Lyckander

I denne avhandlingen studerer jeg yrkesfaglærernes formelle profesjonskvalifisering i Norge. Formelt blir yrkesfaglærere kvalifisert og sertifisert til læreryrket gjennom deltakelse i lærerutdanning for yrkesfag. I lærerutdanningen utvikler kandidatene sin profesjonelle kompetanse for å mestre oppgaver i yrket og videreutvikle sin profesjonelle rolle i videregående skole. Det er lite forskning på lærerutdanninger i yrkesfag og lite kunnskap om oppfatninger yrkesfaglærere har av egen lærerutdanning.

I avhandlingen undersøker jeg oppfatninger om profesjonell kompetanse knyttet til deltakelse i lærerutdanningen i en surveystudie besvart av kandidater, nå yrkesfaglærere, fra to universiteter og to studieprogram. Studieprogrammene er treårig yrkesfaglærerutdanning trinn 8–13 (YFL) og ettårig praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere trinn 8–13 (PPU-y).

Avhandlingen er artikkelbasert. Tre artikler er publisert basert på avhandlingens empiriske studie. Hovedproblemstillingen er: I hvilken grad oppfatter yrkesfaglærere at dimensjoner ved deres profesjonelle kompetanse kan knyttes til deltakelse i lærerutdanning for yrkesfag? 

Den forskningsmetodologiske tilnærmingen er hovedsakelig kvantitativ og baserer seg på data fra en surveystudie (n=567). I avhandlingen forstås profesjonell kompetanse som et flerdimensjonalt begrep og som en kapasitet til å mestre oppgaver og utfordringer i læreryrket. Jeg støtter meg til læringsteoriske perspektiver på hvilke dimensjoner kunnskapsbasen i lærerutdanningen bør inneholde for å utvikle relevant kompetanse for læreryrket, og undersøker primært pedagogiske og yrkesdidaktiske sider ved yrkesfaglærernes profesjonelle kompetanse. 

I artikkel 1 undersøker jeg begrepsvaliditeten, dimensjonaliteten og reliabiliteten og til et surveyinstrument som måler yrkesfaglærernes oppfatninger av hvor godt lærerutdanningen har forberedt på oppgaver knyttet til seks ulike kompetansedimensjoner. Disse dimensjonene er planlegge og gjennomføre undervisning, støtte elevenes læring, vurdere læring, skape gode læringsmiljø, profesjonell utvikling og knytte læring til arbeidslivet.

Faktoranalyser bekrefter at den teoretiske modellen med seks faktorer (dimensjoner) kan gjenfinnes i det empiriske materialet. Resultatene indikerer at surveyinstrumentet er et valid og reliabelt instrument for yrkesfaglærerkandidater i Norge. I tillegg viser resultatene at dimensjonene yrkesfaglærerne i gjennomsnitt oppfatter å bli best forberedt på i lærerutdanningen er å skape gode læringsmiljø og å planlegge og gjennomføre undervisning. Dimensjonen "knytte læring til arbeidslivet" oppnår lavest gjennomsnitt. 

I artikkel 2 retter jeg søkelyset mot yrkesfaglærernes kompetanse i å tilrettelegge læringsaktiviteter til elevenes yrkesinteresser i de brede yrkesfaglige utdanningsprogrammene på videregående trinn 1 (Vg1). En slik opplæring, også kalt yrkesdifferensiert opplæring, vurderes i lærerutdanningen å være viktig for å sikre yrkesrelevans og elevenes motivasjon og medvirkning. Et nytt egenutviklet surveyinstrument brukes for å måle bruken av yrkesdifferensierte læringsaktiviteter på Vg1. Resultatene tyder på at yrkesfaglærerne (n = 279) oppfatter at lærerutdanningene har forberedt dem fra middels til relativt godt på å yrkes-differensiere opplæringen.

Det er signifikante forskjeller i disse oppfatningene mellom lærere utdannet ved PPU-y og YFL i favør av YFL, men denne forskjellen vises ikke i den rapporterte bruken av yrkesdifferensierte læringsaktiviteter. En regresjonsanalyse viser at variasjonen i bruk av yrkesdifferensierte læringsaktiviteter til dels kan forklares ut fra hvor godt lærerutdanningen har forberedt respondentene på yrkesdifferensiering og forhold i skolens kontekst, blant annet hvilket utdanningsprogram yrkesfaglærerne underviser ved.

I artikkel 3 bruker Halvor Spetalen og jeg data fra surveyinstrumentet presentert i artikkel 1 for å undersøke sider ved yrkesfaglærernes profesjonskvalifisering mer detaljert. Mer konkret belyser vi hva kandidater fra YFL og PPU-y oppfatter lærerutdanningen har forberedt best og mindre godt på, relativt sett. Vi undersøker også hva yrkesfaglærere mener bør vektlegges i utdanningene framover.

Resultatene indikerer at yrkesfaglærerne oppfatter å være godt forberedt på oppgaver i undervisningsrollen, å reflektere over egen yrkespraksis, å bygge gode relasjoner til elevene og utøve en tydelig klasseledelse. De er noe mindre godt forberedt på å yrkesrette undervisningen i samarbeid med fellesfaglærere, å støtte ungdom i vanskelige livssituasjoner og å knytte opplæringen til arbeidslivet. Studien viser at yrkesfaglærerne mener at mer relevans knyttet til hva som skjer «i virkeligheten», en større didaktisk verktøykasse og mer innhold knyttet til elevutfordringer og mangfold bør vektlegges i lærerutdanningene. Disse resultatene tyder på at overgangssammenhengen mellom utdanning og læreryrket kan videreutvikles.

Gjennom de tre artiklene i avhandlingen har jeg bidratt til å undersøke dimensjoner ved den profesjonelle kompetansen yrkesfaglærere oppfatter at de knytter til deltakelse i lærerutdanning for yrkesfag. Jeg har det første bidratt med å tilpasse, utvikle og prøve ut spørsmål i to surveyinstrumenter. For det andre viser jeg tendenser i et stort datamateriale. Gjennom det etableres en forståelse av hva som kjennetegner yrkesfaglærernes oppfatninger av styrker og utviklingsområder i utdanningen fullført i perioden 2014–2019, og hva som kan forklare resultatene.

Ved at jeg har innhentet data fra både YFL- og PPU-y-kandidater gir studien viktig kunnskap om hvordan de to kandidatgruppene oppfatter egen kompetanse knyttet til lærerutdanningen. Resultatene kan inngå i et kunnskapsgrunnlag for videre kvalitetsutvikling av lærerutdanningene for yrkesfag i Norge og i en internasjonal diskusjon av sider ved profesjonskvalifiseringen av yrkesfaglærere.