Brobyggersatsingen

Brobyggersatsingen ved Fakultet for helsevitenskap har mål om å knytte forskning, utdanning og klinisk praksis tettere sammen for å sikre relevant og samfunnsnyttig forskning og utdanning. Gjennom dette skal OsloMet levere på sitt samfunnsoppdrag, som er å utdanne kandidater som er rustet til å møte utfordringer i fremtidens helsevesen.

Fakultet for helsevitenskap ønsker å fremme brukermedvirkning i forskning og involvere brukere i alle trinn av forskningsprosessen. Gjennom behovsidentifisert forskning vil brukere i vid forstand være aktivt med i prosessen med å identifisere og prioritere hva det skal forskes på.

Behovsidentifisert forskning skal besvare spørsmål som ikke allerede er besvart gjennom tidligere forskning (kunnskapshull) og hvis relevans er legitimert og prioritert av pasienter, pårørende og/eller helsepersonell. Prosessen vil også identifisere såkalte "unknown knowns", det vil si spørsmål som er besvart gjennom tidligere forskning, og som representerer kunnskap som kan overføres til brukere og praksisfelt.

Behovsidentifisert forskning anerkjenner at det kan være et misforhold mellom hva brukere av forskningen mener er viktige spørsmål, og hvilke spørsmål det faktisk forskes på (Tallon og medarbeidere, 2004). Videre bør alle nye forskningsstudier forankres i en systematisk oversikt over alle tidligere studier; kunnskapsbasert forskning.

Gjennom fakultetets satsning på behovsidentifisert forskning utvikler vi metoder for behovsidentifisering og bygger erfaring hos våre stipendiater og forskere når det gjelder prioritering av forskning: hvilke behov har brukere, og representerer det et reelt kunnskapshull?

Våre brobyggerprosjekter

Brobyggersatsingen omfatter flere prosjekter som alle bygger på prinsippene for behovsidentifisert forskning. Det største delprosjektet er åtte kliniske stipendiater som startet høsten 2019.

Kliniske stipendiater som brobyggere

  • Forskningsdelen

    I forskningsdelen (60 %) av stillingen gjennomfører stipendiatene et ph.d.-prosjekt i helsevitenskap ved OsloMet. Den primære oppgaven i denne delen er å planlegge og gjennomføre selve forskningsprosjektet som skal lede frem til en ph.d. i helsevitenskap. Stipendiatene er knyttet til  fagmiljøer og forskningsgrupper på OsloMet og alle har hovedveileder derfra. I tillegg er stipendiatene tilknyttet et relevant fag- og forskningsmiljø ved en samarbeidende institusjon, og har biveileder derfra. Forskningsprosjektene er forankret i praksisfeltet og benytter i de innledende fasene prinsipper for behovsidentifisert forskning, eksempelvis inspirert av James Lind Alliance (JLA).

  • Praksisdelen

    I stillingsdelen (40 %) som handler om praksisutvikling arbeider stipendiatene for å etablere et godt samarbeid mellom forskning, praksis og utdanning der målet er å drive behovsidentifisert forskning og kunnskapsbasert praksis. Arbeidet skal bidra til å videreutvikle kvaliteten i OsloMet sine studenters praksis, ved å fasilitere og tilrettelegge for et godt samarbeid mellom praksisstedet og OsloMet.

    Praksisdelen skal også bidra til å styrke brukerorienteringen i det feltet stipendiatene er tilknyttet. Stipendiatene leder eller bidrar i ulike praksisprosjekter. Dette skal føre til økt samhandling mellom forskning, fagutvikling, utdanning/veiledning og klinisk arbeid. Prosjektene i praksisdelen har ulikt fokus og innhold, men dreier seg i hovedsak om å kunnskapsbasere ulike tiltak i praksisfeltet. I tillegg er målet å styrke kvalitet i praksisopplæringen for studenter og utvikle modeller for opplæring i praksis. Dette vil finne sted innen de enkelte profesjoner, men også i et tverrfaglig og mer overordnet helsetjenesteperspektiv. Studentenes prosjekter bidrar på ulike måter, enten ved å videreutvikle arbeid som allerede foregår i praksisfeltet eller ved å skape nye arenaer for dette formålet.

    Brobyggerprosjektet vil dermed samle et bredt tilfang av erfaringer i samhandlingen med praksis, forskning og fagutvikling ved å fremstille kunnskap og å formidle denne i praktisk arbeid eller i utdanning. Slik vil stipendiatene få en variert erfaringsbakgrunn gjennom egne ph.d.-prosjekter og praksisdelen av stillingen. På denne måten får de en unik kompetanse som "brobyggere".

  • Stipendiater

      Laster inn ...
    • Arbeidsgruppe

      Arbeidsgruppen består av førsteamanuensis Dag Karterud, førsteamanuensis Ida Svege, konsulent og fasilitator Sally Crowe (ekstern deltaker), dekan Gro Jamtvedt, prodekan for utdanning Ingrid Narum, prodekan for forskning Sølvi Helseth og leder for ph.d.-programmet Ellen Karine Grov. 

      Dag Karterud og Ida Svege har ansvaret for henholdsvis praksisdelen og forskningsdelen av prosjektet.

        Laster inn ...

      Behovsidentifisert forskning

      • Hvorfor?

        Det rettes økende oppmerksomhet mot at ulike brukergrupper og samfunnet som helhet skal ha større innflytelse og medvirkning der målet er å sikre relevans og nytte i forskningen.

        Behovsidentifisert forskning er knyttet til det første trinnet i forskningsprosessen som handler om å identifisere og prioritere forskningsspørsmål. Dette er sentralt i Brobyggerprosjektet, og ph.d.-stipendiatene skal benytte metodikk for behovsidentifisering når de utformer sine forskningsspørsmål. I dette er brukermedvirkning et kjerneelement slik at forskningsspørsmål begrunnes i brukernes behov og dokumenterte kunnskapshull.

        Behovsidentifisert forskning er et sentralt virkemiddel for å redusere den store mengden bortkastet helseforskning. Chalmers og Glasziou publiserte i 2009 en artikkel i The Lancet om bortkastet forskning. I artikkelen estimerte de at 85 % av helseforskningen er "avoidably wasted". Årsaken ligger i at det finnes et avvik mellom hva brukere og forskere ønsket forskning på, og at forskere i for liten grad gjør rede for den tilgjengelige forskningen når de underbygger behovet for sin egen forskning.

        Behovsidentifisert forskning, som inkluderer både brukermedvirkning og systematiske søk etter kunnskapshull, er dermed et virkemiddel for å bidra til at grunnlaget for forskningen i større grad er relevant for brukere og samfunn og at forskningsspørsmålet ikke allerede er besvart i tidligere forskning. 

      • Hvordan?

        Det er utviklet flere metoder for brukermedvirkning i prosessen for å komme frem til hva det bør forskes på, og som på en god måte ivaretar samspill mellom brukere, forskere og beslutningstakere. I Storbritannia har eksempelvis James Lind Alliance utviklet en systematisk metode for identifisering av hittil ubesvarte forskningsspørsmål med utgangspunkt i brukernes behov.

        1. Brukernes behov kan identifiseres på ulike måter, men kjennetegnes av prosesser der brukere/stakeholders (pasienter, pårørende, helsearbeidere) skal foreslå, diskutere, prioritere og enes om spørsmål de mener er viktig at forskningen belyser eller besvarer.
        2. Dokumenterte kunnskapshull identifiseres best gjennom systematiske søk som ved å samle, vurdere og sammenstille all tilgjengelig forskning om en bestemt problemstilling, kan fastslå om det mangler forskning, samt hvilke spørsmål som bør belyses.

        Resultatet av slike prosesser kan benyttes som et utgangspunkt for å veilede forskere og forskningsinstitusjoner i hva det bør forskes på. I Brobyggerprosjektet gjennomfører stipendiatene og deres veiledere egne prosesser for å identifisere kunnskapshull innenfor sitt tema, og dette utgjør grunnlaget for deres videre forskningsarbeid. Disse prosessene kan også identifisere såkalte "unknown knowns", altså forskningsspørsmål som det allerede finnes svar på basert på den forskningen som allerede er gjort. Slike "unknown knows" kan bringes tilbake til praksisfeltet og der kan man vurdere om det skal påvirke eller implementeres i den daglige håndteringen av pasienter og brukere. Stipendiatene har, med sine delte stillinger, en nøkkelposisjon for å få til en slik toveis kunnskapsoverføring mellom forskning og praksis.

      Bortkastet helseforskning. Hvem skal bestemme hva det skal forskes på? (kronikk, Dagsavisen)