– Disse ansettelsene er et resultat av at vi vokser. Å være vitenskapelig assistent ved AFI gir muligheter for å lære om forskning og forskningsprosesser, og kan være et godt grunnlag for å vurdere om en videre karriere innen forskning er noe for dem, sier instituttdirektør Elisabeth Nørgaard ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.
Hun forklarer at instituttet får flere og flere store prosjekter som krever støtte og hjelp.
− Stillingene går over to år og gir innsikt i metode, kilder og forskningsfelt. Tilbakemeldingen fra forskerne så langt er at assistentene er til god hjelp og at de er med på å smøre systemet, forklarer Nørgaard.
Hun legger til at tilbakemeldinger fra de vitenskapelige assistentene vil være viktig for å vurdere hvordan stillingene kan utvikles videre.
To av de vitenskapelige assistene som har fått jobb denne høsten er Elin Moen Dahl og Andreas Lillebråten. Vi har stilt dem noen spørsmål om hvordan det er å være på AFI.
Hvorfor ville du jobbe som vitenskapelig assistent på AFI?
Elin: Jeg søkte jobb på AFI fordi jeg synes alt som rører seg i arbeidslivet er veldig spennende. I tillegg hadde jeg lyst til å jobbe et sted hvor jeg kunne drive med statistikk og analyse. Da jeg så stillingen, tenkte jeg at den jobben må jeg bare få.
Andreas: Jeg ønsket å finne en jobb hvor kvantitativ metode sto sentralt, og søkte derfor på en del akademiske stillinger. Jeg flørtet litt med tanken å søke stipendiatstillinger, men var ikke helt sikker på om jeg ville bruke 3-4 år av livet mitt på det. Derfor passet en jobb som vitenskapelig assistent hos AFI perfekt.
Hva er ditt fagområde, hva interesserer du deg for?
Elin: Jeg er utdannet sosiolog fra Universitet i Oslo. Jeg er interessert i arbeidsforskning, organisasjonsteori og studier av velferdsordninger. I masteroppgaven skrev jeg om betydningen av organisatoriske omstillinger for norske arbeidstakeres opplevelse av jobbsikkerhet og ansettbarhet.
Andreas: Jeg har en master i statsvitenskap fra NTNU med fokus på kvantitativ metode og har jobbet som seminarlærer i metodefag i 3 år mens jeg studerte, så jeg vil nok si at samfunnsvitenskapelig metode er mitt fagområde. Utover dette er jeg generelt samfunnsinteressert, og finner derfor det meste av forskningen AFI produserer interessant. Noe jeg har grublet over i det siste er hvordan den økende trenden med hjemmekontor kommer til å påvirke arbeidslivet i fremtiden.
Hvilke arbeidsoppgaver har du fått så langt?
Elin: Jeg har hittil jobbet mest med å analysere surveydata til ulike formål. Jeg har også fått være med å arbeide med to rapporter som allerede har blitt publisert. Det var veldig stas!
Andreas: Det er veldig variert. Alt fra å arrangere møter til å bedrive egen forskning. Den siste uken har jeg tatt ut informasjon fra over 100 artikler som skal brukes i en litteratur-gjennomgang, og i dag har jeg skrevet introduksjonen til en artikkel.
Hva liker du best ved å jobbe på AFI?
Elin: Det jeg liker best med å jobbe på AFI er at jeg lærer noe nytt hele tiden og at jeg stadig får nye utfordringer. Jeg føler meg veldig heldig som jobber et sted hvor jeg har mulighet til å fordype meg i faglige ting som jeg interesserer meg for.
Andreas: Det er at jeg lærer mye. Kunnskap om arbeidslivet og samfunnet generelt, hvordan gjøre robust og fruktbar forskning, praktiske utfordringer med å gjennomføre forskning, og masse annet.
Er det noe som har overrasket deg?
Elin: Jeg ble overrasket over hvor mye ansvar jeg har fått. Som vitenskapelig assistent tenkte jeg at jeg kanskje ville jobbe litt mer i kulissene, men jeg har som tidligere nevnt allerede fått navnet mitt på to rapporter.
Andreas: Hvor dagsaktuell mye av forskningen AFI driver med er. Jeg kommer fra en mer teoretisk fagretning hvor jeg opplevde at mye av forskningen forble innad i miljøet. Derfor er det moro å se at mye av forskningen AFI produserer dukker opp i nyheter og media.
Er det noe du håper du skal få jobbe med etter hvert som du ikke har fått gjøre enda?
Elin: Det hadde vært gøy å jobbe på et prosjekt hvor vi bruker mikrodata eller registerdata.
Andreas: Jeg har aldri gjort kvalitative intervjuer før, så det kunne jeg tenkt meg.
Hvordan har du blitt tatt imot på AFI?
Elin: Jeg synes at jeg har blitt veldig godt tatt imot, både av forskerne og administrasjonen. Folk har vært interesserte i å bli kjent med oss nye og inkludert oss i ting som skjer på huset.
Andreas: Med åpne armer. Her er alle veldig hyggelige og imøtekommende. Folk på AFI er også flinke til å bruke tid på å forklare oss nyutdannede når det er noe vi ikke forstår, noe som skjer nesten hver dag.
Er det noe du synes er vanskelig ved å jobbe som vitenskapelig assistent?
Elin: Det er jo selvfølgelig utfordrende å skulle skrive rapporter og artikler når man aldri har gjort det før, men jeg opplever at terskelen er lav for å spørre kollegaer om hjelp.
Andreas: Det var en påkjenning å gå fra et fritt og svevende studentliv til arbeidslivets faste rammer og strukturer. Men det blir man fort vant til.
Hva er drømmeprosjektet ditt?
Elin: Hm, det må være et prosjekt hvor jeg kan kombinere avanserte statistiske analyser med komplekse sosiologiske teorier. Kanskje noe som har med trygghet og tilknytning til arbeidslivet å gjøre? Det er temaer jeg synes er veldig interessante.
Andreas: Det aner jeg ikke! Men nå er jeg på et prosjekt hvor vi skal se på hvordan langtidsvakter i helse- og omsorgssektoren kan påvirke ansattes helse og sykefravær. Dette er en bransje med høy arbeidsbelastning og mye sykefravær, så jeg opplever det som veldig givende å få være med å forske på eventuelle løsning på dette.
