Målet om å få fleire i arbeid er på ingen måte nytt, men det har vist seg svært vanskeleg å få til i praksis. Det er derfor viktig at dei som arbeider i frontlinja i velferdsstaten har ei historisk og institusjonell forståing av kvifor det er vanskeleg.
– Vi argumenterer for at dei som «gjer» arbeidsinkludering og inntektssikring må ha evne til å skildre, analysere og evaluere det dei gjer, seier forfattarane.
Forfattarane meiner det trengst ei felles referanseramme for det skjønnet dei av nødvend må utøve. Dette er viktig for å kunne grunngi handlingane.
– Dei siste tjue åra har vi snakka om «arbeidsinkludering», mens «attføring» var det sentrale omgrepet på 1950-60-talet. Kvifor dukkar nye omgrep opp til å beskrive «det same», eller er det noko som er nytt og annleis no – kva i tilfellet? spør forfattarane.
Vi argumenterer for at dei som «gjer» arbeidsinkludering og inntektssikring ikkje berre treng ferdigheiter til å handle, dei må også ha evne til å skildre, analysere og evaluere det dei gjer.– Forfattarane av boka: Lars Inge Terum, professor emeritus ved Senter for profesjonsforsking og Heidi Moen Gjersøe, professor ved VID vitskaplege høgskole og Kompetansesenter for arbeidsinkludering KAI.
Arbeidsinkludering føreset inntektssikring
Forfattarane understrekar at arbeidsinkludering ikkje kan forståast uavhengig av inntektssikring. Inntektssikring tyder ordningar eller tiltak som skal sørgje for at du framleis har ei inntekt dersom du mistar eller får redusert arbeidsinntekt. Døme er sjukepengar, dagpengar eller uføretrygd.
– Ikkje berre er det slik at dei som skal inkluderast i arbeid, som regel lever på ulike former for inntektssikring. Det er også to ulike delar av velferdsstaten som står i eit spenningsfylt forhold til kvarandre, som det er viktig å utforske, seier Terum.
Denne spenninga handlar blant anna om korleis arbeidsevne blir forstått.
– Det som er felles, er at merksemda blir retta mot arbeidsevne. Samtidig er perspektiva ulike: Inntektssikringa er primært opptatt av om arbeidsevna er sett ned, mens arbeidsinkluderinga legg mest vekt på «restarbeidsevne», meiner professoren.
Ulik problemforståing gir ulike tiltak
Forfattarane peikar på at kva som blir oppfatta som problemet, har mykje å seie for kva tiltak som blir valde.
– Ein fare er at problemforståinga blir tatt for gitt. Då risikerer vi også at tiltaka blir tatte for gitt – sjølv om dei ikkje nødvendigvis treffer det eigentlege problemet, seier Gjersøe.
Feil problemforståing kan til dømes føre til at ein tilbyr kurs til ein person som eigentleg treng helsehjelp.
Eit bidrag til felles ramme og språk
Boka «Fleire i jobb, færre på trygd» er retta mot studentar i helse- og sosialarbeidarutdanningane.
– Ut frå dei nasjonale retningslinjene skal studentane no ha undervisning i arbeidsinkludering, seier Heidi Moen Gjersøe, som er den eine forfattaren.
Boka har også tilsett i Nav som målgruppe.
– Nav rekrutterer medarbeidarar frå mange utdanningar. Boka kan vere eit bidrag til å utvikle ei felles ramme og eit felles språk, legg Lars Inge Terum til, som er den andre forfattaren.
Arbeidsinkludering og inntektssikring er grunnleggande tema i samfunnsdebatten, så boka kan derfor vere interessant for alle som er opptatte av utfordringane for velferdsstaten.
Etterlyser meir kunnskap
Forfattarane meiner det trengst meir kunnskap om samanhengen mellom fleire i arbeid og færre på trygd.
– Det er openbert at kunnskapen om kva som bidrar til at å få fleire i arbeid, er avgrensa, at denne typen kunnskap er krevjande å utvikle. Arbeidsinkludering blir påverka av eit komplekst samspel mellom individuelle, strukturelle og institusjonelle forhold, og effektane av tiltak er ofte kontekstavhengige og vanskelege å måle. Dette inneber likevel ikkje at ambisjonen om kunnskapsutvikling bør oppgivast, men snarare at det er behov for systematisk utprøving, evaluering og kritisk refleksjon i praksisfeltet, avsluttar forfattarane.
Referanser
Gjersøe, H. M., & Terum, L. I. (2026). Flere i jobb, færre på trygd? Arbeidsinkludering i velferdsstatens frontlinje. Universitetsforlaget.
