Prosjektet forsker på fosterovervåkning ved fødsler hos friske kvinner med lav risiko for komplikasjoner.
Det er to doktorgradsprosjekter i LISTEN.
Målet med fosterovervåking under fødselen er å oppdage fostre som er utsatt for surstoffmangel, slik at fødselshjelperne kan gripe inn i tide og forhindre skade hos barnet.
Norske og internasjonale retningslinjer anbefaler at friske kvinner med ukompliserte svangerskap (lav risiko) overvåkes med intermitterende auskultasjon. Hos kvinner med risikofaktorer anbefales kontinuerlig elektronisk overvåking.
Ved intermitterende auskultasjon lytter jordmor på hjerterytmen til fosteret periodevis under fødselen, vanligvis hvert 15.-30. minutt. Intermitterende auskultasjon gjøres med jordmorstetoskop eller håndholdt doppler-utstyr.
Gjennom behovsidentifisert forskning («Needs-Led Research»), kartlegging av eksisterende forskning og praksis, og en systematisk «scoping review» har vi identifisert problemstillinger som er relevante for brukerne, og som tetter kunnskapshull innen emnet.
Overordnet mål for LISTEN-prosjektet er å bidra til mer kunnskap om fosterovervåking ved lavrisikofødsler, og derved legge forhold til rette for en mer kunnskapsbasert praksis.
-
Prosjektdeltakere
Laster inn ... -
Mer om prosjektet
Formålet med fosterovervåking under fødselen er å finne de som er utsatt for surstoffmangel, slik at fødselshjelperne kan gripe inn før det oppstår skade hos barnet. Både norske og internasjonale retningslinjer anbefaler intermitterende auskultasjon (IA) hos lavrisikofødende, og kontinuerlig overvåking med CTG hos risikofødende.
IA innebærer å lytte på og telle fosterhjertelyden med jevne mellomrom, vanligvis hvert 15. til 30. minutt. Man bruker vanligvis et jordmorstetoskop eller håndholdt dopplerutstyr for å lytte.
Oppsummering av tidligere forskning viser at CTG-overvåking gir en økt risiko for keisersnitt, tang- og vakuumforløsninger sammenliknet med IA. CTG gir en redusert risiko for nyfødtkramper hos barnet, men det er ikke funnet forskjeller i andel barn som dør under eller etter fødselen, får cerebral parese, eller andre tilstander hos barnet.
Til tross for kunnskapsgrunnlaget og anbefalinger om å bruke IA, blir CTG-overvåking ofte brukt hos lavrisikofødende. Dette betyr at kunnskaper og ferdigheter i å utføre IA blir mindre blant jordmødre og leger. Dette gjelder spesielt bruk av jordmorstetoskopet.
Gjennom blant annet å følge prinsippene for behovsidentifisert forskning («Needs Led Research»), har vi funnet problemstillinger som er relevante for brukerne, og som tetter kunnskapshull.
Vi har gjort en omfattende «systematic scoping review» om IA, kartlagt retningslinjer og praksis i norske fødeavdelinger, hatt gruppediskusjoner med brukere (kvinner, jordmødre og leger) og samlet inn data gjennom en spørreundersøkelse til brukerne.
LISTEN er delt inn i to ph.d.-prosjekter, med kandidatene Kristin Jerve Aanstad og Christina Hernandez Engelhart. Det overordnete målet er å frambringe kunnskap om fosterovervåking under fødselen til lavrisikofødende, samt å fremme kunnskapsbasert praksis.
Spesifikke studiespørsmål for Aanstad
- Undersøke og kartlegge ulike metoder for fosterovervåking under fødsel i Norge i perioden 2019–2020. Vi vil også undersøke om det er variasjoner med hensyn til type fødeenhet, region og kvinnens risikostatus.
- Undersøke trender i andelen kvinner som blir vurdert som lavrisikofødende, og som derved kan overvåkes med IA, gjennom en 20-årsperiode.
- Undersøke og avdekke faktorer som fremmer og hemmer fosterovervåking med IA blant jordmødre.
Spesifikke studiespørsmål for Engelhart
- Gjøre en systematisk oversikt for å undersøke reliabilitet og enighet i tolking av funn ved fosterovervåking under fødselen.
- Undersøke reliabilitet og grad av enighet i tolking av fosterlyden hørt gjennom håndholdt dopplerutstyr.
- Utforske praksis, ferdigheter og erfaringer hos jordmødre som er vant til å bruke jordmorstetoskopet ved fosterovervåking under fødselen.
-
Brobyggersatsingen
Brobyggersatsingen ved Fakultet for helsevitenskap skal knytte forskning, utdanning og klinisk praksis tettere sammen. Ved å identifisere behovene hos brukerne skal vi sikre at forskning og utdanning er relevant og samfunnsnyttig.
