– Flere praksiskandidater opplever usikkerhet når de møter faglærte kolleger, forteller Arnfinn Gilberg, universitetslektor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet.
– Usikkerheten bunner ofte i at de selv mangler formell utdanning.
Han har nettopp levert inn sin doktorgradsavhandling om voksne som tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Disse er typisk voksne med solid arbeidserfaring, og mange har ikke tidligere fullført videregående skole.
I avhandlingen undersøker Gilberg hvordan voksne praksiskandidater utvikler yrkeskompetanse gjennom arbeid. Han har sett på hvordan de opplever forholdet mellom egen kompetanse, tilhørighet til yrket og kravene på veien mot fagbrev.
– Mye må læres på arbeidsplassen
I en nylig studie intervjuet Gilberg 29 personer som var oppmeldt til, eller nylig hadde avlagt fagprøven som renholdsoperatør, yrkessjåfør og helsefagarbeider gjennom praksiskandidatordningen.
Sammen med forskerkolleger ville han finne ut hvordan voksne i denne ordningen bruker refleksjon på arbeidsplassen, og hva det betyr for deres læring.
– Vi ser at refleksjon over arbeidsoppgavene er viktig for å gi denne gruppen faglig trygghet på arbeidsplassen, forteller Gilberg.
Refleksjon betyr i denne sammenhengen en tankemessig bearbeiding som bidrar til at erfaringer kan gjøres om til kunnskap. Det kan være en individuell prosess, men man reflekterer gjerne enda bedre når man diskuterer med en kollega, påpeker han.
Et eksempel kan være en pleieassistent på et sykehjem som etter tre opplæringsvakter, er forventet å bidra på linje med andre arbeidstakere.
– Da er det mye som må læres på arbeidsplassen. Refleksjon gjør det lettere å forstå og justere hvordan man utfører arbeidsoppgavene, og bli tryggere i faget.
Arbeidsgivere kan legge til rette for refleksjon som bidrar til faglig trygghet. Først og fremst ved å sørge for at praksiskandidatene har noen å snakke med, enten i kaffepauser eller i mer formelle møter.– Arnfinn Gilberg, universitetslektor ved OsloMet
Bearbeider krevende situasjoner
Forskerne peker på at refleksjon særlig brukes til å bearbeide krevende situasjoner med pasienter, brukere eller kunder.
For yrkessjåfører kunne eksempler på slike situasjoner være ungdom som trykket på stopp-knappen uten å gå av, foreldre som ikke sikret barna sine i bussen, og kunder som nektet å vise gyldig billett.
– Refleksjon hjelper sjåførene med å bearbeide situasjonene, og kanskje også kjenne på at de ikke er alene, siden kolleger også har møtt lignende situasjoner. De kan også få tips til hvordan man kan løse lignende situasjoner i framtiden, sier Gilberg.
Refleksjonen kunne også skje sammen med brukere eller pasienter.
Dette beskrev “Magnus”, som jobbet med forvaringsdømte pasienter ved et sykehus, og nylig hadde tatt fagbrev:
“Men jeg snakker også med pasienten for å høre hvordan pasienten opplevde situasjonen, eller hvordan pasienten mener at jeg skulle gjort ting annerledes. Hvordan skulle vi ha møttes på en måte som hadde fungert for oss begge?”
Får ikke samme tilgang til faglige samtaler
Gilberg og kollegene fant også eksempler på organisatoriske og sosiale forhold som kan hemme refleksjon. Det kunne handle om å bli holdt utenfor kollegafellesskapet.
– Noen av informantene innen helsearbeiderfaget opplevde å ikke bli like mye involvert eller lyttet til som kolleger med fagbrev eller høyere utdanning som sosionomer og sykepleiere, sier Gilberg.
For eksempel uttrykte den erfarne miljøarbeideren “Ida” følgende:
“Det er vi som gjør miljøarbeidet inne hos beboerne. Men det er jo ikke vi som er med på møtene.”
Det var også noen informanter som ekskluderte seg selv fra å reflektere med kolleger. Dette kunne være et resultat av faglig eller språklig usikkerhet, ved at man for eksempel var redd for å si noe feil eller bruke feil begrep.
Tre tips til arbeidsgivere
Gilberg har tre klare anbefalinger til arbeidsgivere som har ansatte som tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen.
- La refleksjon få en plass i arbeidshverdagen. Gjerne gjennom korte, faste økter før, under og etter arbeidet. Dette er særlig viktig i forkant av oppgaver med høy risiko.
- Gi likeverdig tilgang til slike refleksjonsøkter for alle ansatte.
- Sørg for at innsikt fra refleksjon fører til konkrete forbedringer av rutiner og kvalitet på arbeidet.
– Arbeidsgivere kan legge til rette for refleksjon som bidrar til faglig trygghet. Først og fremst ved å sørge for at praksiskandidatene har noen å snakke med, enten i kaffepauser eller i mer formelle møter.
Referanse
Gilberg, A, Schmid, E. & Andersson, P. (2026). Faglig trygghet gjennom refleksjon på arbeidsplassen: En kvalitativ studie blant voksne som tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen (utdanningogpraksis.no). Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. Vol. 20.
