1. Hva finner du i testspesifikasjonen?
Testspesifikasjon er en beskrivelse av
- de ulike delene prøven består av
- oppgavene med innholdsbeskrivelse
- de ulike aktørene under gjennomføring av prøven (sensorer, rollespillere og prøveleder)
- testprosedyren (kjøreplan for en prøve)
- det nødvendige tekniske utstyret for å gjennomføre en prøve
Denne testspesifikasjonen er felles for autorisasjonsprøven i talespråktolking og tegnspråktolking (NTS). Den redegjør for autorisasjonsprøvens struktur og knytter strukturen opp mot prøvens konstrukt (hva prøven skal teste) og vurderingskriterier. Den sier også noe om kvalitetssikringen av prøven.
2. Kort om statsautorisasjonsprøven
Statsautorisasjonsprøven i tolking er hjemlet i tolkeloven (lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv.) og tolkeforskriften (forskrift til tolkeloven). Hvilke språk som skal testes, bestemmes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i samråd med OsloMet – storbyuniversitetet. Språkplanen som viser hvilke språk som testes, publiseres på OsloMets språkplanside.
3. Hva skal statsautorisasjonsprøven teste?
Hva prøven skal måle, defineres i prøvens konstrukt, dvs. definisjonen av hva prøven skal teste (Vurdering av språkferdigheter, Cecilie Hamnes Carlsen og Eli Moe, 2019, s. 93). For å etterleve bestemmelsene i tolkeloven og tolkeforskriften og for å imøtekomme samfunnets behov for og forventninger til høyt kvalifiserte tolker i offentlig sektor er konstruktet for prøven definert på denne måten:
- Statsautorisasjonsprøven i tolking tester tolkens praktiske ferdigheter i å tolke innen offentlig sektor. Den tester at tolken med høyt presisjonsnivå ivaretar og formidler partenes ytringer likeverdig ved hjelp av adekvat språkbruk og ved å vise god tolkeskikk og god profesjons- og samfunnskunnskap.
Konstruktet til autorisasjonsprøven bygger på forståelsen av tolking som kommunikasjon og interaksjon. Autorisasjonsprøven i tolking bygger dermed på et kommunikativt språksyn (Vurdering av språkferdigheter, Carlsen og Moe, 2019), en oppfatning av språk som et middel for interaksjon mellom kommuniserende parter. Språk og språkbruk sees i forhold til deltakernes kultur, språksamfunn, ulike kommunikasjonssituasjoner og kommuniserende parters rolle i interaksjonen, hvor bl.a. kontekster og maktstrukturer gjør seg gjeldende. Språk sees også som en del av multimodal kommunikasjon, hvor f.eks. mimikk og kroppsspråk er en del av samspillet. I samspillet mellom samtaleparter som mangler et felles språk, er tolken en brobygger som gjør kommunikasjonen mulig og bidrar til å ivareta partenes språklige rettigheter. Tolken anses som en aktiv meningsskaper i samhandling med partene, selv om hen ikke bidrar med egne meninger i saken det gjelder. Skaaden beskriver dette som tolkens topartiskhet, en profesjonell kompetanse til å ivareta begge samtaleparters kommunikasjonsbehov likeverdig (Den topartiske tolken, Hanne Skaaden, 2013). Videre legges det til grunn at tolking er umiddelbart og situasjonsbestemt. Se også Interpreting testing and assessment: A state-of-the-art review, Chao Han, i Language Testing, 2022; Fjerntolking - en bok om meningsdannelse, Jessica P. B. Hansen, 2023; The Routledge Handbook of Public Service Interpreting, Laura Gavioli og Cecilia Wadensjö, 2023; Beyond Equivalence: Reconceptualizing Interpreting Performance Assessment (Currents), Winston & al., 2023; Sight translation – Safe translation? Exploring meaning-making and interaction from a multimodal perspective, Randi Havnen, 2021; Towards a cognitive model of interpreting, Sherman Wilcox og Barbara Shaffer, 2005; Kontakt genom tolk, Cecilia Wadensjö, 1998.
4. Statsautorisasjonsprøvens vurderingskriterier
Prøvens vurderingskriterier bygger på forståelsen av tolking som interaktiv kommunikasjon som er beskrevet punkt 3. Silingsprøven, som har en karakter av forprøve, og den praktiske tolkeprøven vurderes hver for seg. Resultatet for begge prøvene bedømmes med enten «Bestått» eller «Ikke bestått». En bestått silingsprøve er en forutsetning for å ta den praktiske prøven. Kriteriene for vurdering av begge prøvene er beskrevet i sensorveiledningen.
5. Innholdet i statsautorisasjonsprøven
For å fylle kravene i tolkeforskriften § 18 består autorisasjonsprøven av
- en digital silingsprøve som rettes automatisk
- en praktisk prøve i tolking med eksaminering:
- talespråktolking: en prøve i konsekutiv tolking av dialoger, monologer og tolking fra skrift til tale etterfulgt av tolkefaglig eksaminering
- tegnspråktolking (NTS): en prøve i simultantolking av dialoger og monologer etterfulgt av tolkefaglig eksaminering
5.1 Oppgavene til silingsprøven
Silingsprøven er en forprøve hvor kandidaten testes i reseptive ferdigheter i begge tolkespråk – i det videre omtalt som norsk og L2 –, i kunnskaper om norske samfunnsstrukturer og samfunnsprosesser og i kjennskap til tolkeloven og tolkeforskriften. Kandidaten skal forstå en muntlig framføring på norsk, en muntlig framføring på L2 og en tekst med faglig innhold. Videre skal kandidaten besvare spørsmål om det norske samfunnet og om tolkens profesjonsutøving. For å bestå prøven skal kandidaten beherske språkene på et høyt nivå og ha et bredt vokabular bl.a. innen juss, helse og sosialforvaltning og ha god kjennskap til det norske samfunnet, til tolkeloven og til tolkeforskriften.
Prøven er en digital flervalgsprøve. I hver oppgave stilles kandidaten ett spørsmål med fem svaralternativer. Kun ett av svaralternativene er riktig. Hjelpemidler er ikke tillatt. 80 prosent av oppgavene må besvares riktig for å bestå.
Silingsprøven består av fem deler:
- Lytteforståelse L2 / Avlesningsprøve monolog i NTS
- Leseforståelse L2 / Avlesningsprøve dialog i NTS
- Lytteforståelse i norsk
- Leseforståelse i norsk
- Spørsmål om norske samfunnsforhold, fagbegreper og tolkeetikk
Ferdighetene som testes i silingsprøven, og hvilken oppgave de testes i:
- Kandidaten forstår idiomatisk språkbruk og faste uttrykk og deres betydning: del 1, 2, 3 og 4
- Kandidaten kjenner til relevant fagterminologi på de ulike språkene: del 1, 2, 3, 4 og 5
- Kandidaten gjenkjenner implisitte språkhandlinger (underforstått mening): del 1 og 3
- Kandidaten forstår sammenhengen mellom ulike ytringer og større deler av samtalen/teksten: del 1, 2, 3 og 4
- Kandidaten har god forståelse av strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor: del 3, 4 og 5
- Kandidaten kjenner til tolkelovens og tolkeforskriftens bestemmelser: del 5
- Kontekstkunnskap, samfunnskunnskap og profesjonskunnskap: del 5
Leseprøvene i norsk og L2 (deloppgave 2 og 4) tester kandidaten i leseforståelse av fagspråklige tekster. Prøven simulerer forberedelse til et tolkeoppdrag. Kandidaten får presentert en fagspråklig tekst innenfor ett av områdene helse, juss eller sosialforvaltning. Teksten er tilgjengelig under besvarelsen av 10 spørsmål til som stilles på norsk. Det testes i om kandidaten
- forstår omfattende, komplekse tekster i detalj (C1-CEFR)
- har et stort ordforråd for lesing (B2-CEFR)
- raskt skumleser lange og komplekse tekster og finner relevante detaljer (B2-CEFR)
- raskt får tak i innholdet i og betydningen av saker i artikler og rapporter om et vidt spekter av faglige emner (B2-CEFR)
- setter seg inn i kontekstspesifikke tekster med relevant terminologi på L2
Avlesningsprøvene i norsk tegnspråk (deloppgave 1 og 2) tester om kandidaten får med seg innholdet i samtalen og forstår relevant terminologi på tegnspråk. Kandidaten får spilt av en film fra et fagområde innen norsk offentlig sektor (helse, juss eller sosialforvaltning). Videoen spilles først av sin helhet, deretter i kortere deler med påfølgende to spørsmål til hver del. Kandidaten har ikke mulighet til å spole fram eller tilbake eller justere tempoet på videoen.
Lytteprøvene i norsk og L2 (deloppgave 1 og 3) tester om kandidaten oppfatter innholdet i en samtale mellom to parter. Kandidaten får spilt av en film fra en samtale mellom to personer som samtaler på allmennspråk med ispedd relevant terminologi hentet fra norsk offentlig sektor. Det er lov å notere underveis. Filmen spilles av i fem kortere deler med påfølgende to spørsmål til hver del. Kandidaten har ikke mulighet til å spole fram eller tilbake eller justere tempoet på filmen.
Spørsmålene om norske samfunnsforhold, fagbegreper og tolkeetikk (deloppgave 5) består av spørsmål fra områder som det er nyttig og nødvendig for tolken å ha kjennskap til, og inneholder fagbegreper. I tillegg er det spørsmål relatert til tolkeloven og tolkeforskriften. Oppgaven tester kandidatens kjennskap til norsk offentlig sektor og norsk forvaltningspraksis. Spørsmålene er knyttet til de foregående områdenes domene, men svarene er ikke å finne i de tidligere gitte tekstene. Denne delen tester
- kandidatens forståelse av strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor
- kandidatens kjennskap til tolkelovens og tolkeforskriftens bestemmelser
5.2 Oppgavene til den praktiske prøven
Den praktiske prøven skal simulere en tolkesituasjon som er så autentisk som mulig og som er gjenkjennelig fra tolkens hverdag. Testens form er rollespill hentet fra en institusjonell samtale i norsk offentlig sektor. Prøven tester i tolking av både dialoger og monologer etterfulgt av tolkefaglig eksaminering av kandidaten.
Prøven skal gi grunnlag for en helhetlig vurdering av kandidatens prestasjon. I vurderingen skal de tolkefaglige og de språkfaglige ferdighetene sees i sammenheng og som gjensidig avhengige deler av meningsdannelse i den tolkede situasjonen. Rollespillerne får presentert dialogen i form av et rollekort med utførlige instruksjoner til tema og framføring.
Eksamineringen som følger etter den praktiske prøven, består av kandidatens egne refleksjoner knyttet til prestasjonen og et tolkefaglig spørsmål.
Praktisk prøve i tolking av dialoger og monologer
Kandidaten testes i tolking av dialoger og monologer. Monologens tema er tilknyttet dialogen. Det testes i tolking av monologer både fra norsk til L2 og fra L2 til norsk. Talespråktolkene tolker konsekutivt, mens tegnspråktolkene tolker simultant. I en av dialogene i talespråkprøven inngår også en kort prima vista-oppgave, dvs. tolking fra skrift til tale.
Den praktiske prøven inneholder tre oppgaver:
- En dialog med en monolog som tolkes fra norsk til L2. Rekkefølgen av dialog og monolog kan variere.
- En dialog med en monolog fra L2 til norsk. Kandidatene i talespråktolking testes også i tolking fra norsk skrift til L2-tale. Rekkefølgen av dialog og monolog kan variere.
- Tolkens refleksjoner og en eksaminering i tolkeetikk.
6. Medvirkende på statsautorisasjonsprøven – roller og ansvar
OsloMet har ansvaret for produksjonen av og kvaliteten på prøvematerialet. Materialet lages i hovedsak av OsloMet, men ekstern språkkompetanse og fagekspertise hentes inn for å sikre relevansen og autentisiteten av prøvetekstene i alle prøvens deler.
Under gjennomføring av den praktiske prøven består prøvenemnda av tre eksterne sensorer med samlet kompetanse innen begge prøvespråkene og tolking. Tekstene i den praktiske prøven framføres av to rollespillere med førstespråkkompetanse i hvert sitt språk. Ansatte fra OsloMet fungerer som prøveledere.
Sensorene rekrutteres etter retningslinjene for oppnevning av eksterne sensorer til tolkekvalifiseringsordningene ved OsloMet og utfyllende kravspesifikasjon for sensorer ved statsautorisasjonsprøven og tolkeutdanning ved OsloMet.
7. Nødvendig utstyr for å gjennomføre statsautorisasjonsprøven
Silingsprøven og simultanprøven for talespråktolker krever innspilling av prøvemateriale på video, simultanprøven også lydinnspilling av tolkenes prestasjoner. Prøvedel 2, tolking av monologer og dialoger, tas opp på video for sensur.
Silingsprøven gjennomføres i OsloMets ordinære eksamenslokaler med eksamensprogrammet Inspera installert på datamaskinene. Prøven inneholder utover tekst også videoopptak med både lyd og bilde. Kandidatene tildeles hodetelefoner for gjennomføring av prøven.
Den praktiske prøven i tolking av monologer og dialoger avholdes i OsloMets lokaler i Pilestredet.
8. Kjøreplan for gjennomføring av statsautorisasjonsprøven
Prøven administreres i OsloMets kandidat- og søknadssystem EVY, hvor kandidaten registrerer seg første gang hen søker. EVY er OsloMets hovedkanal for kontakt med kandidatene. Der får kandidatene vite om de fyller kravene til å bli meldt opp på prøven og tidspunkt og lokale for prøven. Til alle prøvens deler skal kandidatene møte opp personlig. Fjerntesting praktiseres ikke.
Silingsprøven holdes samtidig i flere språk en gang i året. Prøvestedet oppgis etter at kandidaten er oppmeldt til prøven. Silingsprøven er digital og rettes automatisk etter en fasit. De som består silingsprøven, går videre til den praktiske prøven i konsekutivtolking med eksaminering av tolkeetikk. Den praktiske tolkeprøven avholdes i OsloMets lokaler.
Prøvedagen i praktisk prøve – talespråktolking
- Forberedelse til temaet for første oppgave, 15 min.
- Presentasjon av prøvenemnda og oppgaven, ca. 5 min.
- Konsekutivtolking av dialog + tilknyttet monolog:
- dialog, ca. 20 min. med tolking
- en monolog, norsk-L2, ca. 6 min. med tolking i samme tema som dialogen
NB! Rekkefølgen av monolog og dialog kan variere.
Pause og forberedelse til neste oppgave, 15 min.
- Konsekutivtolking av dialog + monolog + tolking fra skrift til tale
- dialog ca. 20 min. med tolking
- prima vista innenfor dialogens tema fra norsk til L2, ca. 2 min.
- en monolog, L2-norsk, på ca. 6 min. med tolking innenfor samme tema som dialogen
NB! Rekkefølgen av monolog og dialog kan variere.
Pause
- Refleksjoner rundt egen prestasjon og eksaminering i tolkeetikk
- Vurdering av prøven
- Formidling av resultatet til kandidaten
Prøvedagen i praktisk prøve – tegnspråktolking
- Forberedelse til temaet for første oppgave, ca. 15 min.
- Presentasjon av prøvenemnda og oppgaven, ca. 5 min.
- Simultantolking av dialog nr. 1 inkludert tilknyttet monolog, totalt ca. 15 min.
Pause og forberedelse til neste oppgave, ca. 15 min.
- Simultantolking av dialog nr. 2 inkludert tilknyttet monolog, totalt ca. 15 min.
Pause
- Refleksjoner rundt egen prestasjon og eksaminering i tolkeetikk
- Vurdering av prøven
- Formidling av resultatet til kandidaten
9. Kvalitetssikring av statsautorisasjonsprøven
Retningslinjene for oppnevning av eksterne sensorer til tolkekvalifiseringsordningene ved OsloMet gjelder for statsautorisasjonsprøven.
Oppgavene til prøvens ulike deler blir kvalitetssikret av kompetente sensorer og fageksperter både med hensyn til språk og faglig innhold.
Det blir ført statistikk over bruken av oppgavene, og analyser av kandidatresultatene blir holdt opp mot de ulike oppgavene. Se egen instruks for føring av statistikk på autorisasjonsprøven.
10. Utsatte prøver
Kandidater som har dokumentert gyldig fravær til silingsprøven eller praktisk prøve, får tilbud om én utsatt prøve innen ett år fra den ordinære prøvedatoen. Den utsatte prøven har samme struktur som den ordinære prøven.
11. Tilrettelegging
Retningslinjene ved behandling av søknader om tilrettelegging av skriftlig eksamen ved OsloMet følges i den utstrekning det er faglig forsvarlig for at kandidater med funksjonsnedsettelser skal kunne avlegge statsautorisasjonsprøven.
12. Formidling av resultatet
Silingsprøven rettes automatisk etter en fasit, og resultatet formidles til kandidaten i kandidat- og søknadssystemet EVY.
Den praktiske prøven vurderes etter at alle oppgavene er gjennomført. Kandidaten får formidlet resultatet bestått eller ikke bestått rett etter sensureringen og i kandidat- og søknadssystemet etter prøven. Kandidaten kan be om å få en muntlig begrunnelse umiddelbart etter å ha fått resultatet av den praktiske prøven meddelt, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-8 andre ledd. Begrunnelsen gis muntlig.
Sist endret 30.6.2025
