Jordmødre lytter fortsatt på hjertet med dette stetoskopet

Christina Hernandez Engelhart bruker selv jordmorstetoskopet innimellom når hun jobber som jordmor på Ullevål sykehus

Jordmorstetoskopet er et trerør som plasseres på magen til den gravide kvinnen, rett over det området hvor hjerteslagene til barnet kan høres best. Med det kan jordmoren høre på barnets hjerte om alt er bra eller ikke. Hvis du ikke treffer riktig, høres bare suselyder, og noen ganger høres mors puls.

– Faste og regelmessige slag betyr at barnet har det bra. Langsomme eller veldig raske hjerteslag kan bety at barnet er stresset. Jordmoren kan også høre det i klangen, forklarer stipendiat Christina Hernandez Engelhart, som står bak en ny studie om bruken av jordmorstetoskopet.

Jordmorstetoskopet har vært brukt av fødselshjelpere i over hundre år og er fremdeles i bruk. Faktisk har det ikke vært store endringer på designet siden 1895 da jordmorstetoskopet ble oppfunnet av franske Adolphe Pinard.

Det har et design som gjør at det leder lyden på en utmerket måte. En annen fordel er at det er billig, miljøvennlig, går nesten aldri i stykker og trenger derved ikke å repareres. Det er heller ikke avhengig av batterier eller strøm. Det finnes utformet i tre, plast og metall.

Med jordmorstetoskopet blir hjertelyden forsterket. Akkurat som med stetoskopet legene bruker.

– Sanser er viktig i jordmorfaget

I dag brukes jordmorstetoskopet ved rundt fem prosent av alle fødsler, og fagmiljøet er bekymret for at kunnskapen rundt bruken er på vei til å forsvinne.

Derfor forsker stipendiat Christina Hernandez Engelhart på bruken i doktoravhandlingen sin ved OsloMet. Hun kan fortelle at det er spesielt de mest erfarne jordmødrene som har god kunnskap i å bruke stetoskopet.

Engelhart har intervjuet 21 av dem i studien sin og fant ut at den lange erfaringen var det som gjorde jordmødrene trygge på instrumentet.

Jordmorstetoskopet gir dem mer informasjon enn kun hjertelyden, og de er nære kvinnene når de bruker det. Dette trakk jordmødrene i studien frem som det positive.

– Ved at du er så nær kvinnen når du lytter, får du tatt på huden hennes. Du kan kjenne om hun er svett og har feber, og du kjenner på riene med hånden. Du kan også, ved at du underveis i fødselen må lenger ned på magen for å finne den sterkeste hjertelyden, vurdere hvordan barnet roterer og nærmer seg utgangen i løpet av fødselen, sier hun, og legger til at sanser er veldig viktig i jordmorfaget.

– Vi trenger å bruke oss selv og ikke gi teknologien for mye plass.

Portrett av Christina Hernandez Engelhart

Stipendiat Christina Hernandez Engelhart står bak en ny studie ved OsloMet om bruken av jordmorstetoskopet. Foto: Sonja Balci

Trerøret gir en ekte lyd

En annen ting som er spesielt, er at med jordmorstetoskopet hører du lyden direkte. Det gjør du ikke med Doppler, som er alternativet. Doppler er et ultralydapparat med et lite display og bruker ultralyd for å gi en simulering av hjertelyden.

– Jeg opplever at når du bruker tekniske apparater, er det ofte teknikken som kommer i sentrum. Vi ser mye på skjermen istedenfor å se på det viktigste i rommet, som er kvinnen. Det er en av ulempene med teknologi.

– Jordmorstetoskopet bruker du derimot der og da, og så henter du den frem igjen om femten minutter. Til forsterovervåkning skal den bare brukes på friske kvinner som føder rundt termin, sier Engelhart.

Hun forklarer at ferdigheter kommer med erfaring. Når man har hørt tusenvis av friske hjertelyder, mener jordmødrene i studien at man kan høre hvis det er en lyd som skiller seg ut.

– Lyden er karakteristisk. Dersom fosteret ikke har det bra under fødselen, kan jordmødre høre det på lyden at fosteret ikke har det bra. 

Tror jordmorstetoskopet vil forsvinne

Christina Hernandez Engelhart synes et interessant funn i studien er at jordmødrene ikke hadde en god definisjon på hva en bra fosterlyd er. De brukte blant annet musikk for å forklare, hvor jordmødrene gjenga hjertelyden som en takt.

Ingen av jordmødrene i studien kunne definere hjertelyden helt konkret. Likevel sa alle at de kunne høre på lyden om babyen var frisk eller ikke.

– Dette forteller oss at det ikke finnes en bra beskrivelse på hvordan en god fosterlyd høres gjennom et stetoskop. Så vidt vi forskerne i denne studien vet, finnes det ingen nedskrevet definisjon på hva en god og dårlig fosterlyd er, men er kunnskap basert på erfaring knyttet til den enkelte jordmor. Dette er kunnskap du bygger opp over tid og ikke noe du lærer i løpet av en uke i praksis.

Engelhart tror at jordmorstetoskopet kommer til å forsvinne over tid, fordi det ikke er et teknisk instrument og det er lettere å lytte med en Doppler. Hun har blandede tanker rundt det.

– Jordmorstetoskopet er et instrument som bare er knyttet til graviditet og fødsel, og det er et symbol for jordmødre, akkurat som det medisinske stetoskopet er symbolet for leger. I tillegg mente jordmødrene i studien vår at bruken av et slik ikke-teknisk instrument gir en ekstra ro og nærhet til kvinner i fødsel, som de fødende nyter godt av.

– Men som med resten av helsevesenet og samfunnet ellers, er det teknologi som overtar mer og mer. Vi vil fortsatt kunne overvåke fosteret godt med teknologi, men vi mister erfaringsbasert jordmorkunnskap som er bygget opp i over 140 år. Det var derfor vi gjorde denne studien nå, før all kunnskap kan forsvinne helt, sier Engelhart.

Referanse

Christina Hernandez Engelhart, Anne Britt Vika Nilsen, Aase Serine Devold Pay, Robyn Maude, Anne Kaasen, Ellen Blix (2022): Practice, skills and experience with the Pinard stethoscope for intrapartum Foetal monitoring: Focus group interviews with Norwegian midwives (www.sciencedirect.com). Midwifery, Volume 108, 2022, 103288, ISSN 0266-6138.

Kvalitetskrav til fødselshjelperne

I 2010 publiserte Helsedirektoratet veilederen "Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav til fødselsomsorgen". I veilederen står det at fødselshjelperne skal kunne bruke jordmorstetoskopet.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjonsbilde av en mor som holder sitt nyfødte barn på brystet.
Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorg

En ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde.

Frokosttallerken
Gravide og ammande i Noreg får i seg for lite jod

Heile åtte av ti gravide et for lite mat med jod, viser ny studie frå OsloMet.

Portrett Ellen Blix.
Stadig færre føder naturleg

– Det har aldri vore tryggare å føda, likevel verkar stadig fleire kvinner bekymra for det, seier OsloMet-professor Ellen Blix.

Ansikt av et nyfødt barn delvis dekket av dyne
Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?

OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 23.03.2022
Sist oppdatert: 23.03.2022
Tekst: Sonja Balci
Foto: Sonja Balci