Viser: 12 av 897 artikler
Prosjekter som skal gjøre byen bedre stopper ofte ikke på grunn av ideene. De stopper fordi mennesker og systemer sliter med å endre seg.
Augnebryn som blir løfta, blikk som blir veksla og ei veksande misnøye. Motstand mot arbeidsinkludering kan ha mange former.
Svært få personar med innvandrarforeldre flyttar frå Noreg, viser den første grundige kartlegginga av temaet. – Eigne ambisjonar er ei vel så viktig drivkraft for å flytte som opphavet til foreldra, seier forskar.
Dei fleste arbeidstakarar gjer det for at jobben skal sjå meir interessant ut.
Regulering av markedsføring virker, men det har ikke blitt lettere for forbrukerne å ta bærekraftige valg når de handler klær og kosmetikk.
Når éin lærar har for mange elevar i kunst- og handverksfag, får det konsekvensar. Når gruppene blir for store, blir det mindre bruk av spesialrom, enklare oppgåver og mindre utforsking, ifølgje ny forsking.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?
– Når digital tilkobling gjør det mulig å jobbe fra skiheiser og fjelltopper, både i og utenom arbeidstid, må man snakke åpent om forventninger, sier forsker Wendy Nilsen.
Masterutdanning gir barnehagelærarar ei djupare forståing av pedagogikken i barnehagen, viser avhandling. Men barnehageeigarar har ikkje alltid høve til å ta i bruk kompetansen deira.
Forsking viser at det er betrakteleg fleire som fullfører høgare utdanning i Danmark enn i Noreg.
Mange sier at innholdet i seksualitetsundervisningen på skolen ikke samsvarer med tingene de lurer på. Det kan gjøre kropp og seksualitet vanskelig.
Innvandrere med nedsatt arbeidsevne blir oftere avhengig av sosialhjelp over lengre perioder. Dette gir en uforutsigbar økonomisk situasjon, lite å leve for, og dårligere muligheter til å komme i arbeid.
