– Dette er bekymringsverdig, sier Magne Bråthen som har ledet prosjektet. Bråthen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og tilknyttet Nettverk for inntektssikring ved Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI).
Konsekvensen er at mange blir avhengige av økonomisk sosialhjelp, som gir lav og uforutsigbar inntekt over lengre perioder. Andre får kvalifiseringsstønad gjennom kvalifiseringsprogrammet.
Det å motta sosialhjelp over lengre perioder gir en uforutsigbar økonomisk situasjon og lite å leve for. Mange av familiene til de det gjelder, havner under det SSB definerer som fattigdomsgrensen. Dette påvirker barna i disse familiene. I tillegg har det konsekvenser for mulighetene å komme i arbeid.– Magne Bråthen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og tilknyttet Nettverk for inntektssikring ved Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI).
Ønsket oversikt over inntektssikring
Bakgrunnen for studien er at Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ønsket mer kunnskap om situasjonen til personer registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne, men som ikke mottar AAP eller uføretrygd og heller ikke har tilknytning til arbeidslivet.
– Målet var blant annet å få en helhetlig oversikt over hvordan disse menneskene faktisk forsørger seg, sier Bråthen.
Forskerne fant at dette i all hovedsak gjelder unge som ikke oppfylte vilkårene til de to folketrygdytelsene, personer med lav utdanning og personer med innvandrerbakgrunn. Den største gruppen var innvandrere.
Hvorfor får de ikke helserelaterte ytelser?
Forskerne understreker at det å bli klassifisert med nedsatt arbeidsevne i Nav ikke alltid skyldes helseutfordringer. For de med innvandrerbakgrunn kan språkbarrierer, og manglende kompetanse, være årsaken til behovet for lengre og tett oppfølging fra Nav. Dermed oppfylles heller ikke vilkårene for å få innvilget de to ytelsene.
Samtidig viser imidlertid analysene at selv når det foreligger helseproblemer, er sannsynligheten for å få AAP betydelig lavere for innvandrere enn andre grupper.
Språkproblemer og lite kjennskap til helsesystemet kan gjøre det vanskelig å få tilgang til helsetjenester og dermed nødvendig dokumentasjon.
– Dette gjør det krevende for Nav å vurdere om arbeidsevnen faktisk er nedsatt med 50 prosent, som er et hovedvilkår for å få AAP, sier Bråthen.
Systemet er nesten umulig å forstå
I studien kommer det frem at informantene fra Nav anerkjenner at kravet om kunnskap om regelverk, rettigheter, søknadsprosesser og tekniske løsninger for å få innvilget AAP er stort.
Systemet bygger på en forutsetning om at brukeren selv er aktiv, informert og i stand til å etterspørre rettigheter og navigere i et komplekst forvaltningsapparat.
Dette kan være særlig krevende for personer med begrensede norskkunnskaper, lav digital kompetanse og lite erfaring med å forholde seg til offentlige systemer.
Det blir tydeligere og tydeligere jo mer helhetlig vi klarer å jobbe i Nav – jo tydeligere ser jeg at vi bruker veldig mye tid på «systemene» og det er veldig vanskelig å forstå for folk utenfor – det er nesten umulig, selv folk inni systemet synes det er vanskelig å forstå.– Nav-informant
Lite kontakt med psykisk helsevern
Studien viser også at innvandrere med nedsatt arbeidsevne og uten helserelaterte ytelser i mindre grad har vært i kontakt med helsetjenestene. Dette gjelder særlig psykisk helse.
– Det indikerer at mange kan ha helseutfordringer, men likevel ikke nå fram til helsetjenestene, sier Bråthen.
Ulike forståelser av psykisk helse, språkbarrierer og lav digital kompetanse gjør det vanskelig å oppsøke behandling og å forstå Navs dokumentasjonskrav.
– Dette viser behov for større bevissthet om helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper, særlig flyktninger, sier han.
Nav-ansatte etterlyser også mer kunnskap om migrasjonshelse.
Dagens inntektssikringssystem strekker ikke til
Forskerne anbefaler tiltak som kan sikre lik tilgang til helserelaterte ytelser, blant annet bedre tilgjengelighet i helsetjenestene, mer støtte i søknadsprosesser og økt kompetanse om migrasjonshelse i Nav.
I tillegg peker studien på at dagens inntektssikringssystem kan være utilstrekkelig for dem som står uten AAP, uføretrygd eller lønnsinntekt.
– For å sikre nødvendig livsopphold må både tilgangen til og nivået på de kommunale ytelsene styrkes.
En anbefaling er å bruke kvalifiseringsprogrammet i større grad for innvandrere med nedsatt arbeidsevne.
– Programmet gir en mer forutsigbar inntekt og sikrer arbeidsrettet oppfølging. I tillegg er det helt nødvendig med en gjennomgang av satsene for sosialhjelp, sier Bråthen.
