Gruppebilde av 13 personer ute på campus.

Brobyggerprosjekt innen helse

Fakultet for helsevitenskap har ansatt åtte kliniske stipendiater i 5-årige brobyggerstillinger. Hensikten er å koble forskning og utvikling tettere på praksis og bidra til utvikling og forbedring av helsetjenester og praksisstudier.

Stillingene representerer nye samarbeidsmåter der stipendiatene skal jobbe delt mellom OsloMet og praksisfeltet. 40% av stillingen er ute i praksis hos samarbeidspartnere som Oslo Kommune, Oslo universitetssykehus, Ahus og kommuner i Akershus. Der skal stipendiatene bidra til å utvikle gode læringsarenaer og veilede ansatte i fagutviklingsstillinger og praksisveiledere. En 40/60 stillingsfordeling gjør at stipendiatene bruker fem år på doktorgraden, to år lenger enn i ordinært løp. Stipendiatene følger ph.d.-programmet i helsevitenskap og vil være knyttet til en forskningsgruppe. I et tidligere intervju med Khrono sa dekan Gro Jamtvedt at målet er å få frem problemstillinger og ubesvarte forskningsspørsmål som helsepersonell, pasienter og pårørende synes er viktig å forske på, som er relevante for dem, såkalt behovsidentifisert forskning.

Demokratisering av kunnskap

Dekan Gro Jamtvedt på podiet foran i auditoriet

Dekan Gro Jamtvedt fra Fakultet for helsevitenskap ønsket stipendiater, samarbeidspartnere og kolleger ved OsloMet velkommen til åpningen av Brobyggerprosjektet. Foto: Marit Christiansen / OsloMet

- Det er innovativt å koble utdanning og forskning på denne måten, sa dekan Gro Jamtvedt under åpningen av Brobyggerprosjektet. – Prosjektet er et viktig virkemiddel for et av målområdene i vår utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, nemlig demokratisering av kunnskap. Dette prosjektet er et godt eksempel på at vi øker innflytelse og påvirkningskraft til befolkning og pasienter når det gjelder hvilke forskningsspørsmål som skal prioriteres, sa dekanen innledningsvis.

Sølvi Helseth og Ingrid Narum presenterer prosjektet.

Prodekanene Sølvi Helseth (FoU) og Ingrid Narum (utdanning) har jobbet i to år for at idéen om Brobyggerprosjektet skulle bli en realitet. Foto: Marit Christiansen / OsloMet

- Det er veldig stas å være her i dag, sa prodekan for FoU Sølvi Helseth. -Det tok oss to år fra vi startet å snakke om det til vi nå står her. Utdanning og forskning har jobbet sammen hele tiden. Utgangspunktet ligger i vårt fakultets strategi: vi skal drive kunnskapsbasert utdanningsvirksomhet, drive utdanning og forskning i nært samarbeid med praksis, og forskningen skal være relevant og nyttig. I tillegg skal vi sette brukeren i fokus i forskningen vår. Brobyggerprosjektet er et viktig tiltak for å iverksette og implementere strategien vår.

- Tradisjonelt har forskerne definert hva det er viktig å forske på og så har vi invitert praksis og brukerne inn for å delta i prosjektene våre. Nå ønsker vi å snu på det slik at det er brukerne og praksisfeltet som er med å definerer hva det er viktig å forske på. Med Brobyggerprosjektet bidrar vi til å bygge bro mellom praksis, forskning og utdanning. Stipendiatene med veiledere skal være brobyggere gjennom å skape kontakt, sikre flyt av kunnskap og erfaring mellom praksis, forskning og utdanning, sa Helseth.

- Samarbeidsmidler gikk tidligere til mindre prosjekter, men nå har vi samlet midlene til denne satsingen, forklarte prodekan for utdanning Ingrid Narum. -De fleste av våre studenter er fornøyde med praksisplassene sine. Men vi har utfordringer når det gjelder at vi har for få kvalitetssikrede praksisplasser, at ikke alle praksissteder jobber kunnskapsbasert og at ikke alle praksisveiledere har veilederkompetanse. 40%-andelen som stipendiatene skal være i praksisfeltet skal ivareta dette og vi har forhåpninger til at dere i løpet av de neste 5 årene kan bidra til å utvikle nye praksismodeller, veilede veilederne i kunnskapsbasert praksis og finne nye spennende veiledningsmodeller på alle nivåer, både for studenter i bachelor, master og videreutdanninger, sa Narum.

Byråden ønsker forskning på hjemmebaserte tjenester

Tone Tellevik Dahl ser på publikum mens hun snakker om verdien av Brobyggerprosjektet.

Tone Tellevik Dahl er byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune. Hun ønsker å samarbeide med kunnskapsmiljøene. Foto: Marit Christiansen / OsloMet

Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (AP) snakket om verdien av Brobyggerprosjektet. - Vi trenger folk som utvikler løsninger for vår felles velferd. Vi som planlegger en by som skal vokse, bli grønnere, tryggere og om mulig enda bedre å bo i trenger vi denne typen samarbeid. Byrådet ønsker å samarbeide med kunnskapsmiljøene, styrke samarbeidet og bidra til å utvikle innovasjon i tjenestene. Brobyggerprosjektet er et godt og konkret bidrag, sa byråden og fortsatte: -I 2015 gikk vi til valg på å opprette 500 nye stillinger i kommunehelsetjenesten. Det kunne vi ikke ha innfridd uten å ha tilgang til rett kompetanse. Dere på OsloMet er den viktigste leverandøren av arbeidskraft til Oslo kommunes helse- og omsorgssektor. 

- Primærhelsetjenesten vil vokse de neste årene. Vi lever lenger med ulike sykdommer, ofte flere. Det utfordrer oss. Oppgaver er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, som er blitt en god praksisarena for studentene ved at de møter komplekse og sammensatte diagnoser. 

- Ved inngangen til samarbeidet var vi fra Oslo kommune tydelig på at de ph.d.-prosjektene dere skal gjennomføre må ha relevans for tjenesteutviklingen og at forskningen skal knyttes til våre store politiske satsinger. Forskningstema som er løftet fram og som skal konkretiseres videre er relatert til hjemmebaserte tjenester. Vi ønsker for eksempel at det forskes på om tiltak vi igangsetter har ønsket effekt for brukerne og tjenesten: hva som er effekten av 500 nye årsverk, av å dreie tilbudet fra institusjon til hjemmebasert omsorg og av å innføre tillitsbasert styring og ledelse, sa byråd Tone Tellevik Dal.

Store forventninger fra FFO

Andreas Habberstad snakker til publikum og gestikulerer.

Andreas Habberstad, prosjektleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), har store forventninger til Brobyggerprosjektet. Foto: Marit Christiansen / OsloMet

Andreas Habberstad, prosjektleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ga tilhørerne noen perspektiver på brukermedvirkning. - Jeg er i synsebransjen, men det er erfaringsbasert synsing. FFO representerer 84 organisasjoner med til sammen 340 000 medlemmer med funksjonshemminger og/eller kroniske sykdommer. Det gir en god basis for å hevde det vi mener. Når vi møter beslutningstakere og politikere blir vi som regel avkrevd dokumentasjon. Utfordringen vår er at det som regel ikke finnes forskning på det vi vil, ønsker eller trenger, forklarte Habberstad.

- Vi vet at det foregår en del bortkastet forskning. Derfor har vi i FFO store forventninger til at Brobyggerprosjektet får tettet noen av de viktige kunnskapshullene som finnes. Vi har holdt på med brukermedvirkning i forskning en god stund, og vi har lenge tenkt at det er lurt at brukerne får være med å bestemme hva det skal forskes på. Uansett område har vi kommet for sent inn i prosjektene, men det blir bedre forskning av at vi involveres tidligere. Derfor er det flott at dere har fokus på brukermedvirkning når forskningsspørsmålene utformes. - Vi er dessuten viktige ved slutten av et forskningsprosjekt. Dere kan bruke oss til å spre budskapet ut til organisasjonene og medlemmene, og da implementeres det kanskje tidligere inn i praksis. Brukermedvirkning krever kompetanse både hos brukerne og hos forskerne, og gjør det til en arbeidsmetodikk slik at det blir noe mer enn bare et ideal, oppfordret Andreas Habberstad.

Behovsidentifisert forskning

Heidi Ormstad viser et lysbilde om kunnskapsbasert praksis.

- Jeg har stor tro på Brobyggerprosjektet og på alle jeg skal jobbe sammen med. Jeg er ydmyk og spent. Dette er innovativt og viktig og jeg gleder meg veldig, sa professor og prosjektleder Heidi Ormstad fra OsloMet. Foto: Marit Christiansen / OsloMet

Professor og prosjektleder Heidi Ormstad delte sine visjoner og planer: - Vi skal bruke gode og transparente metoder for å identifisere kunnskapshull, sa Heidi Ormstad og viste til en artikkel i The Lancet fra 2009 (Chalmers med flere) der forfatterne hevdet  at 85 % av helseforskning er bortkastet. I 2018 kom det en ny artikkel som bekrefter at dette fortsatt gjelder. Det er flere årsaker, og et av momentene er at brukere ikke involveres i hva det skal forskes på. Det må være behov for det vi skal forske på! Vi må begrunne nytteverdien av forskningen vår! Hvis vi skal jobbe kunnskapsbasert, da skal vi kjenne til den beste praksisen vi har i dag basert på forskningskunnskap, og bruke dette med skjønn opp mot vår erfaring og brukernes preferanser og verdier, sa Ormstad. - Når dere er ferdige håper jeg dere fortsetter å jobbe som brobyggere, være initiativtakere og pådrivere for både behovsidentifisert forskning og kunnskapsbasert praksis ute i deres egne praksisfelt, oppfordret Ormstad.

Stipendiatenes motivasjon

Stipendiater forteller og gestikulerer foran tavlen.

- Jeg føler at vi trenger en endring, og jeg gleder meg til å være en del av Brobyggerprosjektet, sa sykepleier og stipendiat Karoline Madsen (t.v.) fra Oslo Kommune. Jordmor og stipendiat Kjersti Engen Marsdal (t.h) fra OUS opplever å få i pose og sekk med stipendiatstillingen. Foto: Marit Christiansen / OsloMet

To av stipendiatene delte sine tanker om hva som motiverte dem for å søke stipendiatstillingen. Først ut var Karoline Madsen fra Oslo Kommune. - Jeg er sykepleier og har hele min erfaring fra hjemmesykepleien og kommunehelsetjenesten. Etter noe år i Bærum kommune trengte jeg mer kompetanse og tok en mastergrad i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv der jeg fordypet meg i hjemmesykepleien. Jeg har et brennende engasjement for hjemmesykepleien, og ser potensiale i Brobyggerprosjektet. Selv om vi opplever travle arbeidsdager er det viktig å falle tilbake på kunnskapsbasert praksis. Jeg vil være med å utvikle tjenester som er bærekraftige og som ivaretar både pasienten og alle andre instanser i de fremtidige løsningene, sa Madsen. 

Jordmor og stipendiat fortalt at hun alltid har hatt lyst til å bli jordmor. - Det er et yrke der både utdanning og forskning er viktig, men for de fleste er det et praktisk yrke. Bak alle vurderingen rundt hvordan man som jordmor kan hjelpe den fødende og barnet best mulig ligger det masse forskningsbasert kunnskap. Forskningsdelen og klinikkdelen har tradisjonelt foregått i separate institusjoner. Jeg har vært nysgjerrig på forskningsdelen mens jeg har jobbet på sykehus, men skillet mellom klinikk og forskning gjorde meg skeptisk fordi jeg på ingen måte kjenner meg ferdig som kliniker. Jeg ønsker fortsatt å ta imot barn og være en del av et fantastisk fagmiljø. Så dukket denne stipendiatstillingen opp, og jeg opplever å få i pose og sekk.  Forskningen har et stort potensiale til å bli mer relevant gjennom Brobyggerprosjektet både vet at klinikere som jordmødre, barnepleier og leger er med å identifisere behov, men særlig ved at kvinnene som føder også er med på å bestemme hva det skal forskes på, avsluttet Engen Marsdal.

Merverdi for praksisfeltet

Torunn Wibe og Aase Devold Pay snakker til publikum.

Fagkonsulent og veileder Torunn Wibe (t.v.) fra Sykehjemsetaten i Oslo kommune gleder seg til å ta imot stipendiatene. Aase Devold Pay (t.h.), assisterende avdelingsleder ved fødeavdelingen Oslo universitetssykehus ønsker å være en god bidragsyter i Brobyggerprosjektet. Foto: Marit Christiansen / OsloMet

Fagkonsulent og veileder Torunn Wibe fra Sykehjemsetaten i Oslo kommune, Senter for fagutvikling og forskning, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, forklarte hvilken merverdi dette kan gi for praksisfeltet.

- Sykehjemsetaten i Oslo kommune har lenge samarbeidet med OsloMet, til berikelse for alle parter. Det er stimulerende å motta studenter og veiledere i praksis som stiller spørsmål ved etablerte måter å jobbe på. Samtidig er det stimulerende for dem å komme ut i praksis og se at kompleksiteten i virkeligheten ofte ikke passer med skjematiske og kanskje idealiserte fremstillinger i lærebøkene. Til dels er praksis en vinn-vinn, men alle er ikke like fornøyde. Vi etterlater ikke alltid et godt inntrykk eller gir studenter lyst til å jobbe i kommunehelsetjenesten. Vi håper 40 %-andelen i stillingen kan bidra til å skape bedre praksisplasser i kommunen. Det er en stor oppmuntring for oss som jobber i kommunene å få stipendiater på plass. Det gir håp om at det kan bli rom for å tenke noen nye tanker i kommunen og kanskje noen nye måter å gjøre ting på, sa Wibe.

- I jobben min har jeg ofte lagt til rette for forskningsprosjekter i sykehjem både med utspring i OsloMet og andre forskningsinstitusjoner, men mange prosjekter bærer preg av at praksisfeltet ikke har vært med å utforme søknaden og tematikken oppleves ikke alltid nyttig for de som jobber i feltet. Vi i kommunen har ofte ikke deltatt i valg av tema og planlegging av søknader om forskningsmidler, men kommer inn til slutt som sandpåstrøere i det søknaden skal sendes, selv om vi kunne vært en nyttig diskusjonspartner i utformingen av forskningsprosjektet. Vi tror forskningen blir mer samfunnsnyttig hvis vi får sjansen til å komme inn tidligere i prosessen når prosjektene planlegges og vi gleder oss til å ta imot stipendiatene, avsluttet Wibe.

Aase Devold Pay er assisterende avdelingsleder ved fødeavdelingen Oslo universitetssykehus. -Vi er landet største fødeavdeling med 10 000 fødsler i året, og nå har to av våre ansatte fått brobyggerstillinger. Å bli koblet tett til OsloMet er veldig viktig for oss, og vi er stolte av dere to stipendiatene som står foran en spennende reise. Dere vil være synlige fyrtårn hos oss og vi vil ha dere tett på i forskningen og i klinikken, sa Pay og overbragte en hilsen fra kolleger ved avdelingene Rikshospitalet og Ullevål som viser at engasjement og forventninger blant kollegene på OUS er store.

- Takk til OsloMet og dere som har jobbet med Brobyggerprosjektet. Dere viser framsynthet. Å koble klinikk, praksisfelt, forskning og akademia sammen på denne måten er veien! Oslo universitetssykehus skal være med som gode bidragsytere, og vi gleder oss til samarbeidet, sa Pay avslutningsvis.

Kontaktperson

Prosjektleder

    Laster inn ...

    Stipendiatene i Brobyggerprosjektet

    Prosjektet er tverrfaglig. To sykepleiere, to jordmødre, en fysioterapeut og tre ergoterapeuter gir god bredde i stipendiatenes faglige bakgrunn. Veiledergrupper er satt sammen og består av veiledere fra både OsloMet og praksisfeltet.

      Laster inn ...

      Sykepleier, Ahus.
      Forskningsgruppe: Empowerment.
      Veiledere: Anne-Kari Johannessen, Ingrid Ruud Knutsen og Anne Werner, Ahus.

        Laster inn ...

        Ergoterapeut, Akershus kommune. 
        Forskningsgruppe: (Re)habilitering – individ, tjenester og samfunn.
        Veiledere: Karen Synne Groven, Mona Asbjørnslett, Unni Sveen.

          Laster inn ...

          Sykepleier, Oslo Kommune.
          Forskningsgruppe: Aldring, helse og velferd.
          Veiledere: Astrid Bergland, Asta Bye, Jonas Debesay, Torunn Wibe, Oslo Kommune.

            Laster inn ...

            Jordmor, OUS.
            Forskningsgruppe: Kvinners og barns helse.
            Veiledere: Mirjam Lucasse, Stine Bernitz, Ingvil Krarup Sørbye, OUS.

              Laster inn ...

              Jordmor, OUS.
              Forskningsgruppe:  Kvinners og barns helse.
              Veiledere: Ellen Blix, Anne Kaasen, Aase Devold Pay, OUS.

                Laster inn ...

                Ergoterapeut, Oslo Kommune.
                Forskningsgruppe: (Re)habilitering – individ, tjenester og samfunn.
                Veiledere: Tone Dahl-Michelsen, Karen Synne Groven, Sølvi Helseth.

                  Laster inn ...

                  Fysioterapeut, Ahus.
                  Forskningsgruppe: Aldring, helse og velferd.
                  Veiledere: Birgitta Langhammer, Therese Brovold, Antje Sundseth, Ahus.

                    Laster inn ...

                    Ergoterapeut, Oslo Kommune.
                    Forskningsgruppe: Aldring, helse og velferd.
                    Veiledere: Liv Halvorsrud, Anne Lund, Torunn Wibe, Oslo Kommune.

                     

                     

                    Publisert: 19.08.19 | Marit Christiansen